The 20 July plot of 1944 was a failed attempt to assassinate Adolf Hitler, the leader of Nazi Germany, inside his "Wolf's Lair" field headquarters near Rastenburg, East Prussia. The plot was the culmination of the efforts of the German Resistance to overthrow the Nazi regime. The failure of both the assassination and the military coup d'état which was planned to follow it led to the arrest of at least 7,000 people by the Gestapo.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The 20 July plot of 1944 was a failed attempt to assassinate Adolf Hitler, the leader of Nazi Germany, inside his "Wolf's Lair" field headquarters near Rastenburg, East Prussia. The plot was the culmination of the efforts of the German Resistance to overthrow the Nazi regime. The failure of both the assassination and the military coup d'état which was planned to follow it led to the arrest of at least 7,000 people by the Gestapo. According to records of the Führer Conferences on Naval Affairs, 4,980 people were executed, resulting in the destruction of the resistance movement in Germany.
  • Das Attentat vom 20. Juli 1944 ist als bedeutendster Umsturzversuch des militärischen Widerstandes in der Zeit des Nationalsozialismus in die Geschichte eingegangen. Die Beteiligten der Verschwörung stammten vor allem aus dem Adel, der Wehrmacht und der Verwaltung. Sie hatten vielfach Kontakte zum Kreisauer Kreis um Helmuth James Graf von Moltke. Unter den mehr als 200 später wegen der Erhebung Hingerichteten waren ein Generalfeldmarschall, 19 Generäle, 26 Oberste, zwei Botschafter, sieben Diplomaten, ein Minister, drei Staatssekretäre sowie der Chef des Reichskriminalpolizeiamts; des Weiteren mehrere Oberpräsidenten, Polizeipräsidenten und Regierungspräsidenten. Voraussetzung für den geplanten Machtwechsel war ein erfolgreiches Attentat auf Adolf Hitler. Die von Claus Schenk Graf von Stauffenberg platzierte Bombe tötete den Diktator jedoch nicht. Diese Tatsache und das Zögern beim Auslösen der „Operation Walküre“, des Plans zum Staatsstreich, ließen den Umsturzversuch scheitern.
  • El Complot del 20 de juliol del 1944 va ser un intent fracassat per assassinar al dictador alemany Adolf Hitler, cap de l'Alemanya Nazi i prendre el poder a Alemanya seguint un pla anomenat l'Operació Walküre. El paper principal va ser portat a terme per l'oficial del Wehrmacht Heer Claus von Stauffenberg, que estava al càrrec de l'Exèrcit de Reserva Valquíria, un paper que li permetia un accés directe a Hitler per presentar-li informes. El 20 de juliol va ser la culminació dels esforços de la Resistència Alemanya per enderrocar al règim nazi. El seu fracàs, tant a la Wolfschanze com a Berlín, portà a la detenció de més de 5.000 persones, a l'execució d'unes 200 i a la destrucció del moviment de resistència.
  • Atentát na Hitlera z 20. července 1944 byl pokus o zabití Adolfa Hitlera zorganizovaný odpůrci režimu, kteří se rekrutovali především z řad armády. Měl na něj navazovat státní převrat a spiklenci doufali, že se jim poté podaří vyjednat mír se západními spojenci. Akce představuje jeden z vrcholů německého protinacistického odboje. Vlastní atentát provedl plukovník Claus Schenk von Stauffenberg, vedle Henninga von Tresckow jeden z vůdců spiknutí. Neúspěch podniku, z něhož Hitler vyšel jen lehce raněn (za což mohla jednak slabá nálož, jednak fakt, že v průběhu porady někdo kufr s výbušninou odsunul tak, že Hitlera před výbuchem ochránil masivní dubový stůl), znamenal fakticky i neúspěch chystaného převratu.
  • El Atentado del 20 de julio de 1944 fue el fallido intento de asesinar a Adolf Hitler, llevado a cabo por un grupo de oficiales de la Wehrmacht organizados por el coronel conde Claus von Stauffenberg como parte de un golpe de estado basado en la llamada Operación Valquiria, un plan operativo de las reservas del ejército a ser puesto en práctica en caso de disturbios civiles o una sublevación de los millones de esclavos trabajando en fábricas alemanas.
  • Heinäkuun 20. päivän salaliitto oli epäonnistunut yritys murhata Adolf Hitler ja kukistaa Natsi-Saksan hallinto 20. heinäkuuta 1944.
