@prefix dbpprop:	<http://dbpedia.org/property/> .
@prefix dbpedia:	<http://dbpedia.org/resource/> .
dbpedia:Calera_y_Chozas	dbpprop:subdivisionType	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix dbpedia-owl:	<http://dbpedia.org/ontology/> .
dbpedia:Tim_Berners-Lee	dbpedia-owl:knownFor	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns3:	<http://dbpedia.org/ontology/Person/> .
dbpedia:Tim_Berners-Lee	ns3:knownFor	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:invention	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:knownFor	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix rdf:	<http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#> .
@prefix opencyc:	<http://sw.opencyc.org/2008/06/10/concept/> .
dbpedia:World_Wide_Web	rdf:type	opencyc:Mx4rwBcktpwpEbGdrcN5Y29ycA .
@prefix ns6:	<http://dbpedia.org/class/yago/> .
dbpedia:World_Wide_Web	rdf:type	ns6:EnglishInventions ,
		opencyc:Mx4rveR5tpwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		opencyc:Mx4rEjVIdVxxEdabswACs0uFOQ ,
		opencyc:Mx4rvi9EhJwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		opencyc:Mx4rvzmtx5wpEbGdrcN5Y29ycA ,
		opencyc:Mx4rv7D_EBSHQdiLMuoH7dC2KQ .
@prefix owl:	<http://www.w3.org/2002/07/owl#> .
dbpedia:World_Wide_Web	owl:sameAs	opencyc:Mx4rv7Sy_pwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		opencyc:Mx4rvgZNPpwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		<http://rdf.freebase.com/ns/guid.9202a8c04000641f800000000004091a> ,
		opencyc:Mx4rvWQvpJwpEbGdrcN5Y29ycA .
@prefix foaf:	<http://xmlns.com/foaf/0.1/> .
@prefix ns9:	<http://en.wikipedia.org/wiki/> .
dbpedia:World_Wide_Web	foaf:page	ns9:World_Wide_Web ;
	dbpprop:reference	<http://www.w3.org/> ,
		<http://tofocus.info/english-internet-population.php> ,
		<http://www.livinginternet.com/w/w.htm> ,
		<http://www.w3.org/History/19921103-hypertext/hypertext/WWW/> ,
		<http://www.mit.edu/people/mkgray/net/> ,
		<http://www.worldwidewebsize.com/> .
@prefix rdfs:	<http://www.w3.org/2000/01/rdf-schema#> .
dbpedia:World_Wide_Web	rdfs:label	"World Wide Web"@ro ,
		"\u4E07\u7EF4\u7F51"@zh ,
		"Vil\u00E1gh\u00E1l\u00F3"@hu ,
		"World Wide Web"@pt ,
		"\u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u0430\u044F \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0430"@ru ,
		"World Wide Web"@pl ,
		"World Wide Web"@ja ,
		"World Wide Web"@no ,
		"World Wide Web"@it ,
		"D\u00FCnya \u00C7ap\u0131nda A\u011F"@tr ,
		"World Wide Web"@fr ,
		"World Wide Web"@cs ,
		"World Wide Web"@fi ,
		"Wereldwijd web"@nl ,
		"World Wide Web"@ca ,
		"World Wide Web"@es ,
		"World Wide Web"@de ,
		"\u0412\u0441\u0435\u0441\u0432\u0456\u0442\u043D\u044F \u043F\u0430\u0432\u0443\u0442\u0438\u043D\u0430"@uk ,
		"World Wide Web"@en ,
		"World Wide Web"@sv ;
	dbpedia-owl:thumbnail	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/WWW_logo_by_Robert_Cailliau.svg/200px-WWW_logo_by_Robert_Cailliau.svg.png> ;
	dbpprop:abstract	"Het World Wide Web (WWW), ook wel het wereldwijde web (www) genoemd, maar meestal kortweg het web, is een aantal technische afspraken voor het wereldwijd over het internet aanbieden en verbinden van allerhande documenten en computertoepassingen; de verzameling documenten en toepassingen die wereldwijd volgens dit systeem over het internet worden aangeboden."@nl ,
		"Das World Wide Web [\u02CCw\u025C\u02D0ld\u02CCwa\u026Ad\u02C8w\u025Bb] ist ein \u00FCber das Internet abrufbares Hypertext-System. Es wurde am 6. August 1991 weltweit zur allgemeinen Benutzung freigegeben. Zur Nutzung des World Wide Web wird ein Webbrowser ben\u00F6tigt, welcher die Daten vom Webserver holt und zum Beispiel auf dem Bildschirm anzeigt. Der Benutzer kann den Hyperlinks im Dokument folgen, die auf andere Dokumente verweisen, gleichg\u00FCltig ob sie auf demselben Webserver oder einem anderen gespeichert sind. Hierdurch ergibt sich ein weltweites Netz aus Webseiten. Das Verfolgen der Hyperlinks wird oft als Internetsurfen bezeichnet. Das WWW wird im allgemeinen Sprachgebrauch oft mit dem Internet gleichgesetzt, obwohl es j\u00FCnger ist und nur eine m\u00F6gliche Nutzung des Internets darstellt (so wie wiederum das Internet nur einer von verschiedenen m\u00F6glichen Serververb\u00FCnden ist). Es gibt durchaus Internet-Dienste, die nicht in das WWW integriert sind. Zu dieser Verwirrung haben nicht zuletzt die Webbrowser beigetragen, die nicht nur das eigentliche HTTP-Protokoll (siehe unten) benutzen k\u00F6nnen, sondern dem Nutzer auch noch andere Dienste wie Mail und FTP zug\u00E4nglich machen."@de ,
