The Battle of Stamford Bridge took place at the village of Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire in England on 25 September 1066. This was shortly after an invading Norwegian army under King Harald Hardråde defeated the army of the northern earls Edwin of Mercia and Morcar of Northumbria at the Battle of Fulford two miles south of York.

PropertyValue
dbpedia-owl:Event/date
  • 1066-09-25 (xsd:date)
dbpedia-owl:MilitaryConflict/causalties
  • Unknown, around 2,200
dbpedia-owl:MilitaryConflict/combatant
  • Anglo-Saxon England
    the Thingmen
  • Norwegians
    Northumbrian rebels
    Scots
dbpedia-owl:MilitaryConflict/commander
dbpedia-owl:MilitaryConflict/partOf
dbpedia-owl:MilitaryConflict/place
dbpedia-owl:MilitaryConflict/result
  • Decisive Anglo-Saxon victory
dbpedia-owl:MilitaryConflict/strength
  • Around 7,000
  • Around 7,500
dbpedia-owl:causalties
  • Unknown, around 2,200
dbpedia-owl:combatant
  • Anglo-Saxon England
    the Thingmen
  • Norwegians
    Northumbrian rebels
    Scots
dbpedia-owl:commander
dbpedia-owl:date
  • 1066-09-25 (xsd:date)
dbpedia-owl:partOf
dbpedia-owl:place
dbpedia-owl:result
  • Decisive Anglo-Saxon victory
dbpedia-owl:strength
  • Around 7,000
  • Around 7,500
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The Battle of Stamford Bridge took place at the village of Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire in England on 25 September 1066. This was shortly after an invading Norwegian army under King Harald Hardråde defeated the army of the northern earls Edwin of Mercia and Morcar of Northumbria at the Battle of Fulford two miles south of York. After a lengthy forced march up to Stamford Bridge that took place in just four days, King Harold Godwinson of England caught Harald's force by surprise, which meant that the soldiers were unarmoured. After a stubborn battle, the majority of the Norwegians were killed along with Harald Hardråde and Earl Tostig, Harold's brother. Although Harold repelled the Norwegian invaders, his victory was short-lived: he was defeated and killed at Hastings less than three weeks later. It can be said it was the final fall of the "Vikings".
  • Die Schlacht von Stamford Bridge setzte einen Schlusspunkt unter die Ansprüche der Norweger in England. Sie fand am 25. September 1066 bei der Kleinstadt Stamford Bridge (in East Riding of Yorkshire, etwa 12 Kilometer nordöstlich von York) statt, kurz nachdem das Heer des norwegischen Königs Harald Hardråde drei Kilometer südlich von York Truppen aus dem Norden Englands bezwungen hatte. Der englische König Harald Godwinson trat ihm dann nach einem Gewaltmarsch mit seiner Armee gegenüber. Nach ergebnislosen Verhandlungen begann die Schlacht, die sich nach dem Bericht der Heimskringla-Saga den ganzen Tag über ausgeglichen gestaltete, bis Harald Hardråde bei einem Angriff von einem Pfeil direkt in den Hals getroffen wurde und fiel. Darauf bot Harald Godwinson seinem Bruder Tostig (der auf Seiten der Skandinavier gekämpft hatte) Frieden an. Doch dieser wies das Angebot zurück, da er sich auf die Verstärkung von den Schiffen der Norweger verließ. Doch nach einem weiteren harten Kampf, in dessen Verlauf Tostig fiel, setzten sich die Engländer durch, und nur wenige Norweger konnten in ihr Heimatland zurückkehren. Allerdings konnte Harald Godwinson sich nicht lange seines Sieges erfreuen: Nur knapp drei Wochen später wurde seine Armee am 14. Oktober in der Schlacht bei Hastings durch die Normannen unter Wilhelm dem Eroberer besiegt und er wurde getötet.
  • La batalla d'Stamford Bridge o batalla del pont d'Stamford, entre forces víkingues i anglosaxones, tingué lloc el dia 25 de setembre de 1066, unes setmanes abans de la Batalla de Hastings. Es considera que marcà el final de la presència víking a Anglaterra.