  • Le complot du 20 juillet ou complot du 20 juillet 1944 contre Adolf Hitler est l'événement le plus marquant de la Résistance allemande au nazisme au régime d'Adolf Hitler. La première opération du complot fut un attentat à la bombe contre Hitler. L’opération Walkyrie (« Operation Walküre ») est à l'origine un plan de prise de contrôle de l'Allemagne par l'armée, plan d'urgence en cas d'insurrection. Les membres du complot contre Hitler s'étaient rendu compte que ce plan, mis en application par eux immédiatement après l'attentat (en utilisant l'attentat lui-même comme prétexte), leur permettait de mener un coup d'État. Par métonymie, on appelle aussi opération Walkyrie le complot lui-même. La première phase du complot échoua. La bombe que le colonel Claus von Stauffenberg avait posée dans le Wolfsschanze, l'un des quartiers-généraux du Führer, ne tua pas le dictateur. Les membres de la conspiration hésitèrent à lancer l'opération Walkyrie alors que ni la mort ni la survie d'Hitler n'étaient confirmées. Ces hésitations empêchèrent la prise de pouvoir, que Stauffenberg pensait pourtant possible même si Hitler avait survécu. Ceux qui ont pris part à la conspiration venaient de différentes couches de la population et avaient des contacts variés avec le Cercle de Kreisau d'Helmuth James von Moltke. Parmi les 200 personnes qui furent exécutées à la suite de l'échec du complot se trouvent un Generalfeldmarschall, 19 généraux, 26 colonels, deux ambassadeurs, sept diplomates, un ministre, trois secrétaires d'État ainsi que le chef de la police criminelle. Il faut ajouter à ces hommes plusieurs dirigeants de haut rang (Oberpräsidenten, Polizeipräsidenten, et Regierungpräsidenten).
  • L'attentato del 20 luglio 1944 fu messo in atto con lo scopo di assassinare Adolf Hitler e porre le basi per l'attuazione del cosiddetto Piano Walküre. Ambedue le azioni erano inquadrate nel progetto pianificato da esponenti militari e civili, aristocratici ed industriali della Germania nazista, per colpire e rovesciare il regime hitleriano.
  • ヒトラー暗殺計画(あんさつけいかく)は、ヒトラーの政権奪取後、単独犯及び組織的なものを含めて少なくとも43回企てられた。
  • Het complot van 20 juli 1944 was een poging om een staatsgreep te plegen en Adolf Hitler te vermoorden. Het plan werd in werking gesteld op 20 juli 1944 door officieren van de Wehrmacht en andere organisaties. De eigenlijke leider van het complot was Henning von Tresckow, maar deze kon niet actief deelnemen aan de opstand. De leiding werd vanaf dat moment door Oberst (kolonel) Graaf Claus von Stauffenberg gevoerd. De coupplegers gaven de aanslag de codenaam 'Operatie Walküre'. Von Stauffenberg zou zelf de aanslag op Hitler uitvoeren tijdens een militaire stafbespreking in het hoofdkwartier de Wolfsschanze bij Rastenburg in Oost-Pruisen, een enorm groot en goed beveiligd bunkercomplex. De aanslag mislukte voornamelijk vanwege een ongelukkige verplaatsing van de bom door een Duits officier nadat von Stauffenberg deze had achtergelaten. Was de daaropvolgende staatsgreep gelukt, zou de oorlog wellicht een jaar eerder zijn beëindigd en waren er vele mensenlevens gespaard gebleven.
