Albert Gleizes (8 December 1881 – 23 June 1953), was a French painter. Born Albert Léon Gleizes and raised in Paris, he was the son of a fabric designer who ran a large industrial design workshop. He was also the nephew of Léon Comerre, a successful portrait painter who won the 1875 Prix de Rome. The young Albert Gleizes did not like school and often skipped classes to idle away the time writing poetry and wandering through the nearby Montmartre cemetery.

PropertyValue
dbpedia-owl:Person/individualisedPnd
  • 118695363
dbpprop:abstract
  • Albert Gleizes (8 December 1881 – 23 June 1953), was a French painter. Born Albert Léon Gleizes and raised in Paris, he was the son of a fabric designer who ran a large industrial design workshop. He was also the nephew of Léon Comerre, a successful portrait painter who won the 1875 Prix de Rome. The young Albert Gleizes did not like school and often skipped classes to idle away the time writing poetry and wandering through the nearby Montmartre cemetery. Finally, after completing his secondary schooling, Gleizes spent four years in the French army then began pursuing a career as a painter, primarily doing landscapes. Initially influenced by the Impressionists, he was only twenty-one years of age when his work titled La Seine à Asnières was exhibited at the Société Nationale des Beaux-Arts in 1902. The following year he was part of the first Salon d'Automne and soon came under the influence of Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger and Henri Le Fauconnier. In 1907 Gleizes and some of his friends pursued the idea of creating the Abbaye de Créteil, a self-supporting community of artists which would allow them to develop their art free of any commercial concerns. For nearly a year, at a large house in Créteil, Gleizes along with other painters, poets, musicians and writers, gathered to create. A lack of income forced them to give up their cherished Abbaye de Créteil in early 1908 and Gleizes moved temporarily into La Ruche, the artist commune in the Montparnasse Quarter of Paris. Gleizes' evolving cubism saw him exhibit at the Salon des Indépendants in Paris in 1910 then collaborate with Jean Metzinger to produce a theoretical essay about cubism that was published in 1912. In the fall of that year, he and Metzinger joined the Puteaux Group led by Jacques Villon and his brother Marcel Duchamp. In February 1913, Gleizes and other artists introduced the new style of painting to an American audience at the Armory Show in New York City. With the outbreak of World War I, Albert Gleizes re-enlisted in the French army. He was put in charge of organizing entertainment for the troops and as a result was approached by Jean Cocteau to design the set and costumes for the William Shakespeare play, A Midsummer Night's Dream. Discharged from the military in the fall of 1915, Gleizes and his new wife, Juliette Roche, the daughter of a prominent and wealthy French statesman, moved to New York City. From there, the couple sailed to Barcelona where they were joined by Marie Laurencin plus Francis Picabia and his wife. The group spent the summer painting at the resort area of Tossa del Mar and in December Gleizes had the first solo exhibition of his works at the Galeries Dalmau in Barcelona. Returning to New York city, Gleizes began writing poetic sketches in verse and in prose. Traveling to Bermuda, he painted a number of landscapes but when the war in Europe ended he returned to France where his career evolved more towards teaching through writing and he became involved with the committee of the Unions Intellectuelles Françaises. In 1927, still dreaming of the communal days at the Abbaye de Créteil, he founded an artist's colony at a rented house called the Moly-Sabata in Sablons near his wife's family home in Serrières in the Ardèche département in the Rhône Valley. In 1931, Gleizes was part of the committee of Abstraction-Création that acted as a forum for international non-representational art. By this time, his work reflected the strengthening of his religious convictions and his 1932 book, La Forme et l’histoire examines Celtic, Romanesque, and Oriental art. On tour in Poland and Germany, he gave lectures titled Art et Religion, Art et Production and Art et Science and wrote a book on Robert Delaunay but it was never published. In 1937, Gleizes was hired to paint murals for the Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne at the Paris World’s Fair. He collaborated with Delaunay in the Pavillon de l'Air and with Léopold Survage and Fernand Léger for the Pavillon de l'Union des Artistes Modernes. At the end of 1938, Gleizes volunteered to participate in the free seminars and discussion groups for young painters set up by Robert Delaunay at his Paris studio. In the late 1930s, the wealthy American art connoisseur Peggy Guggenheim purchased a great deal of the new art in Paris including works by Albert Gleizes. She brought these works to the United States which today form part of the Peggy Guggenheim Collection. During World War II, Gleizes and his wife remained in France under the German occupation. His religious convictions deepened and at war's end he was hailed by some as having laid out the principles for a renewal of religious art. In 1948, Gleizes accepted an offer from a publisher in Casablanca to create a series of etchings illustrating the Pensées sur l'Homme et Dieu of Blaise Pascal. In 1951, he was made a jury member for the Prix de Rome and the government of France awarded him the Legion of Honor. In 1952, he did his last major work, a fresco titled Eucharist that he painted for a Jesuit chapel in Chantilly. Albert Gleizes died in Avignon in the Vaucluse département on 23 June 1953 and was interred in his wife's family mausoleum in the cemetery at Serrières. His rarely available original paintings now fetch many, many tens of thousands of dollars.
