| dbpprop:abstract
| - The Altmark Incident was a naval skirmish of World War II between the United Kingdom and Nazi Germany, which happened on 16 February 1940. It took place in what were, at that time, neutral Norwegian waters. It has the unique distinction of being the last major boarding action fought by the Royal Navy. In February 1940 the German supply ship Altmark was returning to Germany with 299 British merchant sailors on board; prisoners of war who had been picked up from ships sunk by the pocket battleship Graf Spee. On its way from the southern Atlantic to Germany, the Altmark passed through Norwegian waters. It was investigated three times on 15 February by officers from Norwegian vessels, who boarded the ship and carried out cursory searches, taking the Germans' word that the vessel was conducting purely commercial business. First the tanker was boarded by the torpedo boat HNoMS Trygg off Linesøy Island, then by the torpedo boat HNoMS Snøgg in the Sognefjord, and finally personally by Admiral Carsten Tank-Nielsen and the destroyer HNoMS Garm in the Hjeltefjord. After the third boarding, Altmark was escorted southwards by torpedo boats HNoMS Skarv and HNoMS Kjell and the guard boat HNoMS Firern. The British prisoners held in the ship's hold reportedly made strenuous efforts to signal their presence, such as shouting loudly and banging on the sides of the hull, to the point where the German crew had to drown out the noise by running winches. However, the Norwegian search parties did not inspect the hold, and allowed the ship to continue on its way. Altmark was then spotted off Egersund later the same day by a British aircraft, which raised the alarm in the Royal Navy. After being intercepted by the destroyer HMS Cossack, captained by Philip Vian, the Altmark sought refuge in the Jøssingfjord, but Cossack followed her in the next day and forced it to ground. The British then boarded the Altmark at 2220 hrs, 16 February, and after some hand-to-hand fighting with bayonets, overwhelmed the ship's crew and released the prisoners. HMS Cossack left the Jøssingfjord just after midnight on 17 February. The Norwegian escorts protested, but did not intervene. The official explanation later given by the Norwegian government was that, according to international treaty, a neutral country was not obliged to resist a vastly superior force. The Norwegians were angered that their neutrality had been infringed, but they did not want to be dragged into a European war. Nonetheless the Altmark incident sowed doubts about the Norwegian neutrality among the Allies, as well as in Germany. Both sides had contingency plans for military action against Norway, primarily to control the traffic of Swedish iron ore, on which the German armaments industry depended in the early stages of the war. The Altmark incident convinced Adolf Hitler that the Allies would not respect Norwegian neutrality, and on 19 February he decided to intensify the planning for Operation Weserübung, the occupation of Denmark and Norway, which eventually took place on 9 April 1940. The Altmark incident gave the British a short-lived but sorely needed morale boost during the Phoney War. The incident also had a lasting propaganda effect in German-occupied Norway during the war, when the Norwegian collaborationist government tried to neutralize their nickname 'Quislings' by using the location of the skirmish, Jøssingfjord, to coin the derogatory term 'jøssing', referring to pro-Allies and anti-Nazis. Their efforts backfired, as 'jøssing' was immediately adopted as a positive term by the general public, and the word was finally banned from official use by 1943. (en)