  • 20. juli-attentatet var et mislykket forsøk på statskupp fra en rekke høyere Wehrmacht-offiserer i 1944, som involverte likvidering av Adolf Hitler, hvor generalfeltmarskalk Erwin von Witzleben var tiltenkt rollen som ny leder for Wehrmacht. Attentatet mot Hitler ble utført av oberst grev Claus von Stauffenberg. Planen innebar at Stauffenberg plasserte en tidsinnstilt bombe nær Hitlers stol ved Wolfsschanze-hovedkvarteret i Rastenburg i Øst-Preussen, og deretter straks reiste til Berlin for å kommandere troppene under opprøret. En ny regjering var allerede dannet. Kodenavnet for operasjonen var «operasjon Valkyrie», basert på reservehærens operasjonsplan («Ersatzheer») ved situasjoner med nasjonalt kaos. Det var Wilhelm Keitels tilstedeværelse som gjorde attentatet mulig. Stauffenberg visste at når han ble eskortert inn i sperreområdet av Keitel, slapp han å få mappen undersøkt. «Min fører, De lever!» var Keitels første ord etter eksplosjonen. Alfred Jodl som pådro seg en mindre hodeskade, mintes at Keitel «tok Hitler i sine armer og med fullkommen ro førte ham ut i det fri, varsomt som med et barn. » Imidlertid førte tre forhold til at Hitler overlevde bomben. Det ene var at møtet fant sted i en betongforsterket trebrakke, «kartrommet», istedenfor i den underjordiske bunkeren det var tiltenkt. Dette var ikke uventet for Stauffenberg - han kjente til at møtene var midlertidig flyttet til «kartrommet» fra en konferanse bare fem dager tidligere - men det førte til at trykket fra eksplosjonen tok veien ut gjennom vinduer og dører, mens det komprimerte trykket inne i en solid bunker ville ha tatt livet av alle deltakerne. Videre hadde oberst Heinz Brandt ved en tilfeldighet flyttet Stauffenbergs veske som stod i veien for ham, bak et solid bordben etter at Stauffenberg hadde forlatt brakken, og dette bordbenet tok av så mye for eksplosjonen at det forhindret det splintregnet som bordplaten ville ha skapt. Dernest var bare én av de to bombene Stauffenberg og hans adjutant og medkonspirator, oberleutnant Werner von Haeften, hadde med seg, blitt klargjort; de var blitt avbrutt mens de aktiverte luntene til bombene. Luntene var av britisk fabrikat med 30 minutters brenntid, og ble valgt fordi de var de eneste tilgjengelige som var lydløse. Hadde begge bombene blitt aktivert, ville de to første tilfeldighetene neppe spilt noen rolle. Fire av møtedeltakerne ble imidlertid drept i attentatet, og nesten alle tilstedeværende skadet. Hitler fikk kun mindre skader, bare høyre arm ble hardt rammet. Stauffenberg ble først klar over dette senere da han var tilbake i Berlin; han hadde selv sett et lik svøpt i Hitlers frakk bli båret ut av brakken før han kom seg av gårde. I antagelsen om at Hitler var død, fløy Stauffenberg og Haeften til Berlin for å møtes med sine sammensvorne i krigsministeriet i Bendlerblock. General Friedrich Olbricht hadde hørt radiomeldinger om attentatet og at Hitler hadde overlevd, og hadde derfor ikke satt i gang «operasjon Valkyrie» umiddelbart etter likvideringsforsøket, selv om Stauffenberg hadde rapportert at Hitler var død. Dermed kunne det først startes fire timer senere, da Stauffenberg ankom. Det var en alvorlig feil ved planen at Stauffenberg både skulle utføre attentatet og lede aksjonen fra Berlin. Meldingen om at Hitler fremdeles var i live lammet de sammensvorne, når de burde ha aksjonert som om han var død. Først ved Stauffenbergs ankomst til Berlin begynte Valkyrie-ordren å gå ut, men da var kontraordrene allerede utsendt, og sjansen forspilt. Bare i Wien og Paris ble overtakelsen gjennomført. Andre steder nølte man med å arrestere SS- og partifolk, noe som viser hvor nazifisert hæren etterhvert var blitt. Under opprøret klarte ikke konspiratorene å ta kontroll over radiostasjoner, og dermed ikke å undertrykke nyheten at Hitler hadde overlevet. Reservestyrker i Berlin, som først hadde adlydt Stauffenbergs ordrer, nektet snart å gjøre dette, og kuppforsøket kollapset. Stauffenberg, Haeften, general Friedrich Olbricht og oberst Albrecht Mertz von Quirnheim ble arrestert og henrettet i bakgården i Bendlerbock samme natt, og i de følgende prosessene ble flere tusen Wehrmacht-offiserer henrettet. Generalfeltmarskalk Erwin Rommel, som var mistenkt for delaktighet, ble tvunget til å begå selvmord, da myndighetene ikke ønsket en åpen rettssak på grunn av Rommels umåtelige popularitet. Hitler var etter attentatet først svært oppstemt over å ha overlevd, og mente dette var skjebnebestemt. I den første forvirringen etter eksplosjonen var det ulike teorier om hva som hadde skjedd, da det hvite lysglimtet i eksplosjonen avslørte at det var britisk sprengstoff, og man antok at bomben kunne ha blitt kastet inn i rommet av en britisk agent eller ved heldig presisjonsbombing. Sjokket var derfor stort da det utpå ettermiddagen ble klart at sentrale krefter innen Wehrmacht sto bak. Dette førte til at Hitlers tillit til Wehrmacht ble ytterligere svekket. Jesuittpateren Alfred Delp ble også arrestert av nazistene, mistenkt for medviten eller medvirkning. Delp ble senere henrettet. Det er imidlertid bortimot sikkert at pater Delp, som kjente enkelte av de sammensvorne, ikke selv var involvert. Kaltenbrunner-granskningene om sammensvergelsens omfang og medlemmer kom til den konklusjon at «i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske katolisisme spilt en hovedrolle». Selv om det var et sannhetskorn i dette, betød det slett ikke at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre. At Kaltenbrunners granskning hverken avdekket eller i liten grad reflekterte over Stauffenbergs rolle som attentatmann, skyldtes at den som opprinnelig var tiltenkt denne rolle, i siste øyeblikk ble beordret bort fra Wolfsschanze, og denne offiseren var en bekjennende protestantisk kristen. Konspirasjonen mot Hitler var altså ikke et gjennomgående katolsk prosjekt, selv om både Stauffenbergs og andre deltakeres motivasjon var tuftet på deres katolske etikk og bakgrunn.