  • Albert Gleizes war ein französischer Maler und Schriftsteller. Gleizes, ein Neffe des Malers Léon Comerre, hatte eine Ausbildung als technischer Zeichner, war ein Mitbegründer des Salon d'Automne und Mitglied der Section d'Or und gilt als Vertreter des Kubismus. Seine malerischen Arbeiten untermauerte er durch die Veröffentlichung mehrerer kunsthistorischer und kunstwissenschaftlicher Schriften. Zusammen mit Jean Metzinger verfasste er beispielsweise die Abhandlung „Du Cubisme“ im Jahr 1912 und verwendete damit erstmals den wertfreien Begriff „Kubismus“. Gleizes gründete 1927 die Handwerkergemeinschaft Moly-Sabata, schuf Wandbilder für die Pariser Weltausstellung 1937 und erhielt 1951 den Grand Prix auf der französischen Biennale in Menton.
  • Albert Léon Gleizes, pintor francés. Era hijo de Sylvain Gleizes, un diseñador industrial, y Elizabeth Valentine Commere; su tío, Léon Comerre, era un exitoso pintor de retratos que obtuvo en 1875 el Premio de Roma. Trabajó como aprendiz en el estudio de diseño industrial de su padre en París. Al joven Albert Gleizes no le gustaba la escuela y a menudo se escapaba de las clases para pasar el tiempo escribiendo poesía y vagando por el cercano cementerio de Montmartre. Finalmente, después de completar la enseñanza secundaria, Gleizes pasó cuatro años en el ejército francés y luego emprendió una carrera como pintor, haciendo en primer lugar paisajes. Sus comienzos fueron impresionistas. Sólo tenía veintiún años de edad cuando su obra titulada La Seine à Asnières (El Sena en Asnières) se exhibió en la Société Nationale des Beaux-Arts en 1902. Al año siguiente participó en el primer Salon d'Automne y pronto cayó bajo la influencia de Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger y Henri Le Fauconnier. En 1907 Gleizes y algunos de sus amigos persiguieron la idea de crear una comunidad autosuficiente de artistas que le permitirían desarrollar su arte libres de toda preocupación comercial. Durante casi un año, en una gran casa en Créteil, Gleizes junto con otros pintores, poetas, músicos y escritores, se reunieron para crear. La falta de ingresos les forzó a abandonar el lugar a principios de 1908 y Gleizes se trasladó temporalmente a La Ruche, la comuna artística del barrio de Montparnasse en París. En 1910 se integró en el cubismo, del que fue uno de sus primeros y más importantes teóricos junto a Jean Metzinger. Expuso en el Salon des Indépendants de París de aquel año. Más tarde colaboró con Metzinger escribiendo en 1912, la obra Sobre el cubismo y los medios para comprenderlo, dotándolo de bases teóricas y estéticas. En otoño de ese año, junto a Metzinger se unió al Grupo de Puteaux, también conocido como Section d'Or, dirigido por Jacques Villon y su hermano Marcel Duchamp. En febrero de 1913, Gleizes y otros artistas introdujeron el nuevo estilo de pintura entre el público estadounidense en el Armory Show de Nueva York. Con el estallido de la Primera Guerra Mundial, Albert Gleizes se realistó en el ejército francés. Le asignaron la tarea de organizar entretenimiento para las tropas, y como resultado de ello se le acercó Jean Cocteau para diseñar el escenario y los vestuarios para la obra de William Shakespeare, Sueño de una noche de verano. Licenciado del ejército en el otoño de 1915, Gleizes y su nueva esposa, Juliette Roche, hija