- Altmark-affæren var en mindre kamphandling mellem engelske og tyske flådestyrker, som fandt sted i Norsk territorialfarvand i februar 1940. Altmark var et tysk militært støtteskib til krydseren Admiral Graf Spee, som havde gennemført aktioner mod britiske handelsskibe i Sydatlanten. Altmark medbragte fangerne fra disse handelsskibe og måtte krydse over Atlanten med 300 fanger om bord. Under overfarten benyttede Altmark norsk og andre neutrale flag. Altmark var yderligere bl.a. udstyret med justerbar skorsten til at hindre genkendelse.14. februar 1940 kom Altmark ind i norsk territoralfarvand og hejste tysk marineflag. Skibet blev inspiceret af norsk neutralitetsvagt, som ikke opdagede fangerne om bord. For britene var Altmark et todelt problem, da de ikke var sikre på, om Altmark fragtede fanger. Havde de bordet skibet, og det havde vist sig, at der ikke var fanger om bord, ville de have stillet sig i et dårligt lys. Var der derimod fanger om bord, kunne de afkræve den norske regering svar på, hvorfor denne tillod et tysk krigsskib med fanger i eget farvand. Udenfor Jæren mødte Altmark 16. februar flere britiske jagere og blev tvunget til at søge dækning i Jøssingfjorden. En britisk bording kom ikke i gang på grund af to norske kanonbåde, som hævdede, at Altmark var blevet undersøgt og at det ikke havde fanger om bord. På grund af dette måtte den britiske chef kontakte admiralitetet for nærmere instrukser. Disse instrukser fik han senere på aftenen. Altmark skulle bordes og hvis nordmændene åbnede ild, skulle ilden besvares. På denne tid havde Altmark lettet anker og forsøgte at løbe HMS Cossack i sænk, men med det resultat at Altmark grundstødte. Kort tid efter blev Altmark bordet af brittene og de 300 britiske fanger blev sat fri. Syv tyske sømænd blev dræbt under aktionen. Altmark blev en stor propagandasejr på den britiske hjemmefront. Specielt for chefen for britiske marinen, Winston Churchill. I tillæg var specielt Frankrig tilhænger af at benytte Altmark-episoden som et begrundelse for videre aktioner i Norge. For Norges vedkommende blev Altmark et diplomatisk problem. På den ene siden havde britene krænket norsk neutralitet, og på den andre side havde tyskerne egentlig ikke lov til at transportere fanger i norsk farvand. For Tysklands vedkommende blev Altmark-affæren den udslagsgivende faktor bag den tyske invasion af Norge – operation Weserübung – idet tyskerne ikke længere stolede fuldstændigt på den norske neutralitet og sikkerheden for de tyske handelsskibe, som fragtede jernmalm fra Narvik. Affæren viste, hvor svært små lande havde ved at hævde deres suverænitet, og også fra dansk side sås den som ulyksagelig. (da)
- Beim Altmark-Zwischenfall handelt es sich um die Enterung des deutschen Versorgungsschiffes Altmark durch den britischen Zerstörer HMS Cossack in norwegischen Hoheitsgewässern am 16. Februar 1940.An Bord der Altmark befanden sich 303 alliierte Matrosen, die vom Panzerschiff Admiral Graf Spee bei ihrer Kaperfahrt im Südatlantik gefangen genommen worden waren. Die britischen Seeleute wurden befreit, wobei sieben deutsche Seeleute durch eine Schießerei ums Leben kamen, und die Altmark anschließend freigegeben. Da die Altmark als Versorgungsschiff der Kriegsmarine nicht unter der Reichskriegsflagge, sondern unter Reichsflagge fuhr, galt das Schiff aus deutscher Sicht nicht als Kriegsschiff – was die britische Seite erheblich anders beurteilte. Durch den Angriff gelangte die deutsche Führung zu dem Schluss, Großbritannien würde die norwegische Neutralität nicht respektieren, und begann mit Planungen zur Besetzung Norwegens. Diese Annahme führte schließlich dazu, dass die deutschen Pläne zur Besetzung Norwegens unter der Tarnbezeichnung „Unternehmen Weserübung“ in die Tat umgesetzt wurden. Auch in London mehrten sich die Befürworter eines Eingreifens in Norwegen . (de)
- アルトマルク号事件（アルトマルクごうじけん、英:Altmark Incident、ノルウェー:Altmark-affæren、独:Altmark-Zwischenfall）は、第二次世界大戦中の1940年2月16日、当時中立だったノルウェーの領海を舞台にイギリスとナチス・ドイツの間で発生した軍事衝突。イギリス海軍によって行われた大掛かりな乗り込み戦の最後のものである。 (ja)
- Het Altmark-incident was een gevecht tijdens de Tweede Wereldoorlog tussen het Verenigd Koninkrijk en Nazi-Duitsland, dat plaatsvond op 16 februari 1940 in de toen neutrale Noorse wateren. (nl)