  • Zamach 20 lipca – nieudany zamach stanu, którego częścią była próba zamachu na życie Adolfa Hitlera. Próbowali go dokonać 20 lipca 1944 oficerowie Wehrmachtu pod przywództwem pułkownika Clausa von Stauffenberga. Oprócz niego uczestniczyli w nim m. in. generał Ludwig Beck, Carl Goerdeler, Alfred Delp i wielu innych, w tym marszałek polowy Erwin von Witzleben. Marszałek polny Erwin Rommel i Günther von Kluge mogli być uczestnikami spisku, na pewno zaś zostali z jego powodu zmuszeni do popełnienia samobójstwa. Według planu, Stauffenberg miał podłożyć bombę z zapalnikiem kwasowym obok siedzenia Hitlera podczas narady w kwaterze führera zwanej Wilczym Szańcem koło Kętrzyna na Mazurach i natychmiast polecieć do Berlina, aby dowodzić powstańczym wojskiem. Ustalono już skład nowego rządu, z Beckiem jako głową państwa (choć większość spiskowców miała nadzieję na przywrócenie w przyszłości monarchii Hohenzollernów) i Goerdellerem jako kanclerzem. Strategiczny plan przejęcia władzy po śmierci Hitlera znany był jako Operacja Walkiria, tzn. operacji wojskowej przewidzianej do stłumienia masowych wystąpień robotników przymusowych na obszarze Rzeszy. Po przejęciu władzy miano przystąpić do rokowań z aliantami o rozejm. Ze względu na nieprzewidziane przez spiskowców okoliczności Hitler przeżył wybuch. Jako że dzień był wyjątkowo upalny, narada na której Hitler miał być zabity miała miejsce w baraku, a nie w samym bunkrze, w którym temperatura mogła dochodzić do ponad 40˚C. Stauffenberg zdołał też uzbroić tylko jedną z dwóch bomb i nie umieścił tej nieuzbrojonej w teczce, gdyby ją włożył najprawdopodobniej także uległa by zniszczeniu na skutek czego Hitler zginąłby, nawet gdyby została ona przesunięta za nogę stołu (patrz niżej). Zamachowiec zażądał miejsca w pobliżu führera argumentując to słabym słuchem. Ponieważ był okaleczony wskutek ciężkich ran odniesionych w Tunezji w 1943 roku uznano, że prośba jest uzasadniona i spełniono ją. Stauffenberg postawił teczkę z bombą, po czym opuścił pokój konferencyjny. Na nieszczęście dla zamachowców jeden z adiutantów uczestniczących w naradzie potknął się o teczkę i przestawił ją obok dębowej podpory stołu, która osłoniła Hitlera od bezpośrednich skutków wybuchu. Gdyby teczka znajdowała się na swoim miejscu, Hitler zginąłby. Wybuch zniszczył salę konferencyjną, zabijając lub ciężko raniąc 7 osób. Pozostałych 17 uczestników narady (włącznie z Hitlerem) odniosło lżejsze rany i kontuzje. Stauffenberg dowiedział się o porażce dopiero w Berlinie. Zakładając że Hitler nie żyje, Stauffenberg i Haeften polecieli do Berlina by spotkać się z resztą spiskowców w Bendler-Block. Ze względu na nieporozumienie, generał Friedrich Olbricht nie rozpoczął Operacji Walkiria natychmiast po zamachu na Hitlera, więc przewrót zacząć się mógł dopiero cztery godziny później, po przybyciu Stauffenberga. Spiskowcom nie udało się przejąć kontroli nad radiostacjami, więc wieści o tym, że Hitler przeżył zamach dotarły do Berlina. Żołnierze, którzy pierwotnie wykonywali rozkazy Stauffenberga odmówili ich dalszego spełniania, doprowadzając do końca przewrotu. Nie udało się zlikwidować przywódcy NSDAP i kanclerza III Rzeszy, jak też wzniecić ogólnoniemieckiego powstania. Niemal natychmiast wierni mu paladyni rozpoczęli kontrakcję. Na rozkaz dowódcy Armii Rezerwowej gen. Ernsta Friedricha Fromma przywódcy spisku, Claus von Stauffenberg, Friedrich Olbricht, Albrecht Mertz von Quirnheim i Werner von Haeften zostali schwytani i w nocy z 20 na 21 lipca rozstrzelani przez pluton egzekucyjny, choć wielu, w tym Hitler, uważało, że rozstrzelano ich tak szybko dlatego, żeby nie zdradzili nazwisk innych członków spisku. Hitler rozpoczął czystki, które zakończyły się egzekucją niemal pięciu tysięcy przeciwników jego reżimu na mocy wyroków sądów ludowych (Volksgerichte). Obecnie w Niemczech członków spisku uznaje się za bohaterów.