de un prominente y rico estadista francés, se trasladó a la ciudad de Nueva York. Desde allí, la pareja se embarcó hacia Barcelona donde se les unió Marie Laurencin más Francis Picabia y su esposa. El grupo pasó el verano pintando en la zona turística de Tossa de Mar y en diciembre Gleizes tuvo su primera exposición individual de sus obras en las Galerías Dalmau en Barcelona. Al regresar a Nueva York, Gleizes comenzó a escribir composiciones poéticas en verso y en prosa. Viajó a las Bermudas, donde pintó una serie de paisajes, pero cuando acabó la guerra en Europa, donde su carrera evolucionó más hacia la enseñanza a través de sus escritos y se vio involucrado en el comité de las Unions Intellectuelles Françaises. En 1923 publicó, ya en solitario, la obra La pintura y sus leyes, en la que anuncia el regreso del arte religioso y revaloriza la producción artística medieval. Soñando aún con sus días de comuna en Créteil, en 1927 fundó una colonia de artistas en una casa de alquiler llamada Moly-Sabata en Sablons cerca de la casa familiar de su esposa en Serrières en el departamento de Ardèche, en el valle del Ródano. En 1931, Gleizes participó en el comité de Abstraction-Création que actuó como un foro para el arte no representativo internacional. Para entonces, su obra reflejó el fortalecimiento de sus convicciones religiosas y en su libro de 1932, La Forme et l’histoire examina el arte celta, románico, y oriental. De gira por Polonia y Alemania, dio conferencias tituladas Art et Religion, Art et Production y Art et Science y escribió un libro sobre Robert Delaunay pero nunca se publicó. En 1937, Gleizes fue contratado para pintar murales para la Exposición General de segunda categoría de París (1937) en la Exposición Universal de París. Colaboró con Delaunay en el Pavillon de l'Air y con Léopold Survage y Fernand Léger en el Pavillon de l'Union des Artistes Modernes. A finales de 1938, Gleizes se ofreció voluntario para participar en los seminarios gratuios y grupos de discusión creados por Robert Delaunay en su taller de París. A finales de los años 1930, la acaudalada aficionada al arte Peggy Guggenheim compró mucha obra artística nueva en París, incluyendo obras de Albert Gleizes. Se llevó estas obras a los Estados Unidos, y hoy en día forman parte de la colección Peggy Guggenheim. Durante la Segunda Guerra Mundial, Gleizes y su esposa permanecieron en Francia bajo la ocupación alemana. Sus convicciones religiosas se ahondaron y al final de la guerra fue aclamado por algunos como el autor que estableció los principios para la renovación del arte religioso. En 1948, Gleizes aceptó la oferta de un editor de Casablanca para crear una serie de dibujos ilustrando los Pensées sur l'Homme et Dieu de Blaise Pascal. En 1951, fue nombrado jurado del Premio de Roma y el gobierno de Francia le premió con la Legión de Honor. En 1952, hizo su última gran obra, un fresco titulado Eucharist que pintó para la capilla jesuita en Chantilly. Albert Gleizes murió en Aviñón, Vaucluse en 1953 y fue enterrado en el mausoleo de la familia de su esposa en el cementerio de Serrières.
  • Albert Gleizes, né le 8 décembre 1881 à Paris et mort le 23 juin 1953 à Saint-Rémy-de-Provence, Bouches-du-Rhône, était un peintre français, considéré comme l'un des initiateurs du cubisme et son perpétuel représentant.
