| dbpprop:abstract
|
- Apostolic succession is the doctrine in some of the more ancient Christian communions that the succession of bishops, in uninterrupted lines, is historically traceable back to the original Twelve Apostles.
- Die apostolische Sukzession oder apostolische Nachfolge ist eine Selbstvergewisserung über die Treue der eigenen Kirche zur urchristlichen Tradition, die in einigen christlichen Konfessionen mit einer Aussage über kirchengeschichtliche Sachverhalte verbunden wird. Sie sieht die Kontinuität der Urkirche zur heutigen Kirche bzw. zur heutigen eigenen Konfessionskirche dadurch gewährleistet, dass eine Kette von Handauflegungen ausgehend von den Aposteln über viele Bischöfe vergangener Tage bis hin zu den heutigen Bischöfen angenommen wird. Soweit dies eine Aussage über tatsächlich stattgefundene Handlungen der Vergangenheit sein soll, ist sie natürlich der historischen Kritik zugänglich, das heißt, es kann gefragt werden, ob die Kette der Handauflegungen wirklich bis in die erste christliche Generation und bis zu den Aposteln zurückreicht oder nicht.
- Apoštolská posloupnost je teologický termín, jímž se rozumí návaznost, ve které každý katolický biskup je „následníkem“ dalších biskupů, kde toto „následnictví“ sahá až k apoštolům (proto apoštolská). Podle tohoto pojetí je křesťanská církev duchovní nástupkyní apoštolů. Různé křesťanské církve však tuto nauku vykládají různým způsobem.
- Dentro de la teología católica, la doctrina de la sucesión apostólica mantiene que el la Iglesia Católica es la sucesora y heredera espiritual de los apóstoles. De esta forma, la validez y la autoridad del ministerio ordenado (u orden sagrado) deriva de los apóstoles. Sin embargo, en la gran mayoría de las denominaciones no católicas esta doctrina es entendida de modo diferente.
- Apostolinen suksessio (myös sukkessio tai seuraanto) on joidenkin kristillisten kirkkojen oppi, jonka mukaan piispat, jotka ovat vihkineet nykyiset papit ja piispat, ovat itse saaneet vihkimyksensä aiemmilta piispoilta, jotka ovat saaneet vihkimyksensä aiemmilta piispoilta jne. , niin että vihkimysten ketju ulottuu alkukirkon apostoleihin saakka. Katolinen kirkko opettaa, että apostolit jättivät seuraajikseen piispat, jotta kirkossa säilyisi elävä evankeliumi. Apostolit myös antoivat piispoille opetusviran. Myös ortodoksinen kirkko katsoo piispojensa saaneen valtuutuksensa apostolisen suksession kautta, mikä säilyttää apostolisen opin muuttumattomana. Tämä on perusta sille, että kirkko kutsuu itseään ”ortodoksiseksi” eli ’oikeauskoiseksi’. Uskonpuhdistuksen jälkeenkin apostolinen suksessio säilyi muutamissa protestanttisissa kirkoissa, esimerkiksi Englannin anglikaanisessa ja Ruotsin luterilaisessa kirkossa. Ruotsissa se säilyi, koska Ruotsin ensimmäisen luterilaisen arkkipiispan Laurentius Petrin oli vihkinyt Västeråsin piispa Petrus Magni, joka oli vihitty katolisesti Roomassa 1524. Sen sijaan esimerkiksi Norjan ja Tanskan luterilaisissa kirkoissa apostolinen suksessio ei säilynyt. Suomen evankelis-luterilaisessa kirkossa apostolinen suksessio katkesi vuonna 1884, koska silloin kaikki piispat kuolivat samana vuonna ja uuden arkkipiispan T. T. Renvallin vihki professori A. F. Granfelt. Vuonna 1934 Ruotsin arkkipiispa ja eräs anglikaaninen piispa olivat kuitenkin mukana vihkimässä suomalaisen Aleksi Lehtosen piispaksi, joten tällä tavoin apostolisen suksession on katsottu tulleen palautetuksi Suomeenkin. Kirkon nykyisen käsityksen mukaan piispoilla on velvollisuus vaalia apostolisen suksession jatkuvuutta. Apostolista suksessiota on pidetty ennen kaikkea katolisena oppina, eikä sitä esimerkiksi Suomessa pidetä arvossa mekaanisesti pätevyysvaatimusehtona. Se ymmärretään kirkon yhteyttä ilmentävänä perinteenä, jota ei edellytetä evankeliumin viran hoitajalta. Roomalaiskatolisen kirkon käsityksen mukaan uskonpuhdistuksessa syntyneiltä tunnustuskunnilta puuttuu apostolinen suksessio, eikä se pidä niitä kirkkona.