		"\u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0301\u0440\u043D\u0430\u044F \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u0301\u043D\u0430 (\u0430\u043D\u0433\u043B. World Wide Web)\u00A0\u2014 \u0440\u0430\u0441\u043F\u0440\u0435\u0434\u0435\u043B\u0435\u043D\u043D\u0430\u044F \u0441\u0438\u0441\u0442\u0435\u043C\u0430, \u043F\u0440\u0435\u0434\u043E\u0441\u0442\u0430\u0432\u043B\u044F\u044E\u0449\u0430\u044F \u0434\u043E\u0441\u0442\u0443\u043F \u043A \u0441\u0432\u044F\u0437\u0430\u043D\u043D\u044B\u043C \u043C\u0435\u0436\u0434\u0443 \u0441\u043E\u0431\u043E\u0439 \u0434\u043E\u043A\u0443\u043C\u0435\u043D\u0442\u0430\u043C, \u0440\u0430\u0441\u043F\u043E\u043B\u043E\u0436\u0435\u043D\u043D\u044B\u043C \u043D\u0430 \u0440\u0430\u0437\u043B\u0438\u0447\u043D\u044B\u0445 \u043A\u043E\u043C\u043F\u044C\u044E\u0442\u0435\u0440\u0430\u0445, \u043F\u043E\u0434\u043A\u043B\u044E\u0447\u0435\u043D\u043D\u044B\u0445 \u043A \u0418\u043D\u0442\u0435\u0440\u043D\u0435\u0442\u0443. \u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u0443\u044E \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0443 \u043E\u0431\u0440\u0430\u0437\u0443\u044E\u0442 \u043C\u0438\u043B\u043B\u0438\u043E\u043D\u044B web-\u0441\u0435\u0440\u0432\u0435\u0440\u043E\u0432. \u0411\u043E\u043B\u044C\u0448\u0438\u043D\u0441\u0442\u0432\u043E \u0440\u0435\u0441\u0443\u0440\u0441\u043E\u0432 \u0432\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u043E\u0439 \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u044B \u043F\u0440\u0435\u0434\u0441\u0442\u0430\u0432\u043B\u044F\u0435\u0442 \u0441\u043E\u0431\u043E\u0439 \u0433\u0438\u043F\u0435\u0440\u0442\u0435\u043A\u0441\u0442. \u0413\u0438\u043F\u0435\u0440\u0442\u0435\u043A\u0441\u0442\u043E\u0432\u044B\u0435 \u0434\u043E\u043A\u0443\u043C\u0435\u043D\u0442\u044B, \u0440\u0430\u0437\u043C\u0435\u0449\u0430\u0435\u043C\u044B\u0435 \u0432\u043E \u0432\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u043E\u0439 \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0435, \u043D\u0430\u0437\u044B\u0432\u0430\u044E\u0442\u0441\u044F web-\u0441\u0442\u0440\u0430\u043D\u0438\u0446\u0430\u043C\u0438. \u041D\u0435\u0441\u043A\u043E\u043B\u044C\u043A\u043E web-\u0441\u0442\u0440\u0430\u043D\u0438\u0446, \u043E\u0431\u044A\u0435\u0434\u0438\u043D\u0435\u043D\u043D\u044B\u0445 \u043E\u0431\u0449\u0435\u0439 \u0442\u0435\u043C\u043E\u0439, \u0434\u0438\u0437\u0430\u0439\u043D\u043E\u043C, \u0430 \u0442\u0430\u043A\u0436\u0435 \u0441\u0432\u044F\u0437\u0430\u043D\u043D\u044B\u0445 \u043C\u0435\u0436\u0434\u0443 \u0441\u043E\u0431\u043E\u0439 \u0441\u0441\u044B\u043B\u043A\u0430\u043C\u0438 \u0438 \u043E\u0431\u044B\u0447\u043D\u043E \u043D\u0430\u0445\u043E\u0434\u044F\u0449\u0438\u0445\u0441\u044F \u043D\u0430 \u043E\u0434\u043D\u043E\u043C \u0438 \u0442\u043E\u043C \u0436\u0435 web-\u0441\u0435\u0440\u0432\u0435\u0440\u0435, \u043D\u0430\u0437\u044B\u0432\u0430\u044E\u0442\u0441\u044F web-\u0441\u0430\u0439\u0442\u043E\u043C. \u0414\u043B\u044F \u0437\u0430\u0433\u0440\u0443\u0437\u043A\u0438 \u0438 \u043F\u0440\u043E\u0441\u043C\u043E\u0442\u0440\u0430 web-\u0441\u0442\u0440\u0430\u043D\u0438\u0446 \u0438\u0441\u043F\u043E\u043B\u044C\u0437\u0443\u044E\u0442\u0441\u044F \u0441\u043F\u0435\u0446\u0438\u0430\u043B\u044C\u043D\u044B\u0435 \u043F\u0440\u043E\u0433\u0440\u0430\u043C\u043C\u044B\u00A0\u2014 \u0431\u0440\u0430\u0443\u0437\u0435\u0440\u044B. \u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u0430\u044F \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0430 \u0432\u044B\u0437\u0432\u0430\u043B\u0430 \u043D\u0430\u0441\u0442\u043E\u044F\u0449\u0443\u044E \u0440\u0435\u0432\u043E\u043B\u044E\u0446\u0438\u044E \u0432 \u0438\u043D\u0444\u043E\u0440\u043C\u0430\u0446\u0438\u043E\u043D\u043D\u044B\u0445 \u0442\u0435\u0445\u043D\u043E\u043B\u043E\u0433\u0438\u044F\u0445 \u0438 \u0431\u0443\u043C \u0432 \u0440\u0430\u0437\u0432\u0438\u0442\u0438\u0438 \u0418\u043D\u0442\u0435\u0440\u043D\u0435\u0442\u0430. \u0427\u0430\u0441\u0442\u043E, \u0433\u043E\u0432\u043E\u0440\u044F \u043E\u0431 \u0418\u043D\u0442\u0435\u0440\u043D\u0435\u0442\u0435, \u0438\u043C\u0435\u044E\u0442 \u0432 \u0432\u0438\u0434\u0443 \u0438\u043C\u0435\u043D\u043D\u043E \u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u0443\u044E \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0443, \u043E\u0434\u043D\u0430\u043A\u043E \u0432\u0430\u0436\u043D\u043E \u043F\u043E\u043D\u0438\u043C\u0430\u0442\u044C, \u0447\u0442\u043E \u044D\u0442\u043E \u043D\u0435 \u043E\u0434\u043D\u043E \u0438 \u0442\u043E \u0436\u0435. \u0414\u043B\u044F \u043E\u0431\u043E\u0437\u043D\u0430\u0447\u0435\u043D\u0438\u044F \u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u043E\u0439 \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u044B \u0442\u0430\u043A\u0436\u0435 \u0438\u0441\u043F\u043E\u043B\u044C\u0437\u0443\u044E\u0442 \u0441\u043B\u043E\u0432\u043E \u0432\u0435\u0431 \u0438 \u00ABWWW\u00BB."@ru ,
		"Le World Wide Web, pouvant \u00EAtre traduite par \u00AB grande toile d\u2019araign\u00E9e mondiale \u00BB, est un syst\u00E8me hypertexte qui est public, qui fonctionne sur l'Internet et qui, \u00E0 l'aide d'un navigateur, permet de consulter des pages mises en ligne dans des site Web. L\u2019image de la toile vient des hyperliens qui lient les pages Web entre elles. Plusieurs types d'applications, telles que le courrier \u00E9lectronique, la messagerie instantan\u00E9e ou le usenet par exemple, utilisent l'Internet. Le Web est l'une d'elles. Il a \u00E9t\u00E9 invent\u00E9 plus de vingt ans apr\u00E8s l'Internet mais c\u2019est lui qui a rendu les m\u00E9dia grand public attentifs \u00E0 l'Internet. Depuis, il est fr\u00E9quemment confondu avec l'Internet, et ce d'autant plus facilement qu'aujourd'hui il est devenu courant de lire ses mails ou d'acc\u00E9der \u00E0 des forums usenet depuis une application web : le web devient peu \u00E0 peu l'interface utilisateur unifi\u00E9e de l'ensemble de l'internet. En particulier, le mot \u00AB Toile \u00BB est souvent utilis\u00E9 dans les textes non techniques sans qu\u2019il soit clairement exprim\u00E9 s\u2019il d\u00E9signe le Web ou Internet."@fr ,