  • O Atentado de 20 de julho foi um atentado fracassado em 20 de Julho de 1944 contra o Führer Adolf Hitler, líder da Alemanha Nazista, dentro do Wolfsschanze, o Quartel General Secreto de Hitler na Prússia Oriental. O plano foi organizado por um grupo de oficiais do Wehrmacht, liderados pelo Coronel Conde Claus von Stauffenberg como parte de um golpe de estado baseado na chamada Operação Valquíria. O atentado mostrou o aumento significativo da resistência contra o governo nazista. Stauffenberg levou uma bomba em uma mala para uma reunião de lideranças e a deixou próxima de Hitler. Sendo considerado um dos dias mais relevantes da Segunda Guerra Mundial e caso tivesse tido sucesso, poderia ter modificado drasticamente a guerra e o próprio mundo, Ao explodir, Stauffenberg pensava que Hitler havia morrido e declarou que sua força de comando estava assumindo o controle da Alemanha, os conspiradores pretendiam assinar um acordo de cessar fogo com a Grã-Bretanha e os Estados Unidos e concentrar todas as tropas alemães na guerra contra a União Soviética, precisando fazer isto antes que o Exército Vermelho invada a Europa central e chegasse à Berlim. Entretanto, Hitler havia sobrevidido e mais tarde descoberto a lista de conspiradores. 5000 pessoas foram presas, e 200 executadas, incluíndo o general Stauffenberg.
  • Complotul de pe 20 iulie 1944 a fost o tentativă de asasinare a dictatorului [[Adolf Hitler, liderul Germaniei Naziste, care ar fi trebuit să fie urmată de Operaţiunea Walküre, prin care complotiştii urmau să-şi asigure controlul asupra ţării. Principalul atentator la viaţă führer-ului a fost Claus von Stauffenberg, care făcea parte din statul major al Armatei de Rezervă, funcţie care îi permitea să aibă acces la sala de raport a lui Hitler. Atentatul din 20 iulie 1944 a fost punctul culminant al acţiunilor rezistenţei germane, care încercase de mai multe ori fără succes să răstoarne regimul nazist. Eşecul complotului a dus la arestarea a peste 5.000 de oameni şi la executarea a aproximativ 200 dintre ei, practic la zdrobirea rezistenţei.
  • Файл:Claus Schenk Graf von Stauffenberg - Helmuth James Graf von Moltke. jpg Почтовая марка ФРГ, посвящённая графам Штауффенбергу (сверху) и Хельмуту фон Мольтке (снизу) Заговор 20 июля — заговор Германского Сопротивления, прежде всего военных вермахта, с целью убийства Гитлера, государственного переворота и свержения нацистского правительства. Кульминацией заговора стало неудачное покушение на жизнь Гитлера 20 июля 1944. Следствием неудачи заговора стала казнь большинства его участников и подавление движения Сопротивления.