  • アルベール・グレーズ(Albert Gleizes (Albert-Léon Gleizes)、1881年11月8日 - 1953年6月23日)は、フランスのキュビスムの画家。パリに生まれる。
  • Albert Gleizes was een Franse kubistische schilder.
  • Albert Gleizes fullt navn: Albert Léon Gleizes, var en fransk maler og forfatter. Gleizes, som forøvrig var nevø av maleren Léon Comerre, var utdannet som teknisk tegner. Han tjenestegjorde i den franske armeen i fire år før han begynte å bygge seg en karriere som maler. Hans første verker var impresjonistisk-inspirerte landskaper. Allerede i 1902 fikk han antatt et bilde (La Seine à Asnières) på utstillingen til Société Nationale des Beaux-Arts. Året etter var han med på den første Salon d'Automne. Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger og Henri Le Fauconnier var blant dem han støttet seg til. I 1907 forsøkte han og vennene å skape et selvforsynt kunstnerkollektiv (Abbaye de Créteil), der medlemmene kunne videreføre sine kunstneriske prosjekter uten å måtte bekymre seg for det daglige brød. I nesten ett år levde de i et hus i Creteil. Der var diktere, forfattere, malere og musikere. Pengemangel førte til at det hele stoppet opp. Gleizes flyttet til La Ruche, som var kunstnerblokken i Montparnasse i Paris. Han stilte bilder på Salon des Indépendants i Paris i 1910. Han skrev også essays med titler som: «Homocentrisme», «La forme et l’histoire», «La peinture et ses lois» og samarbeidet med Metzinger om et teoretisk essay «Du cubisme» (1912). På høsten dro de til Puteauxgruppen, som ble ledet av Jacques Villon og broren Marcel Duchamp. I 1913 var han med om å introdusere de nye retningene i europeisk kunst for et amerikansk publikum i New York. Han lot seg innrullere til militærtjeneste i den første verdenskrig, der han skulle organisere underholdning for soldatene. Det resulterte i en henvendelse fra Jean Cocteau om å designe sceneriet og kostymene for en oppsetning av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm». Han ble dimitert høsten 1915, og dro på bryllupsreise til New York og videre til Barcelona hvor de slo seg sammen med Francis Picabia og hans frue, og malerinnen Marie Laurencin. De malte hele sommeren og høsten, og Gleizes hadde separatutstilling i Galeries Dalmau i Barcelona. Tilbake i New York, begynte han å skrive poetiske skisser. Han dro også til Bermuda og malte landskaper. Da krigen var over, dro han tilbake til Frankrike, og fulgte en karriere med mere undervisning og verbale sysler. Drømmen om en kunstnerkoloni var ikke forlatt. I 1929 leide han et hus kalt Moly-Sabata i Sablons, nær konas familiested i Rhône-dalen. Han var også med i komiteen som startet Abstraction-Création som forum for abstrakt kunst i 1931. Han var stadig opptatt av religion, og ga i 1932 ut boken La Forme et l’histoire som går gjennom keltisk, romansk og orientalsk kunst med henblikk på de religiøse elementene. Forelesninger i Polen og Tyskland som han ga på den tid, hadde titler som: Art et Religion, Art et Production og Art et Science («Kunst og religion», «kunst og produksjon» og «kunst og vitenskap»). Han skrev også et manuskript til en bok om Robert Delauney, som ikke ble gitt ut. I 1937 ble han engasjert til å lage murbilder til utstillingen «Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne» til verdensutstillingen i Paris. Han samarbeidet med Delaunay i Pavillon de l'Air og med Léopold Survage og Fernand Léger om Pavillon de l'Union des Artistes Modernes. Han var med som frivillig hjelper da Robert Delaunay startet seminarer og diskusjonsgrupper i sitt atelier i Paris 1938. Mot slutten av 1930-tallet var den rike kunstskjønneren Peggy Guggenheim i Europa og kjøpte bilder av blant andre Gleizes. Disse bildene er nå en del av Guggenheims kunstsamlinger i USA. Under den andre verdenskrig ble han boende i Frankrike under tysk okkupasjon. Han ble dypere religiøs, og ble etter krigen utropt av enkelte til «fornyeren av den religiøse kunsten». Han laget en serie etsinger til illustrasjon av Blaise Pascals Pensées sur l'Homme et Dieu (Tanker om mennesket og Gud, oftest referert til som «Pensées av Pascal»). I 1951 fikk han Grand Prix på den franske biennalen i Menton. Han ble også jurymedlem for Prix de Rome og fikk den franske Æreslegionen. Hans siste større verk var en freske for jesuitter-kapellet i Chantilly. Han er gravlagt på konas familiegravsted ved Serrières.