		"World Wide Web tai WWW on Internet-verkossa toimiva hajautettu hypertekstij\u00E4rjestelm\u00E4. Hyperteksti\u00E4 luetaan selaimella, joka hakee web-sivuiksi kutsuttuja dokumentteja web-palvelimilta ja esitt\u00E4\u00E4 niit\u00E4 k\u00E4ytt\u00E4j\u00E4lle piirt\u00E4m\u00E4ll\u00E4 ne n\u00E4yt\u00F6lle. Hyperteksti sis\u00E4lt\u00E4\u00E4 linkkej\u00E4 toisiin dokumentteihin. Vuorovaikutus web-palvelimen kanssa informaatiota toiseen suuntaan l\u00E4hett\u00E4m\u00E4ll\u00E4 on sekin mahdollista. Linkkien seuraamista tai sivujen lataamista selaimeen kutsutaan surffaamiseksi. Termej\u00E4 WWW ja Internet k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n usein erheellisesti toistensa synonyymein\u00E4. WWW on kuitenkin vain yksi Internetin palvelumuoto. Muita palvelumuotoja ovat esimerkiksi s\u00E4hk\u00F6posti, keskusteluryhm\u00E4t tai tiedoston siirto."@fi ,
		"The World Wide Web is a system of interlinked hypertext documents accessed via the Internet. With a web browser, one can view Web pages that may contain text, images, videos, and other multimedia and navigate between them using hyperlinks. Using concepts from earlier hypertext systems, English physicist Tim Berners-Lee, now the Director of the World Wide Web Consortium, wrote a proposal in March 1989 for what would eventually become the World Wide Web. He was later joined by Belgian computer scientist Robert Cailliau while both were working at CERN in Geneva, Switzerland. In 1990, they proposed using \"HyperText [... ] to link and access information of various kinds as a web of nodes in which the user can browse at will\", and released that web in December. Connected by the existing Internet, other websites were created, around the world, adding international standards for domain names and the HTML. Since then, Berners-Lee has played an active role in guiding the development of Web standards (such as the markup languages in which Web pages are composed), and in recent years has advocated his vision of a Semantic Web. The World Wide Web enabled the spread of information over the Internet through an easy-to-use and flexible format. It thus played an important role in popularizing use of the Internet. Although the two terms are sometimes conflated in popular use, World Wide Web is not synonymous with Internet. The Web is an application built on top of the Internet."@en ,
		"World Wide Web, www, webben eller n\u00E4tet \u00E4r ett hypertextsystem som anv\u00E4nds p\u00E5 Internet. \u00C4ven om det tekniskt sett bara \u00E4r ett av m\u00E5nga anv\u00E4ndningsomr\u00E5den f\u00F6r Internet, \u00E4r WWW:s genomslag s\u00E5 totalt att Internet och WWW ofta anv\u00E4nds synonymt. Webben kombinerar en stor m\u00E4ngd avancerade tekniker till n\u00E5got som n\u00E4rmast \u00E4r trivialt enkelt att anv\u00E4nda."@sv ,
		"En inform\u00E1tica, la World Wide Web, cuya traducci\u00F3n podr\u00EDa ser Red Global Mundial, es un sistema de documentos de hipertexto y/o hipermedios enlazados y accesibles a trav\u00E9s de Internet. Con un navegador web, un usuario visualiza sitios web compuestos de p\u00E1ginas web que pueden contener texto, im\u00E1genes, videos u otros contenidos multimedia, y navega a trav\u00E9s de ellas usando hiperenlaces. La Web fue creada alrededor de 1989 por el ingl\u00E9s Tim Berners-Lee y el belga Robert Cailliau mientras trabajaban en el CERN en Ginebra, Suiza, y publicado en 1992. Desde entonces, Berners-Lee ha jugado un papel activo guiando el desarrollo de est\u00E1ndares Web (como los lenguajes de marcado con los que se crean las p\u00E1ginas web), y en los \u00FAltimos a\u00F1os ha abogado por su visi\u00F3n de una Web Sem\u00E1ntica."@es ,
		"World Wide Web (w skr\u00F3cie okre\u015Blany jako WWW lub Web) \u2013 hipertekstowy, multimedialny, sieciowy system informacyjny oparty na publicznie dost\u0119pnych, otwartych standardach IETF i W3C. Pierwotnym i w chwili obecnej nadal podstawowym zadaniem WWW jest publikowanie informacji. WWW jest cz\u0119sto b\u0142\u0119dnie uto\u017Csamiane z ca\u0142ym Internetem, w rzeczywisto\u015Bci stanowi tylko jedn\u0105 z jego najpopularniejszych us\u0142ug. Na zwi\u0119kszenie popularno\u015Bci WWW mia\u0142o m. in. wp\u0142yw og\u0142oszenie w lutym 1993 r. przez Uniwersytet w Minnesocie zamiaru pobierania op\u0142at licencyjnych za korzystanie z ich implementacji serwera Gopher. Aby uzyska\u0107 dost\u0119p do tak udost\u0119pnianej informacji, trzeba pos\u0142u\u017Cy\u0107 si\u0119 programem komputerowym, kt\u00F3ry nazywamy przegl\u0105dark\u0105 internetow\u0105. Przegl\u0105darka \u0142\u0105czy si\u0119 z serwerem internetowym, sk\u0105d pobiera pewien zbi\u00F3r informacji okre\u015Blany jako strona internetowa. Strona internetowa mo\u017Ce zosta\u0107 wy\u015Bwietlona, przeczytana