  • Bitva u Stamford Bridge se odehrála nedaleko vesnice Stamford Bridge v Yorkshire 25. září 1066, krátce poté co norská armáda pod vedením Haralda Hardrady porazila v bitvě u Fulfordu, asi tři kilometry na jih od Yorku, vojsko hrabat Edwina z Mercie a Morcara z Northumbrie. Po rychlém a dlouhém přesunu, který trval pouze čtyři dny, překvapilo vojsko Harolda Godwinsona Haraldovy vojáky neočekávaným útokem, což znamenalo, že Haraldovi muži neměli oblečenou válečnou zbroj. Po úporné bitvě byla většina norských vojáků, včetně samotného Haralda Hardrady a Tostiga Godwinsona (bratra Harlda Godwinsona), zabita. I když Harold odrazil vikinské nájezdníky, jeho vítězství mělo jen krátký život, protože byl o tři týdny později poražen a zabit v bitvě u Hastingsu.
  • La batalla del puente Stamford tuvo lugar en Inglaterra, el 25 de septiembre de 1066, poco después de que un ejército invasor vikingo procedente de Noruega, comandado por el rey Harald Hardråde, venciera al ejército de los condes del norte Edwin de Mercia y Morcar de Northumbria en la batalla de Fulford, dos millas al sur de York, y unas semanas antes de la Batalla de Hastings que inició la invasión normanda.
  • Stamfordin sillan taistelu käytiin 25. syyskuuta 1066 Englannin kuninkaan Harold Godwinsonin ja Norjan kuninkaan Harald Ankaran välillä. Godwinson yllätti Harald Ankaran tekemällä viisi päivää kestäneen pikamarssin Etelä-Englannista. Vaikka Godwinsonilla oli pienempi armeija hän onnistui kukistamaan norjalaiset. Harald Ankara kuoli taistelussa. Tarinan mukaan hän heitti kilpensä pois, otti kumpaankin käteensä miekan, syöksyi kohti vihollista – ja kaatui Godwinsonin sotureiden eteen saatuaan nuolen kurkkuunsa. 28. syyskuuta normannien herttua Vilhelm Valloittaja nousi maihin Etelä-Englannissa ja Godwinsonin oli marssittava takaisin väsyneen armeijansa kanssa kohdatakseen hänet. Godwinson kukistui 14. lokakuuta käydyssä Hastingsin taistelussa. Stamfordin sillan taistelu on usein määritelty viikinkiajan päätepisteeksi.
  • La bataille de Stamford Bridge en Angleterre (25 septembre 1066) est un épisode de la conquête de l'Angleterre. Elle précède la bataille de Hastings. Elle mit fin à l'ère viking en Angleterre.
  • La Battaglia di Stamford Bridge, dal nome di un villaggio dell'Inghilterra orientale, è spesso considerata come l'atto conclusivo dell'epoca vichinga in Inghilterra. Essa avvenne il 25 settembre 1066, pochi giorni dopo che un esercito invasore norvegese, guidato da re Harald Hardråde, sconfisse l'esercito dei conti del Nord Edwin di Mercia e Morcar di Northumbria alla Battaglia di Fulford, due miglia a sud della città di York. Re Harold II d'Inghilterra si scontrò con Harald con un suo esercito, prendendolo di sorpresa, disarmato e impreparato, dopo una marcia leggendaria, a tappe forzate, dalla parte meridionale del regno. Secondo la Cronaca anglosassone, Il ponte sullo Stamford (da cui prendeva il nome il villaggio) venne immediatamente occupato da un guerriero norvegese armato di ascia, senza armatura, che combatteva in modo furioso. Costui era di enorme statura e terrorizzò l'esercito inglese. Egli riuscì a tenere il ponte per circa un'ora, buttando di sotto tutti quelli che cercavano di passare, fino a che gli inglesi non riuscirono ad ucciderlo posizionando una piccola nave al di sotto del ponte e trafiggendolo con una lancia. Questo ritardo nell'ingaggiare battaglia diede ad Harald Hardråde sufficiente tempo per posizionare il suo esercito in formazione circolare su di un'altura, lasciando avvicinare gli inglesi che erano costretti a volgere le spalle al fiume. Dopo un'ostinata battaglia con ingenti perdite da ambo i lati (ma soprattutto dalla parte dei semi-disarmati norvegesi), Harald Hardråde e il fratello