- La succession apostolique désigne la transmission, par les apôtres, à des successeurs, de l’autorité et des pouvoirs reçus de Jésus de Nazareth. De ce fait, ces successeurs s'estiment seuls habilités à enseigner et à gouverner leurs églises particulières. La succession apostolique se transmet au moyen des consécrations épiscopales dont certains canons définissent la validité. Ce concept ecclésiologique joue dans la non-reconnaissance par certaines Églises des ministres d'autres confessions chrétiennes ou de leur autorité. On peut analyser la succession apostolique sous l'angle historique ou sous l'angle écclésiologique.
- La successione apostolica è una dottrina teologica cristiana secondo la quale gli apostoli hanno trasmesso la loro autorità a dei successori, i vescovi, attraverso l'imposizione delle mani, costituendo quello che sarebbe divenuto l'ordine sacro. L'accettazione di questa dottrina è alla base della struttura episcopale delle maggiori chiese orientali e occidentali. Attraverso l'imposizione delle mani e l'istituzione del sacramento dell'ordine, gli apostoli hanno trasmesso ai loro successori il depositum fidei. In certo qual modo la successione apostolica unisce i vescovi di ogni tempo e di ogni luogo con la primitiva comunità cristiana di Gerusalemme e con il suo fondatore, Gesù Cristo. Nella teologia della chiesa cattolica e di quella ortodossa, la successione apostolica, vista come una specie di discendenza dei vescovi dagli apostoli attraverso la genealogia episcopale, spiega uno degli attributi della Chiesa cristiana, l'apostolicità, stabiliti al Concilio di Costantinopoli I e proclamati nel simbolo niceno-costantinopolitano. Secondo il catechismo della Chiesa Cattolica, la chiesa è apostolica perché: Nella teologia protestante invece, non esiste successione apostolica legata all'ordine sacro, per cui l'apostolicità, fondata sulla predicazione della parola di Dio, risiede nell'intera chiesa formata dai credenti in Cristo.
- 使徒継承(しとけいしょう、英: apostolic succession)は、キリスト教においてイエス・キリストの直弟子である十二使徒に直接に連なりその教えを継承するという信念をいう。使徒継承であることを使徒継承性という。日本語の慣行としては、使徒継承の語自体は、主にカトリック教会の用語として使われ、正教会では用いられない。正教会ではたんに「使徒の」ということを好む(例:「使徒の教会」)。カトリック教会でも、使徒継承の語は、通常は「使徒的」(しとてき)と訳されるapostlicus(ラテン語、古希: αποστολική(apostolike)に由来)の訳語として時に使われる。
- De apostolische successie is de ononderbroken doorgave van het bisschopsambt (episcopaat), waarop de Kerk en haar hiërarchie steunt. Deze doorgave gebeurt door de bisschopswijding, die binnen de apostolische successie gezien wordt als teruggaand op de eerste apostelen. Binnen de Latijnse Kerk en de Oosterse Orthodoxie garandeert de apostolische successie een rechtstreekse doorgave van de sacramentele volmachten, die de apostelen uit handen van Jezus Christus ontvingen. Het huidige bisschopscollege stelt daarom het oorspronkelijke apostelcollege tegenwoordig. Het eerste document waarin over de apostolische successie werd nagedacht, stamt van de kerkvader Irenaeus van Lyon uit de 2e eeuw. In een uiteenzetting tegen de leer van de gnostiek, die zich op geheim gehouden overleveringen van Jezus en de apostelen beriep, noemt Irenaeus de doorgave en bewaking van de juiste geloofsleer als zin van de apostolische successie. Een bisschop die in de apostolische successie staat wordt doorgaans een authentiek getuigenis verondersteld. Uit het principe van de apostolische successie volgt de praktijk dat priesters (die deel hebben aan het bisschopsambt) en bisschoppen (die over de volheid van het priesterambt beschikken) uitsluitend door bisschoppen middels handoplegging gewijd kunnen worden.