przez program czytaj\u0105cy, zapisana w lokalnym systemie plik\u00F3w czy wydrukowana. Zawarto\u015B\u0107 strony internetowej jest hipertekstem, co znaczy, \u017Ce u\u017Cytkownik ogl\u0105daj\u0105c stron\u0119 internetow\u0105 mo\u017Ce pod\u0105\u017Ca\u0107 za hiper\u0142\u0105czami, kt\u00F3re przenosz\u0105 go do innych stron internetowych w ramach tego samego serwera internetowego lub innych dost\u0119pnych w ramach sieci. World Wide Web zosta\u0142 zapocz\u0105tkowany we wczesnych latach dziewi\u0119\u0107dziesi\u0105tych w CERN jako system dost\u0119pu do danych, informacji (w tym graficznych) w heterogenicznym \u015Brodowisku du\u017Cej organizacji naukowej. Tim Berners-Lee, nazywany tw\u00F3rc\u0105 WWW, zbudowa\u0142 prototyp systemu, kt\u00F3ry p\u00F3\u017Aniej zosta\u0142 przekszta\u0142cony do obecnej formy. WWW szybko przekroczy\u0142 granice \u015Brodowiska naukowego, a po kilku latach zosta\u0142 zaadaptowany na ca\u0142ym \u015Bwiecie."@pl ,
		"El WWW (acr\u00F2nim angl\u00E8s de World Wide Web, Teranyina d'abast mundial) o web \u00E9s una xarxa de p\u00E0gines escrites en hipertext mitjan\u00E7ant el llenguatge de marcatge HTML i connectades entre s\u00ED mitjan\u00E7ant vincles, de manera que formin un sol cos de coneixement pel qual s'hi pot navegar f\u00E0cilment. Per accedir-hi \u00E9s indispensable un navegador web. Va ser creada per Tim Berners-Lee quan treballava al CERN de Ginebra, Su\u00EFssa. Ell mateix dirigeix el W3C, l'organisme encarregat de mantenir-ne el funcionament. El web es basa en tres est\u00E0ndards per funcionar: l'Uniform Resource Locator, que s'encarrega de donar una adre\u00E7a \u00FAnica per tal de localitzar cada p\u00E0gina; l'Hyper Text Transfer Protocol, que especifica la manera com s'enviar\u00E0 i es rebr\u00E0 la informaci\u00F3 entre el navegador i el servidor; i l'Hyper-Text Markup Language, un m\u00E8tode per especificar com s'ha de veure aquesta informaci\u00F3 al navegador. Acompanyen a l'HTML el CSS, per definir aspectes de disseny. O el JavaScript per fer petites programacions dins la p\u00E0gina web. Tamb\u00E9 s'ha posat de moda per a jocs i webs amb molts efectes visuals, l'Flash de Macromedia. En catal\u00E0, quan es parla de \"web\" en mascul\u00ED es fa refer\u00E8ncia al sistema web o b\u00E9 a un lloc web, per\u00F2 quan es parla de \"web\" en femen\u00ED es fa refer\u00E8ncia a nom\u00E9s una de les p\u00E0gines web del sistema."@ca ,
		"World Wide Web (WWW, tak\u00E9 pouze zkr\u00E1cen\u011B web), ve voln\u00E9m p\u0159ekladu \u201Ecelosv\u011Btov\u00E1 pavu\u010Dina\u201C, je ozna\u010Den\u00ED pro aplikace internetov\u00E9ho protokolu HTTP. Je t\u00EDm my\u0161lena soustava propojen\u00FDch hypertextov\u00FDch dokument\u016F. V \u010De\u0161tin\u011B se slovo web \u010Dasto pou\u017E\u00EDv\u00E1 nejen pro ozna\u010Den\u00ED celosv\u011Btov\u00E9 s\u00EDt\u011B dokument\u016F, ale tak\u00E9 pro ozna\u010Den\u00ED jednotliv\u00E9 soustavy dokument\u016F dostupn\u00FDch na tomt\u00E9\u017E webov\u00E9m serveru nebo na t\u00E9\u017Ee internetov\u00E9 dom\u00E9n\u011B nejni\u017E\u0161\u00EDho stupn\u011B. Dokumenty um\u00EDst\u011Bn\u00E9 na po\u010D\u00EDta\u010Dov\u00FDch serverech jsou adresov\u00E1ny pomoc\u00ED URL, jeho\u017E sou\u010D\u00E1st\u00ED je i dom\u00E9na a jm\u00E9no po\u010D\u00EDta\u010De. N\u00E1zev naprost\u00E9 v\u011Bt\u0161iny t\u011Bchto server\u016F za\u010D\u00EDn\u00E1 zkratkou www, i kdy\u017E je mo\u017En\u00E9 pou\u017E\u00EDvat libovoln\u00E9 jm\u00E9no vyhovuj\u00EDc\u00ED pravidl\u016Fm URL. Protokol HTTP je dnes ji\u017E pou\u017E\u00EDv\u00E1n i pro p\u0159enos jin\u00FDch dokument\u016F, ne\u017E jen soubor\u016F ve tvaru HTML a v\u00FDraz World Wide Web se postupn\u011B st\u00E1v\u00E1 pro laickou ve\u0159ejnost synonymem pro internetov\u00E9 aplikace. Autorem Webu je Tim Berners-Lee, kter\u00FD jej vytvo\u0159il p\u0159i sv\u00E9m p\u016Fsoben\u00ED v CERNu. Navrhl jazyk HTML a protokol HTTP, napsal prvn\u00ED webov\u00FD prohl\u00ED\u017Ee\u010D WorldWideWeb a koncem roku 1990 spustil prvn\u00ED webov\u00FD server na sv\u011Bt\u011B info. cern. ch. V \u0159\u00EDjnu roku 1994 zalo\u017Eil World Wide Web Consortium (W3C), kter\u00E9 dohl\u00ED\u017E\u00ED na dal\u0161\u00ED v\u00FDvoj Webu."@cs ,
		"\u4E07\u7EF4\u7F51\uFF08\u4EA6\u4F5C\u201CWeb\u201D\u3001\u201CWWW\u201D\u3001\u201CW3\u201D\uFF0C\u82F1\u6587\u5168\u79F0\u4E3A\u201CWorld Wide Web\u201D\uFF09\uFF0C\u662F\u4E00\u4E2A\u7531\u8BB8\u591A\u4E92\u76F8\u94FE\u63A5\u7684\u8D85\u6587\u672C\u6587\u6863\u7EC4\u6210\u7684\u7CFB\u7EDF\uFF0C\u901A\u8FC7\u4E92\u8054\u7F51\u8BBF\u95EE\u3002 \u5728\u8FD9\u4E2A\u7CFB\u7EDF\u4E2D\uFF0C\u6BCF\u4E2A\u6709\u7528\u7684\u4E8B\u7269\uFF0C\u7A31\u70BA\u4E00\u6A23\u300C\u8CC7\u6E90\u300D\uFF1B\u4E26\u4E14\u7531\u4E00\u500B\u5168\u57DF\u300C\u7D71\u4E00\u8CC7\u6E90\u6A19\u8B58\u7B26\u300D\uFF08URI\uFF09\u6A19\u8B58\uFF1B\u8FD9\u4E9B\u8D44\u6E90\u901A\u8FC7\u8D85\u6587\u672C\u4F20\u8F93\u534F\u8BAE\uFF08Hypertext Transfer Protocol\uFF09\u4F20\u9001\u7ED9\u4F7F\u7528\u8005\uFF0C\u800C\u540E\u8005\u901A\u8FC7\u70B9\u51FB\u94FE\u63A5\u6765\u83B7\u5F97\u8D44\u6E90\u3002\u4E07\u7EF4\u7F51\u8054\u76DF\uFF08\u82F1\u6587\uFF1AWorld Wide Web Consortium\uFF0C\u7C21\u7A31W3C\uFF09\uFF0C\u53C8\u79F0W3C\u7406\u4E8B\u4F1A\u30021994\u5E7410\u6708\u5728\u9EBB\u7701\u7406\u5DE5\u5B66\u9662\uFF08MIT\uFF09\u8BA1\u7B97\u673A\u79D1\u5B66\u5B9E\u9A8C\u5BA4\u6210\u7ACB\u3002\u4E07\u7EF4\u7F51\u8054\u76DF\u7684\u5EFA\u7ACB\u8005\u662F\u4E07\u7EF4\u7F51\u7684\u53D1\u660E\u8005\u8482\u59C6\u00B7\u4F2F\u7EB3\u65AF-\u674E\u3002 \u842C\u7DAD\u7DB2\u5E38\u88AB\u7576\u6210\u7DB2\u969B\u7DB2\u8DEF\u7684\u540C\u7FA9\u8A5E\uFF0C\u8FD9\u662F\u4E00\u79CD\u8BEF\u89E3\uFF0C\u842C\u7DAD\u7DB2\u662F\u9760\u8457\u7DB2\u969B\u7DB2\u8DEF\u904B\u884C\u7684\u4E00\u9805\u670D\u52D9\u3002"@zh ,