Tostig furono uccisi. I rinforzi arrivati servirono solo ad allungare la battaglia, che però infine si risolse a favore dell'esercito inglese, il cui re concesse una tregua ai sopravvissuti (guidati dal figlio di Harald Hardråde, Olaf) e li lasciò salpare dopo averli fatti giurare che non avrebbero mai più attaccato l'Inghilterra. Questo successo non era comunque destinato a durare. Poco più di due settimane dopo la battaglia, infatti, dopo aver condotto a tappe forzate il suo esercito dallo Yorkshire fino alla costa sud-orientale dell'Inghilterra, Harold II venne sconfitto e ucciso da un esercito normanno guidato da Guglielmo il Conquistatore, alla Battaglia di Hastings. È il 14 ottobre 1066 ed ha inizio la Conquista Normanna dell'Inghilterra. Nel villaggio di Stamford Bridge è stato eretto un monumento alla Battaglia.
  • スタンフォード・ブリッジの戦い（Battle of Stamford Bridge）は、ノルマン・コンクエストの直前の時期の、イングランドでの戦い。1066年9月25日に起こった。ハロルド・ゴドウィンソンが弟トスティに勝利した結果、トスティを支援したヴァイキング（ノルウェー人）はイングランドから追放された。 ハロルドはその直後、同年10月14日のヘースティングスの戦いで戦死し、ノルマン・コンクエストが始まった。
  • De Slag van Stamford Bridge tussen de Engelsen en Vikingen op 25 september 1066 nabij York betekende het einde van twee eeuwen Viking-aanwezigheid in Engeland.
  • Slaget ved Stamford bru i England kan bli sett på som et historisk skille hvor vikingtiden slutter. Det fant sted 25. september, 1066. Det begynte med at den norske kongen Harald Hardråde invaderte England og beseiret armeen til Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria i slaget ved Fulford, sør for byen York. Harald Godwinson hadde nettopp blitt konge av England, og måtte kjempe mot sin bror Toste Godwinson for å forsvare kongetittelen. Da broren dro utenlands reiste den engelske kongen sørover for å stå imot en invasjon, som ikke kom. Da han hadde ventet hele sommeren dro han tilbake til London hvor han fikk beskjed om at den forventede invasjonen hadde kommet, ikke fra sør, men fra nord. Toste hadde alliert seg med den norske kongen Harald Hardråde. De hadde gått i land på østkysten og hadde tatt Englands nest viktigste by: York. Harold Godwinson og mennene hans marsjerte 300 kilometer til fots med full rustning på underkant av en uke. Harald Hardråde og en mindre del av hans hær var ute og speidet. De var ikke utrustet for slag og var uforberedt på at hæren til den engelske kongen skulle komme så fort på dem. Fiendene møttes ved Stamford Bridge like utenfor York. Harold sendte bud til sin bror om at han kunne få jarleriket sitt tilbake hvis han overga seg, men Harald Hardråde skulle få seks fot av Englands jord eller kanskje syv siden han var større enn de fleste. Det budet ble ikke godt mottatt. I henhold til Den angelsaksiske krønike ble brua holdt av en norsk berserk bevæpnet med ei stor, dobbeltbladet øks. Denne nordmannen var av uvanlig størrelse, større enn norskekongen selv, vel over to meter, og han alene skremte den engelske hæren. Han hadde allerede spurt norskekongen om lov til å dø på broa alene, fordi han hadde innsett at kampen allerede var tapt. Imens hadde kongen fordel av å kunne stille opp hæren sin litt lenger borte i en mer strategisk posisjon. Han holdt broa i en time og slo unna enhver som forsøkte å passere ham inntil engelskmennene fikk buksert en liten båt under brua og drept nordmannen med et langt spyd nedenfra. Denne historien kan eventuelt regnes som en tilføydelse siden en eldre versjon av krøniken ikke nevnte denne nordmannen. Sannsynligvis er fortellingen ikke sann da lignende historier ble fortalt fra flere andre engelske slag. Snorre Sturlason nevner ikke denne hendelsen i Harald Hardrådes saga, noe som er hentydning om at det er en tvilsom vandrehistorie. De geografiske forholdene med en trang bru var formodentlig tilstrekkelig nok for nordmennene