- Apostolisk suksesjon er en kristen doktrine som hevder at kirken er den åndelige etterfølger etter apostlene. Betydningen av dette tolkes på forskjellig måte av forskjellige kirkesamfunn. Den katolske kirke, den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker, nestorianske kirker, den gammelkatolske kirke, den anglikanske kirke og enkelte lutherske kirker mener at apostolisk suksesjon er sikret gjennom den ubrutte rekken av biskoper, der hver biskop er ordinert av en annen biskop slik at det går en rekke tilbake til apostlene. De har dog forskjellig oppfatning av hva betydningen av dette er. Etter katolsk og ortodoks teologi er selve den ubrutte rekke av stor betydning, fordi Jesus Kristus lovet at han skulle være med sine apostler inntil verdens ende. Dersom rekken brytes vil kirkens del av denne avtalen også være brutt. Denne læren ble først formulert av Ireneus av Lyon i det 2. århundre, som et svar på påstander fra gnostikere om at det fantes hemmelige apostler som kjente Kristi hemmelige og sanne lære.
- Sukcesja apostolska - w katolicyzmie, prawosławiu, anglikanizmie i niektórych kościołach protestanckich tradycji luterańskiej: legitymizacja władzy biskupiej poprzez przekazywanie jej w hierarchii kościelnej od apostołów na mocy nieprzerwanej linii święceń biskupich.
- No Cristianismo, a sucessão apostólica (ou a crença de que a Igreja é apostólica) sustenta que a Igreja Cristã hoje é a sucessora espiritual do grupo de seguidores de Cristo composto pelos Doze Apóstolos. Nas Igrejas episcopais, a Sucessão Apostólica é entendida como sendo a base da autoridade dos bispos. Na Bíblia um exemplo de sucessão apostólica pode ser visto quanto Judas Iscariotes, após trair Jesus Cristo e se suicidar, tem seu posto (ministério) declarado vago por São Pedro e ele aponta a necessidade de que alguém o ocupe (Atos 1,16-17.21-26). Diferentes denominações cristãs interpretam esta doutrina de diferentes maneiras. A Igreja Católica, a Igreja Ortodoxa, a Igreja Anglicana e outras denominações traçam suas linhas episcopais desde os apóstolos. Essa doutrina é rejeitada por muito dos protestantes, embora algumas de suas denominações também revindiquem essa doutrina e sucessão.
- Файл:Vittore Carpaccio 055. jpg Рукоположение святого Стефана апостолами Апо́стольское прее́мство — принцип церковного права, признаваемый и соблюдаемый историческими церквами: Римско-Католической, Православной, Англиканской и некоторыми иными, в соответствии с которым священная иерархия Церкви прямо и преемственно восходит чрез череду рукоположений (хиротоний) к поставленным Самим Иисусом Христом апостолам. Важнейшим инструментом и гарантией сохранения апостольского преемства считается законность епископских хиротоний как одного из внешних выражений единства Церкви.
- Apostolisk succession är ett teologiskt begrepp som betyder att man hävdar en obruten vigningskedja mellan apostlarna och deras efterföljare, biskoparna.
|
| rdfs:comment
|
- Apostolic succession is the doctrine in some of the more ancient Christian communions that the succession of bishops, in uninterrupted lines, is historically traceable back to the original Twelve Apostles.