		"\u0412\u0441\u0435\u0441\u0432\u0456\u0301\u0442\u043D\u044F \u043F\u0430\u0432\u0443\u0442\u0438\u0301\u043D\u0430 (\u0430\u043D\u0433\u043B. World Wide Web, \u0441\u043A\u043E\u0440\u043E\u0447\u0435\u043D\u043E: WWW; \u0442\u0430\u043A\u043E\u0436: \u0432\u0435\u0431 \u0430\u0431\u043E \u0442\u0435\u043D\u0435\u0301\u0442\u0430 \u2014 \u043D\u0430\u0439\u0431\u0456\u043B\u044C\u0448\u0435 \u0431\u0430\u0433\u0430\u0442\u043E\u043C\u043E\u0432\u043D\u0435 \u0441\u0445\u043E\u0432\u0438\u0449\u0435 \u0456\u043D\u0444\u043E\u0440\u043C\u0430\u0446\u0456\u0457 \u0432 \u0435\u043B\u0435\u043A\u0442\u0440\u043E\u043D\u043D\u043E\u043C\u0443 \u0432\u0438\u0433\u043B\u044F\u0434\u0456: \u043C\u0456\u043B\u044C\u0439\u043E\u043D\u0438 \u043F\u043E\u0432'\u044F\u0437\u0430\u043D\u0438\u0445 \u043C\u0456\u0436 \u0441\u043E\u0431\u043E\u044E \u0434\u043E\u043A\u0443\u043C\u0435\u043D\u0442\u0456\u0432, \u0449\u043E \u0440\u043E\u0437\u0442\u0430\u0448\u043E\u0432\u0430\u043D\u0456 \u043D\u0430 \u043A\u043E\u043C\u043F'\u044E\u0442\u0435\u0440\u0430\u0445 \u0440\u043E\u0437\u043C\u0456\u0449\u0435\u043D\u0438\u0445 \u043D\u0430 \u0432\u0441\u0456\u0439 \u0437\u0435\u043C\u043D\u0456\u0439 \u043A\u0443\u043B\u0456. \u0412\u0432\u0430\u0436\u0430\u0454\u0442\u044C\u0441\u044F \u043D\u0430\u0439\u043F\u043E\u043F\u0443\u043B\u044F\u0440\u043D\u0456\u0448\u043E\u044E \u0456 \u043D\u0430\u0439\u0446\u0456\u043A\u0430\u0432\u0456\u0448\u043E\u044E \u0441\u043B\u0443\u0436\u0431\u043E\u044E-\u043C\u0435\u0440\u0435\u0436\u0435\u044E \u0432 \u0406\u043D\u0442\u0435\u0440\u043D\u0435\u0442, \u044F\u043A\u0430 \u0434\u043E\u0437\u0432\u043E\u043B\u044F\u0454 \u043E\u0434\u0435\u0440\u0436\u0443\u0432\u0430\u0442\u0438 \u0434\u043E\u0441\u0442\u0443\u043F \u0434\u043E \u0456\u043D\u0444\u043E\u0440\u043C\u0430\u0446\u0456\u0457 \u043D\u0435\u0437\u0430\u043B\u0435\u0436\u043D\u043E \u0432\u0456\u0434 \u043C\u0456\u0441\u0446\u044F \u0457\u0457 \u0440\u043E\u0437\u0442\u0430\u0448\u0443\u0432\u0430\u043D\u043D\u044F."@uk ,
		"A vil\u00E1gh\u00E1l\u00F3 (angol eredetiben World Wide Web, WWW vagy r\u00F6viden Web) az interneten m\u0171k\u00F6d\u0151, egym\u00E1ssal \u00FAgynevezett hiperlinkekkel \u00F6sszek\u00F6t\u00F6tt dokumentumok rendszere. A rendszert webb\u00F6ng\u00E9sz\u0151 program seg\u00EDts\u00E9g\u00E9vel lehet el\u00E9rni. Ez a program k\u00E9pes megjelen\u00EDteni az egyes dokumentumokat, \u201Eweblapokat\u201D. A felhaszn\u00E1l\u00F3 a lapokon tal\u00E1lhat\u00F3 hiperlinkek seg\u00EDts\u00E9g\u00E9vel tov\u00E1bbi lapokat k\u00E9rhet le, amelyeken \u00FAjabb hiperlinkek lehetnek. A rendszer \u201Eh\u00E1l\u00F3\u201D-jelleg\u00E9t is ez adja; a dokumentumok a h\u00E1l\u00F3 csom\u00F3pontjai, m\u00EDg a hiperlinkek a h\u00E1l\u00F3 sz\u00E1lai, amelyeken kereszt\u00FCl egy vagy t\u00F6bb l\u00E9p\u00E9sben tetsz\u0151leges csom\u00F3ponthoz eljuthatunk."@hu ,
		"Il World Wide Web (nome di origine inglese), in sigla WWW, pi\u00F9 spesso abbreviato in Web, anche scritto web (in quanto ormai ampiamente diffuso nel linguaggio comune), anche conosciuto come grande ragnatela mondiale (traduzione letterale di \"World Wide Web\"), \u00E8 un insieme vastissimo di contenuti multimediali, e di servizi, di Internet, contenuti e servizi che possono essere resi disponibili dagli stessi utenti di Internet. Il Web rappresenta infatti uno spazio per la pubblicazione di contenuti multimediali pubblicabili da chiunque lo desideri, nonch\u00E9 un mezzo per fornire particolari servizi implementabili di nuovo da chiunque desideri avvalersi di tale possibilit\u00E0 (disponendo delle conoscenze e delle risorse necessarie). Pi\u00F9 in generale il Web rappresenta uno dei servizi di Internet, in particolare, assieme alla posta elettronica, il servizio di Internet pi\u00F9 utilizzato e conosciuto. Il Web \u00E8 stato inizialmente implementato da Tim Berners-Lee, mentre era ricercatore al CERN di Ginevra, sulla base di idee dello stesso Berners-Lee e di un suo collega, Robert Cailliau, e oggi gli standard su cui \u00E8 basato, in continuo sviluppo, sono mantenuti dal World Wide Web Consortium (W3C). La nascita del Web risale al 6 agosto 1991, giorno in cui Berners-Lee mise on-line su Internet il primo sito web. Inizialmente utilizzato solo dalla comunit\u00E0 scientifica, il 30 aprile 1993 il CERN decise di rendere pubblica la tecnologia web, decisione a cui segu\u00EC un immediato successo del Web che port\u00F2 ad una crescita esponenziale di Internet ancora oggi in atto e alla nascita della cosiddetta \"era del Web\"."@it ,