som kan ha hatt en forpost med vaktstyrke på veien. Denne forsinkelsen ga kong Harald tid nok til å samle sin hær i en sirkel høyt i terrenget slik at den engelske hæren måtte sloss i oppoverbakke med ryggen til elven. Etter en tung kamp med mange døde, spesielt for de dårlig utrustede nordmennene, falt kong Harald Hardråde og Toste. De norske forsterkningene klarte bare å forlenge slaget som til slutt endte med at nordmennene ble beseiret. Slaget ved Stamford bru er et av de lengste slagene i Norges historie og varte i flere omganger utover dagen mellom hærene. Kong Harold Godwinson aksepterte våpenhvile med de overlevende, inkludert kong Harald Hardrådes sønn Olav, og nordmennene fikk dra hjem mot at de sverget på at de aldri ville angripe England igjen. De overlevende fikk plass i 24 langskip. Vi vet ikke hvor mange som ble drept, men flere tusen var det nok. For historikerne har man i Norge sett på slaget som en markering av slutten på vikingtiden. Det var norske hærmenn og vikinger som herjet senere også, men tiden var nå en annen da den kristen middelalder også formet Norge. Maktforholdet mellom Norge og England tok en ny vending etter slaget. Norge hadde lenge plyndret og erobret deler av de britiske øyene. Etter kong Harald Hardrådes fall delte hans sønner Magnus og Olav Kyrre kongeriket Norge. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Tilnavnet fikk han blant for at hans regjering inngikk forlik med danske kongen og den konge i England. Harald Godwinson fikk dog ikke nyte seieren lenge for rett etter ble England invadert på nytt av normannere i syd. Den engelske hæren måtte atter marsjere hardt for å møte den nye motstanden i slaget ved Hastings. Slagdatoen 25. september 1066 er i henhold til den julianske kalenderen som var i bruk i middelalderen. Etter vår tids kalender ville slaget ha falt på den 1. oktober 1066. Slaget fant altså sted noe senere på høsten enn datoen 25. september gir inntrykk av.
  • Bitwa pod Stamford Bridge odbyła się 25 września 1066 r. , ok. 3 km. na południe od Yorku. Jest ona uważana za zamknięcie okresu wikińskiego panowania w Anglii. Gdy wojska norweskiego króla Haralda Hardraade w sile ok. 5.000 ludzi wylądowały w północnej Anglii, król angielski Harald Godwinson wyruszył mu naprzeciw. Celem Haralda Hardraade było opanowanie kraju i zjednoczenie ziem, które do 1035 r. pozostawały pod władaniem Kanuta Wielkiego. Zanim wojska angielskie dotarły na miejsce, Norwegowie zdobyli York i zwyciężyli oddziały lokalnych earlów w kilku potyczkach. Szybki marsz Anglików zapobiegł dalszym sukcesom najeźdźców. Pojawienie się wojsk Harolda zaskoczyło ich i zmusiło do stoczenia walnej bitwy. Armia angielska posiadała pewną przewagę liczebną: przeciw 5.000 Norwegów stanęło 6.000 - 9.000 Anglosasów. Wojska norweskie w bitwie pod Stamford Bridge poniosły druzgocącą klęskę: straciły ponad 4.500 zabitych (tj. 90% żołnierzy), w tym dowódcę - króla Haralda, który zginął trafiony strzałą w gardło. Spośród 300 drakkarów na jakich przypłynęli Norwegowie do kraju odpłynęło zaledwie 24; na obsadzenie tylko takiej liczby okrętów starczyło zdolnych do żeglugi ludzi. Straty po stronie angielskiej nie są znane, były one jednak wielokrotnie niższe niż po stronie norweskiej, gdyż tak duża liczba ofiar wśród Norwegów wynikła m. in. z powodu dobicia wielu rannych przez zwycięzców. Po tej bitwie nigdy już skandynawscy Normanowie nie najeżdżali Anglii. Król angielski Harold nie nacieszył się owocami swego świetnego zwycięstwa - zaraz po nim wyruszył przeciw kolejnemu najeźdźcy, który 29 września 1066 r. wylądował na południu kraju - Normanom francuskim pod wodzą Wilhelma Zdobywcy i niespełna 3 tygodnie później, 14 października 1066 r. zginął w przegranej bitwie pod Hastings.