- Die apostolische Sukzession oder apostolische Nachfolge ist eine Selbstvergewisserung über die Treue der eigenen Kirche zur urchristlichen Tradition, die in einigen christlichen Konfessionen mit einer Aussage über kirchengeschichtliche Sachverhalte verbunden wird. Sie sieht die Kontinuität der Urkirche zur heutigen Kirche bzw.
- Apoštolská posloupnost je teologický termín, jímž se rozumí návaznost, ve které každý katolický biskup je „následníkem“ dalších biskupů, kde toto „následnictví“ sahá až k apoštolům (proto apoštolská). Podle tohoto pojetí je křesťanská církev duchovní nástupkyní apoštolů. Různé křesťanské církve však tuto nauku vykládají různým způsobem.
- Dentro de la teología católica, la doctrina de la sucesión apostólica mantiene que el la Iglesia Católica es la sucesora y heredera espiritual de los apóstoles. De esta forma, la validez y la autoridad del ministerio ordenado (u orden sagrado) deriva de los apóstoles. Sin embargo, en la gran mayoría de las denominaciones no católicas esta doctrina es entendida de modo diferente.
- Apostolinen suksessio (myös sukkessio tai seuraanto) on joidenkin kristillisten kirkkojen oppi, jonka mukaan piispat, jotka ovat vihkineet nykyiset papit ja piispat, ovat itse saaneet vihkimyksensä aiemmilta piispoilta, jotka ovat saaneet vihkimyksensä aiemmilta piispoilta jne. , niin että vihkimysten ketju ulottuu alkukirkon apostoleihin saakka. Katolinen kirkko opettaa, että apostolit jättivät seuraajikseen piispat, jotta kirkossa säilyisi elävä evankeliumi.
- La succession apostolique désigne la transmission, par les apôtres, à des successeurs, de l’autorité et des pouvoirs reçus de Jésus de Nazareth. De ce fait, ces successeurs s'estiment seuls habilités à enseigner et à gouverner leurs églises particulières. La succession apostolique se transmet au moyen des consécrations épiscopales dont certains canons définissent la validité.
- La successione apostolica è una dottrina teologica cristiana secondo la quale gli apostoli hanno trasmesso la loro autorità a dei successori, i vescovi, attraverso l'imposizione delle mani, costituendo quello che sarebbe divenuto l'ordine sacro. L'accettazione di questa dottrina è alla base della struttura episcopale delle maggiori chiese orientali e occidentali.
- De apostolische successie is de ononderbroken doorgave van het bisschopsambt (episcopaat), waarop de Kerk en haar hiërarchie steunt. Deze doorgave gebeurt door de bisschopswijding, die binnen de apostolische successie gezien wordt als teruggaand op de eerste apostelen. Binnen de Latijnse Kerk en de Oosterse Orthodoxie garandeert de apostolische successie een rechtstreekse doorgave van de sacramentele volmachten, die de apostelen uit handen van Jezus Christus ontvingen.
- Apostolisk suksesjon er en kristen doktrine som hevder at kirken er den åndelige etterfølger etter apostlene. Betydningen av dette tolkes på forskjellig måte av forskjellige kirkesamfunn.
- Sukcesja apostolska - w katolicyzmie, prawosławiu, anglikanizmie i niektórych kościołach protestanckich tradycji luterańskiej: legitymizacja władzy biskupiej poprzez przekazywanie jej w hierarchii kościelnej od apostołów na mocy nieprzerwanej linii święceń biskupich.
- No Cristianismo, a sucessão apostólica (ou a crença de que a Igreja é apostólica) sustenta que a Igreja Cristã hoje é a sucessora espiritual do grupo de seguidores de Cristo composto pelos Doze Apóstolos. Nas Igrejas episcopais, a Sucessão Apostólica é entendida como sendo a base da autoridade dos bispos.
- Файл:Vittore Carpaccio 055.
- Apostolisk succession är ett teologiskt begrepp som betyder att man hävdar en obruten vigningskedja mellan apostlarna och deras efterföljare, biskoparna.
|