		"World Wide Web er den engelske betegnelsen p\u00E5 det globale informasjonsrom som gj\u00F8r tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett. Alle disse typene informasjon betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av uniforme ressursidentifikatorer eller URI; dette gj\u00F8r at en kan la ressurser refereree til hverandre p\u00E5 en enkel m\u00E5te - noe som utgj\u00F8r basis for all den indeksering, s\u00F8king og kryssreferering som gj\u00F8r \"veven\" til en dekkende betegnelse. Det har v\u00E6rt fors\u00F8kt lansert flere norske betegnelser p\u00E5 World Wide Web, som for eksempel \u00ABverdensveven\u00BB, men i dagligtale betegnes den bare som \u00ABnettet\u00BB, noe som \u00F8ker begrepsforvirringen mellom Internett og World Wide Web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over Internett. \u00C5 bruke disse tjenestene p\u00E5 en fornuftig m\u00E5te krever digital dannelse, noe som blir en viktig utfordring for et samfunn \u00E5 skaffe til veie for sine innbyggere etter hvert som nettet i \u00F8kende grad preger dagliglivet i samfunnet."@no ,
		"World Wide Web\uFF08\u30EF\u30FC\u30EB\u30C9 \u30EF\u30A4\u30C9 \u30A6\u30A7\u30D6\u3001\u7565\u540D\uFF1AWWW\uFF09\u306F\u3001\u30A4\u30F3\u30BF\u30FC\u30CD\u30C3\u30C8\u4E0A\u3067\u63D0\u4F9B\u3055\u308C\u308B\u30CF\u30A4\u30D1\u30FC\u30C6\u30AD\u30B9\u30C8\u30B7\u30B9\u30C6\u30E0\u3002\u5358\u306BWeb\uFF08\u30A6\u30A7\u30D6\uFF09\u3068\u547C\u3070\u308C\u308B\u3053\u3068\u3082\u591A\u3044\u3002\u30A4\u30F3\u30BF\u30FC\u30CD\u30C3\u30C8\u306F\u3001\u30B3\u30F3\u30D4\u30E5\u30FC\u30BF\u30CD\u30C3\u30C8\u30EF\u30FC\u30AF\u81EA\u4F53\u3092\u6307\u3059\u8A00\u8449\u3067\u3042\u308A\u3001\u30A6\u30A7\u30D6\u306F\u305D\u306E\u30A2\u30D7\u30EA\u30B1\u30FC\u30B7\u30E7\u30F3\uFF08\u5FDC\u7528\u6280\u8853\uFF09\u3067\u3042\u308B\u304C\u3001\u65E5\u5E38\u7528\u8A9E\u3067\u306FWWW\u307E\u305F\u306FWWW\u30D6\u30E9\u30A6\u30B6\u3092\u6307\u3057\u3066\u30A4\u30F3\u30BF\u30FC\u30CD\u30C3\u30C8\u3068\u547C\u3076\u8AA4\u7528\u304C\u5E83\u304C\u3063\u3066\u3044\u308B\u3002Windows\u65E5\u672C\u8A9E\u7248\u306B\u4ED8\u5C5E\u3057\u3066\u3044\u305FWWW\u30D6\u30E9\u30A6\u30B6\u306E\u30B9\u30BF\u30FC\u30C8\u30A2\u30C3\u30D7\u30A2\u30A4\u30B3\u30F3\u306B\u30A4\u30F3\u30BF\u30FC\u30CD\u30C3\u30C8\u3068\u8868\u8A18\u3055\u308C\u3066\u3044\u305F\u3053\u3068\u3082\u305D\u306E\u8AA4\u89E3\u306E\u539F\u56E0\u306E\u3072\u3068\u3064\u3067\u3042\u308B\u3002 \u30D5\u30A1\u30A4\u30EB:WorldWideWebAroundWikipedia. png \u30A6\u30A3\u30AD\u30DA\u30C7\u30A3\u30A2\u306E\u5468\u8FBA\u306E World Wide Web \u3092\u30B0\u30E9\u30D5\u30A3\u30C3\u30AF\u8868\u73FE\u3057\u305F\u3082\u306E\u3002\u8907\u96D1\u30CD\u30C3\u30C8\u30EF\u30FC\u30AF\u306E\u4E00\u4F8B\u3067\u3082\u3042\u308B\u3002"@ja ,
		"D\u00FCnya \u00C7ap\u0131nda A\u011F, \u00F6r\u00FCmcek a\u011Flar\u0131 gibi birbiriyle ba\u011Flant\u0131l\u0131 sayfalardan, \u0130nternet \u00FCzerinde \u00E7al\u0131\u015Fan ve \"www\" ile ba\u015Flayan adreslerdeki sayfalar\u0131n g\u00F6r\u00FCnt\u00FClenmesini sa\u011Flayan servistir. \u0130nternet ve web terimleri ayn\u0131 olguyu tan\u0131mlamaz. Zira web sadece internet \u00FCzerinde \u00E7al\u0131\u015Fan bir servistir. Web kavram\u0131, CERN'de bir bilgisayar programc\u0131s\u0131 olan Tim Berners-Lee'nin HTML adl\u0131 bilgisayar dilini bulup geli\u015Ftirmesiyle olu\u015Fmu\u015Ftur. Bug\u00FCn de kendisinin ba\u015Fkan\u0131 oldu\u011Fu W3C (World Wide Web Consortium) taraf\u0131ndan idare edilmektedir. WWW, 1994 y\u0131l\u0131ndan beri h\u0131zla b\u00FCy\u00FCmekte, kullananlar\u0131n ya\u015F aral\u0131\u011F\u0131 geni\u015Flemektedir."@tr ,
		"A World Wide Web (que em portugu\u00EAs significa, \"Rede de alcance mundial\"; tamb\u00E9m conhecida como Web e WWW) \u00E9 um sistema de documentos em hiperm\u00EDdia que s\u00E3o interligados e executados na Internet. Os documentos podem estar na forma de v\u00EDdeos, sons, hipertextos e figuras. Para visualizar a informa\u00E7\u00E3o, pode-se usar um programa de computador chamado navegador para descarregar informa\u00E7\u00F5es (chamadas \"documentos\" ou \"p\u00E1ginas\") de servidores web (ou \"s\u00EDtios\") e mostr\u00E1-los na tela do usu\u00E1rio. O usu\u00E1rio pode ent\u00E3o seguir as hiperliga\u00E7\u00F5es na p\u00E1gina para outros documentos ou mesmo enviar informa\u00E7\u00F5es de volta para o servidor para interagir com ele. O ato de seguir hiperliga\u00E7\u00F5es \u00E9, comumente, chamado de \"navegar\" ou \"surfar\" na Web."@pt ,