  • A Batalha de Stamford Bridge, na Inglaterra, é considerada como o início da decadência dos Vikings na Grã-Bretanha. Teve lugar a 25 de Setembro de 1066, pouco depois do exército viking liderado por Haroldo Hardråde da Noruega ter invadido a Inglaterra e derrotado o exército dos nórdicos Edwin de Mércia e Morcar da Nortúmbria na Batalha de Fulford, duas milhas a sul de York.
  • Bătălia de la Stamford Bridge (lit. de la Podul Stamford) în Anglia este privită adesea ca un reper pentru sfârşitul Erei Vikinge în Marea Britanie. Bătălia a avut loc la 25 Septembrie 1066, la puţin timp după ce armata norvegiană invadatoare condusă de regele Harald al III-lea a învins armata seniorilor nordici Edwin de Mercia şi Morcar de Northumbria în Bătălia de la Fulford cu două mile la sud de York. Regele Harold Godwinson al Angliei l-a întâmpinat pe Harald cu propria sa armată, luându-l prin surprindere, cu războinicii fără armuri şi nepregătiţi după un marş forţat intrat în legendă şi care a străbătut regatul de la sud la nord. Conform Cronicii Anglo-Saxone (SA 1066), dar nemenţionată în versiunile precedente, la apariţia englezilor Podul de la Stamford a fost imediat ţinut de un berseker norvegian, înarmat cu o secure şi fără armură. Era vorba despre un războinic de statură impresionantă, mare chiar şi pe lângă Harald Hardrade (deci având peste 2 metrii). I-a inspăimântat pe englezi şi a ţinut podul o oră întragă ucigând pe oricine încerca să treacă. Până la urmă englezii l-au ucis cu lancea dintr-o barca poziţionată sub pod. Dar acest act de curaj solitar i-a dat regelui Harald al III-lea şi oamenilor săi destul timp să formeze un cerc pe un promotoriu forţându-i pe englezi să atace în urcare şi cu spatele la râu. După o bătălie încrâncenată cu pierderi de ambele părţi, dar devastatoare mai ales pentru norvegieni (lipsiţi fiind de zale), Harald Hardråde şi seniorul Tostig, fratele lui Harold Godwinson, au căzut amândoi. Venirea de întăriri norvegiene a prelungit bătălia dar nu i-a schimbat cursul. Infrângerea norvegienilor a fost decisivă. Regele Harold Godwinson a acceptat un acord cu supravieţuitorii, inclusiv cu fiul lui Hardråde, Olaf, şi le-a dat permisiunea să se întoarcă în Norvegia luând cu ei şi trupul regelui lor, după ce au jurat să nu mai atace Anglia niciodată. Dar deşi a câştigat o bătălie Harold Godwinson urma să piardă în scurt timp un război împreună cu propria viaţă. La doar două săptămâni după aceea la 14 Octombrie, după ce mărşăluise tocmai din Yorkshire, a fost înfrânt de normanzii ducelui William Cuceritorul, în Bătălia de la Hastings. Cucerirea normandă a Angliei începuse.
  • Битва при Стамфорд-Бридже — последнее сражение двухсотлетней истории вторжений скандинавских викингов в Англию. В битве при Стамфорд-Бридже войска норвежского короля Харальда Сурового были наголову разбиты англосаксонской армией короля Гарольда Годвинсона. Харальд был убит, а попытка норвежского завоевания Англии завершилась полным провалом.