  • 20 juli-attentatet kallas det mest kända attentatet mot Adolf Hitler. Det genomfördes den 20 juli 1944 i Hitlers högkvarter Wolfsschanze (Varglyan) nära Rastenburg i Ostpreussen. Ett antal attentat mot Hitler hade planerats men ställts in innan Claus Schenk von Stauffenberg lät placera en portfölj innehållande en bomb i kartrummet i Wolfsschanze. Hans medsammansvurna var ett flertal höga officerare, däribland Wilhelm Canaris, Carl Goerdeler, Hans Oster, Ludwig Beck och Erwin von Witzleben. När bomben hade detonerat åkte Stauffenberg mot Berlin i ilfart i tron att Hitler var död. Fyra män omkom vid attentatet och ett flertal skadades, men Hitler undkom med en illa tilltygad vänsterarm och spräckta trumhinnor, och hundratals splitter i benen. Lokalen för mötet hade ändrats från en bunker under mark (som hade givit explosionen mycket stor effekt) till ett trähus i det fria, där väggarna gav vika och minskade skadorna. Stauffenberg hade placerat portföljen på bordet men en annan officer hade lagt ner den på golvet under bordet då den stod i vägen. Attentatet hade misslyckats. Nyheten om detta nådde Berlin, och under natten arkebuserades bland andra Stauffenberg för högförräderi efter en laglig ståndrätt genom generalöverste Friedrich Fromms försorg. Hitler var ursinnig och krävde vedergällning. De sammansvurna skulle ställas inför rätta inför Folkdomstolen med Roland Freisler som högste domare. Freisler förödmjukade de åtalade och förbjöd dem att använda skärp till sina byxor. Utgången av rättegången var på förväg given. Samtliga dömdes till döden genom hängning. Hitler ville dock att de dödsdömda skulle dö långsamt och under stort lidande. Därför hängdes de långsamt genom strypmetoden i pianotråd fastsatt i köttkrokar. De första avrättningarna ägde rum den 8 augusti 1944 i Plötzensee i Berlin. Sju män mötte då döden på detta bestialiska sätt: Albrecht von Hagen, Paul von Hase, Erich Hoepner, Friedrich Klausing, Helmuth Stieff, Erwin von Witzleben och Peter Yorck von Wartenburg. Avrättningarna filmades på order av Hitler. Senare samma kväll skall han ha studerat filmen minutiöst. Även om Hitler undkom utan allvarligare fysiska skador förefaller det troligt att attentatet påskyndade och förstärkte hans redan dåliga psykiska hälsa, bland annat med starka inslag av misstänksamhet och oemottaglighet av rationella argument. Tysklands store krigshjälte Erwin Rommel hade av de sammansvurna valts till att tillfälligt vara Tysklands ledare och avsluta kriget. När detta framkom i förhören tvingades Rommel att begå självmord. Filmen "Valkyria", från 2008, bygger på denna händelse.
  • 20 Temmuz suikast girişimi ya da Hitler'e suikast girişimi, 20 Temmuz 1944'te Alman diktatör Adolf Hitler'e yönelik yapılan ve başarısız olan suikast girişimidir. Rastenburg yakınlarındaki Kurdun İni'nde gerçekleştirilen suikast girişiminde albay Claus von Stauffenberg kilit bir role sahipti. Stauffenberg, konumu nedeniyle Hitler'e direkt rapor verebilme yetkisine sahipti. Bu suikast, Nazi rejimini devirmek için sarf edilen çabaların doruk noktasıydı. Başarısızlığı sonrasında, hem Kurdun İni'nde hem de Berlin'deki Bendlerblock'da 5 binden fazla kişi tutuklandı, 200'e yakın kişi de idam edildi.
  • Операція «Валькірія» — заколот групи офіцерів і аристократів, котрі зважилася піти на усунення Гітлера. Безпосереднім виконавцем їхніх планів став полковник граф Клаус Шенк фон Штауффенберґ. Основу змови склала Резервна армія, чий штаб був у Берліні. Метою заколоту було фізичне усунення Гітлера, що його мав здійснити Штауффенберг. Успіх його акції повинен був послужити сигналом до зміни політичного режиму. Двічі він відкладав свою акцію, тому що хотів у результаті одного вибуху знищити одночасно Гітлера, Гіммлера і Ґерінга. Файл:Bundesarchiv Bild 146-1972-025-12, Zerstörte Lagerbaracke nach dem 20. Juli 1944. jpg Вигляд приміщення, в якому проводилась нарада після вибуху 20 липня 1944 року він прийшов до висновку, що вбивства Гітлера буде достатньо для успіху змови. Особливістю того дня було те, що військова нарада проводилася не в підземному бетонному бункері «Вольфшанце» у Східній Пруссії, а в дерев'яному бараку на поверхні. Штауффенберґ, представляючи Резервну армію, зайшов до нього о 12:37 і активував вибуховий пристрій, який містився у його великому портфелі. Полковник поставив течку з вибуховим пристроєм під масивний дубовий стіл з мапами якнайближче до місця, де стояв Гітлер, а потім вийшов. Бомба вибухнула і, впевнений у загибелі Гітлера, Штауффенберґ зателефонував до Берліна, даючи сигнал до початку операції «Валькірія». Його літак «Гайнкель 111» приземлився в Рангсдорфі під Берліном о 3:42, і полковник відправився до військового міністерства, щоб керувати акцією захоплення столиці. У результаті замаху Гітлер залишився живим і майже неушкодженим. Полум'я лише обпекло його штани, а вибух пошкодив руку. Гітлер подзвонив у Берлін, де гауляйтер столиці Геббельса і війська СС оточили військове міністерство — центр змови. Про цю операцію в був знятий однойменний художній фільм.