		"Termenul World Wide Web [\u02CCw\u025D\u02D0ld\u02CCwa\u026Ad\u02C8w\u025Bb] (abreviat WWW; numit scurt \u015Fi web, care \u00EEn englez\u0103 \u00EEnseamn\u0103 \"re\u0163ea\" \u015Fi se pronun\u0163\u0103 aproximativ 'ueb, cu diftong - \u00EEntr-o singur\u0103 silab\u0103) este un sistem de documente \u015Fi informa\u0163ii de tip hipertext legate ele \u00EEntre ele care pot fi accesate prin re\u0163eaua mondial\u0103 de Internet. Documentele, care rezideaz\u0103 \u00EEn diferite loca\u0163ii pe diverse calculatoare-server, pot fi reg\u0103site cu ajutorul unui URI univoc. Hipertextul este prelucrat cu un ajutorul unui program de navigare \u00EEn web numit browser care descarc\u0103 paginile web de pe un server web \u015Fi le afi\u015Feaz\u0103 pe un terminal. WWW este numai unul dintre multele servicii \u015Fi aplica\u0163ii informatice disponibile \u00EEn Internet. Alte servicii sunt de exemplu: afi\u015Farea de informa\u0163ii mai mult sau mai pu\u0163in statice cu form\u0103 de text, imagini \u015Fi sunete (a\u015Fa-numitele pagini web), po\u015Fta electronic\u0103 e-mail, transferul de fi\u015Fiere de date \u015Fi informa\u0163ii FTP, chat, aplica\u0163ii video \u015Fi video on demand, servicii telefonie \u015Fi telefonie cu imagine prin Internet de tip VoIP, posturi de radio \u015Fi televiziune prin Internet, e-commerce, sond\u0103ri de opinie, r\u0103sp\u00E2ndirea \u015Ftirilor prin metode RSS, toate genurile de grafic\u0103 \u015Fi muzic\u0103, lucru pe un calculator de la distan\u0163\u0103 prin Internet, grupuri de discu\u0163ii pe diverse teme, sisteme de jocuri interactive \u015F.a. Totu\u015Fi, WWW este cel mai important \u015Fi mai r\u0103sp\u00E2ndit serviciu."@ro ;
	rdfs:comment	"A vil\u00E1gh\u00E1l\u00F3 (angol eredetiben World Wide Web, WWW vagy r\u00F6viden Web) az interneten m\u0171k\u00F6d\u0151, egym\u00E1ssal \u00FAgynevezett hiperlinkekkel \u00F6sszek\u00F6t\u00F6tt dokumentumok rendszere. A rendszert webb\u00F6ng\u00E9sz\u0151 program seg\u00EDts\u00E9g\u00E9vel lehet el\u00E9rni. Ez a program k\u00E9pes megjelen\u00EDteni az egyes dokumentumokat, \u201Eweblapokat\u201D. A felhaszn\u00E1l\u00F3 a lapokon tal\u00E1lhat\u00F3 hiperlinkek seg\u00EDts\u00E9g\u00E9vel tov\u00E1bbi lapokat k\u00E9rhet le, amelyeken \u00FAjabb hiperlinkek lehetnek."@hu ,
		"World Wide Web er den engelske betegnelsen p\u00E5 det globale informasjonsrom som gj\u00F8r tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett."@no ,
		"El WWW (acr\u00F2nim angl\u00E8s de World Wide Web, Teranyina d'abast mundial) o web \u00E9s una xarxa de p\u00E0gines escrites en hipertext mitjan\u00E7ant el llenguatge de marcatge HTML i connectades entre s\u00ED mitjan\u00E7ant vincles, de manera que formin un sol cos de coneixement pel qual s'hi pot navegar f\u00E0cilment. Per accedir-hi \u00E9s indispensable un navegador web. Va ser creada per Tim Berners-Lee quan treballava al CERN de Ginebra, Su\u00EFssa."@ca ,
		"Termenul World Wide Web [\u02CCw\u025D\u02D0ld\u02CCwa\u026Ad\u02C8w\u025Bb] (abreviat WWW; numit scurt \u015Fi web, care \u00EEn englez\u0103 \u00EEnseamn\u0103 \"re\u0163ea\" \u015Fi se pronun\u0163\u0103 aproximativ 'ueb, cu diftong - \u00EEntr-o singur\u0103 silab\u0103) este un sistem de documente \u015Fi informa\u0163ii de tip hipertext legate ele \u00EEntre ele care pot fi accesate prin re\u0163eaua mondial\u0103 de Internet. Documentele, care rezideaz\u0103 \u00EEn diferite loca\u0163ii pe diverse calculatoare-server, pot fi reg\u0103site cu ajutorul unui URI univoc."@ro ,
		"World Wide Web tai WWW on Internet-verkossa toimiva hajautettu hypertekstij\u00E4rjestelm\u00E4. Hyperteksti\u00E4 luetaan selaimella, joka hakee web-sivuiksi kutsuttuja dokumentteja web-palvelimilta ja esitt\u00E4\u00E4 niit\u00E4 k\u00E4ytt\u00E4j\u00E4lle piirt\u00E4m\u00E4ll\u00E4 ne n\u00E4yt\u00F6lle. Hyperteksti sis\u00E4lt\u00E4\u00E4 linkkej\u00E4 toisiin dokumentteihin. Vuorovaikutus web-palvelimen kanssa informaatiota toiseen suuntaan l\u00E4hett\u00E4m\u00E4ll\u00E4 on sekin mahdollista. Linkkien seuraamista tai sivujen lataamista selaimeen kutsutaan surffaamiseksi."@fi ,
		"The World Wide Web is a system of interlinked hypertext documents accessed via the Internet. With a web browser, one can view Web pages that may contain text, images, videos, and other multimedia and navigate between them using hyperlinks. Using concepts from earlier hypertext systems, English physicist Tim Berners-Lee, now the Director of the World Wide Web Consortium, wrote a proposal in March 1989 for what would eventually become the World Wide Web."@en ,
		"Il World Wide Web (nome di origine inglese), in sigla WWW, pi\u00F9 spesso abbreviato in Web, anche scritto web (in quanto ormai ampiamente diffuso nel linguaggio comune), anche conosciuto come grande ragnatela mondiale (traduzione letterale di \"World Wide Web\"), \u00E8 un insieme vastissimo di contenuti multimediali, e di servizi, di Internet, contenuti e servizi che possono essere resi disponibili dagli stessi utenti di Internet."@it ,
		"A World Wide Web (que em portugu\u00EAs significa, \"Rede de alcance mundial\"; tamb\u00E9m conhecida como Web e WWW) \u00E9 um sistema de documentos em hiperm\u00EDdia que s\u00E3o interligados e executados na Internet. Os documentos podem estar na forma de v\u00EDdeos, sons, hipertextos e figuras."@pt ,
		"En inform\u00E1tica, la World Wide Web, cuya traducci\u00F3n podr\u00EDa ser Red Global Mundial, es un sistema de documentos de hipertexto y/o hipermedios enlazados y accesibles a trav\u00E9s de Internet. Con un navegador web, un usuario visualiza sitios web compuestos de p\u00E1ginas web que pueden contener texto, im\u00E1genes, videos u otros contenidos multimedia, y navega a trav\u00E9s de ellas usando hiperenlaces."@es ,