  • Slaget vid Stamford Bridge har i England ofta ansetts markera slutet på vikingatiden. Det ägde rum den 25 september 1066 efter att den norske kungen Harald Hårdråde och dennes hird hade landstigit i England med 300 skepp och, några dagar tidigare, besegrat jarlarna Edwin av Mercia och Morcar av Northumbria, vid Gate Fulford strax söder om staden York. Kung Harald stupade i slaget vid Stamford Bridge på grund av en pil ögat i strid mot kung Harald Godwinson. Nitton dagar senare förlorade den sistnämnde själv sitt land och sitt liv i slaget vid Hastings.
dbpprop:caption
  • Painting by Norwegian artist Peter Nicolai Arbo (1831–1892).
dbpprop:casualties
  • Unknown, around 2,200
  • Unknown, around 7,000
dbpprop:combatant
dbpprop:commander
dbpprop:conflict
  • Battle of Stamford Bridge
dbpprop:date
  • Monday, September 25, 1066
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:partof
dbpprop:place
dbpprop:reference
dbpprop:result
  • Decisive Anglo-Saxon victory
dbpprop:strength
  • Around 7,000
  • Around 7,500
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:wordnet_type
rdf:type
rdfs:comment
  • The Battle of Stamford Bridge took place at the village of Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire in England on 25 September 1066. This was shortly after an invading Norwegian army under King Harald Hardråde defeated the army of the northern earls Edwin of Mercia and Morcar of Northumbria at the Battle of Fulford two miles south of York.
  • Die Schlacht von Stamford Bridge setzte einen Schlusspunkt unter die Ansprüche der Norweger in England. Sie fand am 25. September 1066 bei der Kleinstadt Stamford Bridge (in East Riding of Yorkshire, etwa 12 Kilometer nordöstlich von York) statt, kurz nachdem das Heer des norwegischen Königs Harald Hardråde drei Kilometer südlich von York Truppen aus dem Norden Englands bezwungen hatte. Der englische König Harald Godwinson trat ihm dann nach einem Gewaltmarsch mit seiner Armee gegenüber.
  • La batalla d'Stamford Bridge o batalla del pont d'Stamford, entre forces víkingues i anglosaxones, tingué lloc el dia 25 de setembre de 1066, unes setmanes abans de la Batalla de Hastings. Es considera que marcà el final de la presència víking a Anglaterra.
  • Bitva u Stamford Bridge se odehrála nedaleko vesnice Stamford Bridge v Yorkshire 25. září 1066, krátce poté co norská armáda pod vedením Haralda Hardrady porazila v bitvě u Fulfordu, asi tři kilometry na jih od Yorku, vojsko hrabat Edwina z Mercie a Morcara z Northumbrie.
  • La batalla del puente Stamford tuvo lugar en Inglaterra, el 25 de septiembre de 1066, poco después de que un ejército invasor vikingo procedente de Noruega, comandado por el rey Harald Hardråde, venciera al ejército de los condes del norte Edwin de Mercia y Morcar de Northumbria en la batalla de Fulford, dos millas al sur de York, y unas semanas antes de la Batalla de Hastings que inició la invasión normanda.
  • Stamfordin sillan taistelu käytiin 25. syyskuuta 1066 Englannin kuninkaan Harold Godwinsonin ja Norjan kuninkaan Harald Ankaran välillä. Godwinson yllätti Harald Ankaran tekemällä viisi päivää kestäneen pikamarssin Etelä-Englannista. Vaikka Godwinsonilla oli pienempi armeija hän onnistui kukistamaan norjalaiset. Harald Ankara kuoli taistelussa.
  • La bataille de Stamford Bridge en Angleterre (25 septembre 1066) est un épisode de la conquête de l'Angleterre. Elle précède la bataille de Hastings. Elle mit fin à l'ère viking en Angleterre.