  • Альбер Глез — французский художник и теоретик кубизма.
  • Albert Gleizes, född 8 december 1881 i Paris, Frankrike, död 23 juni 1953 i Saint-Rémy-de-Provence, var en fransk målare. Gleizes imponerades så starkt av en målning av Le Fauconnier att han övergav sitt tidigare impressionistiska manér och tog kontakt med andra kubistiska målare.
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:reference
rdf:type
rdfs:comment
  • Albert Gleizes (8 December 1881 – 23 June 1953), was a French painter. Born Albert Léon Gleizes and raised in Paris, he was the son of a fabric designer who ran a large industrial design workshop. He was also the nephew of Léon Comerre, a successful portrait painter who won the 1875 Prix de Rome. The young Albert Gleizes did not like school and often skipped classes to idle away the time writing poetry and wandering through the nearby Montmartre cemetery.
  • Albert Gleizes war ein französischer Maler und Schriftsteller. Gleizes, ein Neffe des Malers Léon Comerre, hatte eine Ausbildung als technischer Zeichner, war ein Mitbegründer des Salon d'Automne und Mitglied der Section d'Or und gilt als Vertreter des Kubismus. Seine malerischen Arbeiten untermauerte er durch die Veröffentlichung mehrerer kunsthistorischer und kunstwissenschaftlicher Schriften.
  • Albert Léon Gleizes, pintor francés. Era hijo de Sylvain Gleizes, un diseñador industrial, y Elizabeth Valentine Commere; su tío, Léon Comerre, era un exitoso pintor de retratos que obtuvo en 1875 el Premio de Roma. Trabajó como aprendiz en el estudio de diseño industrial de su padre en París. Al joven Albert Gleizes no le gustaba la escuela y a menudo se escapaba de las clases para pasar el tiempo escribiendo poesía y vagando por el cercano cementerio de Montmartre.
  • Albert Gleizes, né le 8 décembre 1881 à Paris et mort le 23 juin 1953 à Saint-Rémy-de-Provence, Bouches-du-Rhône, était un peintre français, considéré comme l'un des initiateurs du cubisme et son perpétuel représentant.
  • アルベール・グレーズ(Albert Gleizes (Albert-Léon Gleizes)、1881年11月8日 - 1953年6月23日)は、フランスのキュビスムの画家。パリに生まれる。
  • Albert Gleizes was een Franse kubistische schilder.
  • Albert Gleizes fullt navn: Albert Léon Gleizes, var en fransk maler og forfatter. Gleizes, som forøvrig var nevø av maleren Léon Comerre, var utdannet som teknisk tegner. Han tjenestegjorde i den franske armeen i fire år før han begynte å bygge seg en karriere som maler. Hans første verker var impresjonistisk-inspirerte landskaper. Allerede i 1902 fikk han antatt et bilde (La Seine à Asnières) på utstillingen til Société Nationale des Beaux-Arts.
  • Альбер Глез — французский художник и теоретик кубизма.
  • Albert Gleizes, född 8 december 1881 i Paris, Frankrike, död 23 juni 1953 i Saint-Rémy-de-Provence, var en fransk målare. Gleizes imponerades så starkt av en målning av Le Fauconnier att han övergav sitt tidigare impressionistiska manér och tog kontakt med andra kubistiska målare.
rdfs:label
  • Albert Gleizes
  • Albert Gleizes
  • Albert Gleizes
  • Albert Gleizes
  • アルベール・グレーズ
  • Albert Gleizes
  • Albert Gleizes
  • Глез, Альбер
  • Albert Gleizes
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of