- «Altmark»-saken viser til en hendelse som fant sted i Norge i februar 1940. «Altmark» var et tysk militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», som hadde drevet aksjoner mot britiske handelsskip i Sør-Atlanteren. «Altmark» tok seg av fangene fra disse handelsskipene og måtte gå kryssgang over Atlanterhavet med 300 fanger ombord. Under overfarten benyttet «Altmark» norsk og andre nøytrale flagg. Til dette formålet var «Altmark» blant annet utstyrt med justérbar skorstein. 14. februar kom «Altmark» inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg. Skipet ble inspisert av norsk nøytralitetsvakt som ikke oppdaget fangene hun hadde ombord. For britene var «Altmark» et todelt problem, da de ikke var sikre på om «Altmark» fraktet fanger. Hvis de hadde bordet skipet, og det hadde vist seg at det ikke var fanger ombord, ville de ha satt seg selv i et dårlig lys. Hvis det derimot var fanger ombord kunne de kreve svar fra den norske regjeringen om hvorfor de tillot tyske krigsskip med fanger ombord i eget farvann. Utenfor Jæren møtte «Altmark» 16. februar flere britiske jagere og ble tvunget til å søke dekning i Jøssingfjorden. En britisk bordingsaksjon kom ikke igang på grunn av to norske kanonbåter som hevdet at «Altmark» var blitt undersøkt og ikke hadde fanger ombord. På grunn av dette måtte den britiske sjefen kontakte admiralitetet for nærmere instrukser. Disse instruksene fikk han senere på kvelden. «Altmark» skulle bordes og hvis nordmennene åpnet ild skulle ilden besvares. På denne tiden hadde «Altmark» lettet anker og forsøkte å renne HMS «Cossack» i senk, med det resultat at «Altmark» grunnstøtte. Kort tid etter ble «Altmark» bordet av britene og de 300 britiske fangene ble satt fri. Sju tyske sjømenn ble drept under aksjonen.«Altmark» ble en stor propagandaseier på den britiske hjemmefronten. Spesielt for sjefen for den britiske marinen, Winston Churchill. I tillegg var spesielt Frankrike tilhenger av å benytte «Altmark»-episoden som et påskudd for videre aksjoner i Norge. For Norges vedkommende ble «Altmark» et diplomatisk problem. På den ene siden hadde britene krenket norsk nøytralitet, og på den andre siden hadde ikke tyskerne lov til å transportere fanger i norsk farvann. De hadde også brutt norsk nøytralitet. For Tysklands vedkommende ble «Altmark»-saken den utslagsgivende faktoren til en tysk invasjon i Norge – operasjon Weserübung – siden tyskerne ikke lenger stolte fullstendig på den norske nøytraliteten og sikkerheten til de tyske handelsskipene som fraktet jernmalm fra Narvik. Nasjonal Samlings avis Fritt Folk lanserte ordet jøssing etter Jøssingfjord og Altmark-saken. Tanken var at ordet skulle brukes foraktelig om engelskvennlige nordmenn. Etter hvert ble ordet tatt opp av Hjemmefronten og brukt som navn på deres tilhengere i Norge. Fil:Norway Jøssingfjord Exhibition about the Altmark incident. JPG Plakatutstilling ovenfor Jøssingfjorden om Altmark-saken. Fil:Norway Rogaland Jøssingfjord overview. JPG Utsyn over Jøssingfjorden. (no)
- Инцидент с «Альтмарком» — боевое столкновение во время Второй мировой войны между кораблями Великобритании и нацистской Германии в территориальных водах нейтральной Норвегии, произошедшее 16 февраля 1940 года. (ru)
- Altmarkaffären användes som en ursäkt av Tyskland för att invadera Norge och Danmark under andra världskriget. Altmark var ett tyskt lastfartyg som blev attackerat av den brittiska jagaren HMS Cossack då hon med 299 brittiska sjömän som fångar ombord försökte återvända från ett uppdrag i Sydatlanten. Altmark flydde då hon blev angripen in på norskt territorialvatten, men det brittiska fartyget forsatte att följa efter och bordade henne den 16 februari 1940. Tyskarna menade att Norge, för att bevara sin neutralitet, skulle ha hindrat Cossack, vilket i realiteten hade varit omöjligt. Tyskland använde sig sedan av Altmarkaffären då de invaderade Norge och Danmark, med motiveringen att Norge inte kunde skydda sig mot de allierade. (sv)
- 阿爾特馬克號事件為大西洋海戰中的一場海上的衝突，爆發於1940年2月16日。該日，英國情蒐發現，德國施佩伯爵號戰艦旗下的一艘補給艦阿爾特馬克號，正駛往挪威海岸，準備將前者俘虜的大批英國水兵運往戰俘營。阿爾特馬克號在感受到維昂上校帶領的英國皇家海軍第四驅逐艦大隊的威脅後，指揮官亨李奇·道趕緊下令全速逃往挪威領海，並逃入戈斯興灣尋求中立國的庇護。而英國政府在邱吉爾的堅持下，下令維昂上校截擊阿爾特馬克號。維昂上校不顧挪威中立國身分，強行率領艦隊進入戈斯興灣，迫使阿爾特馬克號擱淺並救出英國戰俘。 (zh)
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