  • La Battaglia di Stamford Bridge, dal nome di un villaggio dell'Inghilterra orientale, è spesso considerata come l'atto conclusivo dell'epoca vichinga in Inghilterra. Essa avvenne il 25 settembre 1066, pochi giorni dopo che un esercito invasore norvegese, guidato da re Harald Hardråde, sconfisse l'esercito dei conti del Nord Edwin di Mercia e Morcar di Northumbria alla Battaglia di Fulford, due miglia a sud della città di York.
  • De Slag van Stamford Bridge tussen de Engelsen en Vikingen op 25 september 1066 nabij York betekende het einde van twee eeuwen Viking-aanwezigheid in Engeland.
  • Slaget ved Stamford bru i England kan bli sett på som et historisk skille hvor vikingtiden slutter. Det fant sted 25. september, 1066. Det begynte med at den norske kongen Harald Hardråde invaderte England og beseiret armeen til Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria i slaget ved Fulford, sør for byen York. Harald Godwinson hadde nettopp blitt konge av England, og måtte kjempe mot sin bror Toste Godwinson for å forsvare kongetittelen.
  • Bitwa pod Stamford Bridge odbyła się 25 września 1066 r. , ok. 3 km. na południe od Yorku. Jest ona uważana za zamknięcie okresu wikińskiego panowania w Anglii. Gdy wojska norweskiego króla Haralda Hardraade w sile ok. 5.000 ludzi wylądowały w północnej Anglii, król angielski Harald Godwinson wyruszył mu naprzeciw. Celem Haralda Hardraade było opanowanie kraju i zjednoczenie ziem, które do 1035 r. pozostawały pod władaniem Kanuta Wielkiego.
  • A Batalha de Stamford Bridge, na Inglaterra, é considerada como o início da decadência dos Vikings na Grã-Bretanha. Teve lugar a 25 de Setembro de 1066, pouco depois do exército viking liderado por Haroldo Hardråde da Noruega ter invadido a Inglaterra e derrotado o exército dos nórdicos Edwin de Mércia e Morcar da Nortúmbria na Batalha de Fulford, duas milhas a sul de York.
  • Bătălia de la Stamford Bridge (lit. de la Podul Stamford) în Anglia este privită adesea ca un reper pentru sfârşitul Erei Vikinge în Marea Britanie. Bătălia a avut loc la 25 Septembrie 1066, la puţin timp după ce armata norvegiană invadatoare condusă de regele Harald al III-lea a învins armata seniorilor nordici Edwin de Mercia şi Morcar de Northumbria în Bătălia de la Fulford cu două mile la sud de York.
  • Битва при Стамфорд-Бридже — последнее сражение двухсотлетней истории вторжений скандинавских викингов в Англию. В битве при Стамфорд-Бридже войска норвежского короля Харальда Сурового были наголову разбиты англосаксонской армией короля Гарольда Годвинсона.
  • Slaget vid Stamford Bridge har i England ofta ansetts markera slutet på vikingatiden. Det ägde rum den 25 september 1066 efter att den norske kungen Harald Hårdråde och dennes hird hade landstigit i England med 300 skepp och, några dagar tidigare, besegrat jarlarna Edwin av Mercia och Morcar av Northumbria, vid Gate Fulford strax söder om staden York. Kung Harald stupade i slaget vid Stamford Bridge på grund av en pil ögat i strid mot kung Harald Godwinson.
rdfs:label
  • Battle of Stamford Bridge
  • Schlacht von Stamford Bridge
  • Batalla d'Stamford Bridge
  • Bitva u Stamford Bridge
  • Batalla del puente Stamford
  • Stamfordin sillan taistelu
  • Bataille de Stamford Bridge
  • Battaglia di Stamford Bridge
  • スタンフォード・ブリッジの戦い
  • Slag van Stamford Bridge
  • Slaget ved Stamford Bridge
  • Bitwa pod Stamford Bridge
  • Batalha de Stamford Bridge
  • Bătălia de la Stamford Bridge
  • Битва при Стамфорд-Бридже
  • Slaget vid Stamford Bridge
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Battle of Stamford Bridge
foaf:page
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of