  • 7月20日密谋案是第二次世界大戰末葉的最後一回由德國軍界和政界人士欲刺殺德國領導人希特勒而发动政變的秘密行動,事發當日為1944年7月20日。政變的主謀之一是施陶芬貝格上校。其他參與政變的人包括維茨萊本元帥、貝克上將、赫普納上將、格德勒(萊比錫市長)、基爾海姆上校、台爾普神父等。曾經率領寡數德軍連挫聯軍於非洲北部的名將「沙漠之狐」--隆美爾元帥和克魯格元帥皆事先知情未報,兩人最後被迫自殺再備以國葬。著名電視節目“探索頻道”中的“歷史謎團”有一次關於這次密谋案。
dbpprop:reference
dbpprop:relatedInstance
rdfs:comment
  • The 20 July plot of 1944 was a failed attempt to assassinate Adolf Hitler, the leader of Nazi Germany, inside his "Wolf's Lair" field headquarters near Rastenburg, East Prussia. The plot was the culmination of the efforts of the German Resistance to overthrow the Nazi regime. The failure of both the assassination and the military coup d'état which was planned to follow it led to the arrest of at least 7,000 people by the Gestapo.
  • Das Attentat vom 20. Juli 1944 ist als bedeutendster Umsturzversuch des militärischen Widerstandes in der Zeit des Nationalsozialismus in die Geschichte eingegangen. Die Beteiligten der Verschwörung stammten vor allem aus dem Adel, der Wehrmacht und der Verwaltung. Sie hatten vielfach Kontakte zum Kreisauer Kreis um Helmuth James Graf von Moltke.
  • El Complot del 20 de juliol del 1944 va ser un intent fracassat per assassinar al dictador alemany Adolf Hitler, cap de l'Alemanya Nazi i prendre el poder a Alemanya seguint un pla anomenat l'Operació Walküre. El paper principal va ser portat a terme per l'oficial del Wehrmacht Heer Claus von Stauffenberg, que estava al càrrec de l'Exèrcit de Reserva Valquíria, un paper que li permetia un accés directe a Hitler per presentar-li informes.
  • Atentát na Hitlera z 20. července 1944 byl pokus o zabití Adolfa Hitlera zorganizovaný odpůrci režimu, kteří se rekrutovali především z řad armády. Měl na něj navazovat státní převrat a spiklenci doufali, že se jim poté podaří vyjednat mír se západními spojenci. Akce představuje jeden z vrcholů německého protinacistického odboje. Vlastní atentát provedl plukovník Claus Schenk von Stauffenberg, vedle Henninga von Tresckow jeden z vůdců spiknutí.
  • El Atentado del 20 de julio de 1944 fue el fallido intento de asesinar a Adolf Hitler, llevado a cabo por un grupo de oficiales de la Wehrmacht organizados por el coronel conde Claus von Stauffenberg como parte de un golpe de estado basado en la llamada Operación Valquiria, un plan operativo de las reservas del ejército a ser puesto en práctica en caso de disturbios civiles o una sublevación de los millones de esclavos trabajando en fábricas alemanas.
  • Heinäkuun 20. päivän salaliitto oli epäonnistunut yritys murhata Adolf Hitler ja kukistaa Natsi-Saksan hallinto 20. heinäkuuta 1944.
  • Le complot du 20 juillet ou complot du 20 juillet 1944 contre Adolf Hitler est l'événement le plus marquant de la Résistance allemande au nazisme au régime d'Adolf Hitler. La première opération du complot fut un attentat à la bombe contre Hitler. L’opération Walkyrie (« Operation Walküre ») est à l'origine un plan de prise de contrôle de l'Allemagne par l'armée, plan d'urgence en cas d'insurrection.
  • L'attentato del 20 luglio 1944 fu messo in atto con lo scopo di assassinare Adolf Hitler e porre le basi per l'attuazione del cosiddetto Piano Walküre. Ambedue le azioni erano inquadrate nel progetto pianificato da esponenti militari e civili, aristocratici ed industriali della Germania nazista, per colpire e rovesciare il regime hitleriano.
  • ヒトラー暗殺計画(あんさつけいかく)は、ヒトラーの政権奪取後、単独犯及び組織的なものを含めて少なくとも43回企てられた。
  • Het complot van 20 juli 1944 was een poging om een staatsgreep te plegen en Adolf Hitler te vermoorden. Het plan werd in werking gesteld op 20 juli 1944 door officieren van de Wehrmacht en andere organisaties. De eigenlijke leider van het complot was Henning von Tresckow, maar deze kon niet actief deelnemen aan de opstand. De leiding werd vanaf dat moment door Oberst (kolonel) Graaf Claus von Stauffenberg gevoerd. De coupplegers gaven de aanslag de codenaam 'Operatie Walküre'.
  • 20. juli-attentatet var et mislykket forsøk på statskupp fra en rekke høyere Wehrmacht-offiserer i 1944, som involverte likvidering av Adolf Hitler, hvor generalfeltmarskalk Erwin von Witzleben var tiltenkt rollen som ny leder for Wehrmacht. Attentatet mot Hitler ble utført av oberst grev Claus von Stauffenberg.
  • Zamach 20 lipca – nieudany zamach stanu, którego częścią była próba zamachu na życie Adolfa Hitlera. Próbowali go dokonać 20 lipca 1944 oficerowie Wehrmachtu pod przywództwem pułkownika Clausa von Stauffenberga. Oprócz niego uczestniczyli w nim m. in. generał Ludwig Beck, Carl Goerdeler, Alfred Delp i wielu innych, w tym marszałek polowy Erwin von Witzleben.
  • O Atentado de 20 de julho foi um atentado fracassado em 20 de Julho de 1944 contra o Führer Adolf Hitler, líder da Alemanha Nazista, dentro do Wolfsschanze, o Quartel General Secreto de Hitler na Prússia Oriental. O plano foi organizado por um grupo de oficiais do Wehrmacht, liderados pelo Coronel Conde Claus von Stauffenberg como parte de um golpe de estado baseado na chamada Operação Valquíria. O atentado mostrou o aumento significativo da resistência contra o governo nazista.
  • Complotul de pe 20 iulie 1944 a fost o tentativă de asasinare a dictatorului [[Adolf Hitler, liderul Germaniei Naziste, care ar fi trebuit să fie urmată de Operaţiunea Walküre, prin care complotiştii urmau să-şi asigure controlul asupra ţării. Principalul atentator la viaţă führer-ului a fost Claus von Stauffenberg, care făcea parte din statul major al Armatei de Rezervă, funcţie care îi permitea să aibă acces la sala de raport a lui Hitler.
  • Файл:Claus Schenk Graf von Stauffenberg - Helmuth James Graf von Moltke.
  • 20 juli-attentatet kallas det mest kända attentatet mot Adolf Hitler. Det genomfördes den 20 juli 1944 i Hitlers högkvarter Wolfsschanze (Varglyan) nära Rastenburg i Ostpreussen. Ett antal attentat mot Hitler hade planerats men ställts in innan Claus Schenk von Stauffenberg lät placera en portfölj innehållande en bomb i kartrummet i Wolfsschanze.
  • 20 Temmuz suikast girişimi ya da Hitler'e suikast girişimi, 20 Temmuz 1944'te Alman diktatör Adolf Hitler'e yönelik yapılan ve başarısız olan suikast girişimidir. Rastenburg yakınlarındaki Kurdun İni'nde gerçekleştirilen suikast girişiminde albay Claus von Stauffenberg kilit bir role sahipti. Stauffenberg, konumu nedeniyle Hitler'e direkt rapor verebilme yetkisine sahipti. Bu suikast, Nazi rejimini devirmek için sarf edilen çabaların doruk noktasıydı.
  • Операція «Валькірія» — заколот групи офіцерів і аристократів, котрі зважилася піти на усунення Гітлера. Безпосереднім виконавцем їхніх планів став полковник граф Клаус Шенк фон Штауффенберґ. Основу змови склала Резервна армія, чий штаб був у Берліні.
rdfs:label
  • 20 July plot
  • Attentat vom 20. Juli 1944
  • Complot del 20 de juliol
  • Atentát na Hitlera z 20. července 1944
  • Atentado del 20 de julio de 1944
  • Heinäkuun 20. päivän salaliitto
  • Complot du 20 juillet
  • Attentato a Hitler del 20 luglio 1944
  • ヒトラー暗殺計画
  • Complot van 20 juli 1944
  • 20. juli-attentatet
  • Zamach 20 lipca
  • Atentado de 20 de julho
  • Atentatul din 20 iulie 1944 împotriva lui Hitler
  • Заговор 20 июля
  • 20 juli-attentatet
  • 20 Temmuz suikast girişimi
  • Операція Валькірія
  • 7月20日密谋案
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpedia-owl:Person/knownFor of
is dbpedia-owl:knownFor of
is dbpprop:knownFor of
is dbpprop:redirect of