		""@zh ,
		"Le World Wide Web, pouvant \u00EAtre traduite par \u00AB grande toile d\u2019araign\u00E9e mondiale \u00BB, est un syst\u00E8me hypertexte qui est public, qui fonctionne sur l'Internet et qui, \u00E0 l'aide d'un navigateur, permet de consulter des pages mises en ligne dans des site Web. L\u2019image de la toile vient des hyperliens qui lient les pages Web entre elles. Plusieurs types d'applications, telles que le courrier \u00E9lectronique, la messagerie instantan\u00E9e ou le usenet par exemple, utilisent l'Internet."@fr ,
		"World Wide Web, www, webben eller n\u00E4tet \u00E4r ett hypertextsystem som anv\u00E4nds p\u00E5 Internet. \u00C4ven om det tekniskt sett bara \u00E4r ett av m\u00E5nga anv\u00E4ndningsomr\u00E5den f\u00F6r Internet, \u00E4r WWW:s genomslag s\u00E5 totalt att Internet och WWW ofta anv\u00E4nds synonymt. Webben kombinerar en stor m\u00E4ngd avancerade tekniker till n\u00E5got som n\u00E4rmast \u00E4r trivialt enkelt att anv\u00E4nda."@sv ,
		"World Wide Web (WWW, tak\u00E9 pouze zkr\u00E1cen\u011B web), ve voln\u00E9m p\u0159ekladu \u201Ecelosv\u011Btov\u00E1 pavu\u010Dina\u201C, je ozna\u010Den\u00ED pro aplikace internetov\u00E9ho protokolu HTTP. Je t\u00EDm my\u0161lena soustava propojen\u00FDch hypertextov\u00FDch dokument\u016F. V \u010De\u0161tin\u011B se slovo web \u010Dasto pou\u017E\u00EDv\u00E1 nejen pro ozna\u010Den\u00ED celosv\u011Btov\u00E9 s\u00EDt\u011B dokument\u016F, ale tak\u00E9 pro ozna\u010Den\u00ED jednotliv\u00E9 soustavy dokument\u016F dostupn\u00FDch na tomt\u00E9\u017E webov\u00E9m serveru nebo na t\u00E9\u017Ee internetov\u00E9 dom\u00E9n\u011B nejni\u017E\u0161\u00EDho stupn\u011B."@cs ,
		""@ja ,
		"Het World Wide Web (WWW), ook wel het wereldwijde web (www) genoemd, maar meestal kortweg het web, is een aantal technische afspraken voor het wereldwijd over het internet aanbieden en verbinden van allerhande documenten en computertoepassingen; de verzameling documenten en toepassingen die wereldwijd volgens dit systeem over het internet worden aangeboden."@nl ,
		"\u0412\u0441\u0435\u0441\u0432\u0456\u0301\u0442\u043D\u044F \u043F\u0430\u0432\u0443\u0442\u0438\u0301\u043D\u0430 (\u0430\u043D\u0433\u043B. World Wide Web, \u0441\u043A\u043E\u0440\u043E\u0447\u0435\u043D\u043E: WWW; \u0442\u0430\u043A\u043E\u0436: \u0432\u0435\u0431 \u0430\u0431\u043E \u0442\u0435\u043D\u0435\u0301\u0442\u0430 \u2014 \u043D\u0430\u0439\u0431\u0456\u043B\u044C\u0448\u0435 \u0431\u0430\u0433\u0430\u0442\u043E\u043C\u043E\u0432\u043D\u0435 \u0441\u0445\u043E\u0432\u0438\u0449\u0435 \u0456\u043D\u0444\u043E\u0440\u043C\u0430\u0446\u0456\u0457 \u0432 \u0435\u043B\u0435\u043A\u0442\u0440\u043E\u043D\u043D\u043E\u043C\u0443 \u0432\u0438\u0433\u043B\u044F\u0434\u0456: \u043C\u0456\u043B\u044C\u0439\u043E\u043D\u0438 \u043F\u043E\u0432'\u044F\u0437\u0430\u043D\u0438\u0445 \u043C\u0456\u0436 \u0441\u043E\u0431\u043E\u044E \u0434\u043E\u043A\u0443\u043C\u0435\u043D\u0442\u0456\u0432, \u0449\u043E \u0440\u043E\u0437\u0442\u0430\u0448\u043E\u0432\u0430\u043D\u0456 \u043D\u0430 \u043A\u043E\u043C\u043F'\u044E\u0442\u0435\u0440\u0430\u0445 \u0440\u043E\u0437\u043C\u0456\u0449\u0435\u043D\u0438\u0445 \u043D\u0430 \u0432\u0441\u0456\u0439 \u0437\u0435\u043C\u043D\u0456\u0439 \u043A\u0443\u043B\u0456."@uk ,
		"World Wide Web (w skr\u00F3cie okre\u015Blany jako WWW lub Web) \u2013 hipertekstowy, multimedialny, sieciowy system informacyjny oparty na publicznie dost\u0119pnych, otwartych standardach IETF i W3C. Pierwotnym i w chwili obecnej nadal podstawowym zadaniem WWW jest publikowanie informacji. WWW jest cz\u0119sto b\u0142\u0119dnie uto\u017Csamiane z ca\u0142ym Internetem, w rzeczywisto\u015Bci stanowi tylko jedn\u0105 z jego najpopularniejszych us\u0142ug. Na zwi\u0119kszenie popularno\u015Bci WWW mia\u0142o m. in. wp\u0142yw og\u0142oszenie w lutym 1993 r."@pl ,
		"\u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0301\u0440\u043D\u0430\u044F \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u0301\u043D\u0430 (\u0430\u043D\u0433\u043B. World Wide Web)\u00A0\u2014 \u0440\u0430\u0441\u043F\u0440\u0435\u0434\u0435\u043B\u0435\u043D\u043D\u0430\u044F \u0441\u0438\u0441\u0442\u0435\u043C\u0430, \u043F\u0440\u0435\u0434\u043E\u0441\u0442\u0430\u0432\u043B\u044F\u044E\u0449\u0430\u044F \u0434\u043E\u0441\u0442\u0443\u043F \u043A \u0441\u0432\u044F\u0437\u0430\u043D\u043D\u044B\u043C \u043C\u0435\u0436\u0434\u0443 \u0441\u043E\u0431\u043E\u0439 \u0434\u043E\u043A\u0443\u043C\u0435\u043D\u0442\u0430\u043C, \u0440\u0430\u0441\u043F\u043E\u043B\u043E\u0436\u0435\u043D\u043D\u044B\u043C \u043D\u0430 \u0440\u0430\u0437\u043B\u0438\u0447\u043D\u044B\u0445 \u043A\u043E\u043C\u043F\u044C\u044E\u0442\u0435\u0440\u0430\u0445, \u043F\u043E\u0434\u043A\u043B\u044E\u0447\u0435\u043D\u043D\u044B\u0445 \u043A \u0418\u043D\u0442\u0435\u0440\u043D\u0435\u0442\u0443. \u0412\u0441\u0435\u043C\u0438\u0440\u043D\u0443\u044E \u043F\u0430\u0443\u0442\u0438\u043D\u0443 \u043E\u0431\u0440\u0430\u0437\u0443\u044E\u0442 \u043C\u0438\u043B\u043B\u0438\u043E\u043D\u044B web-\u0441\u0435\u0440\u0432\u0435\u0440\u043E\u0432."@ru ,
		"Das World Wide Web [\u02CCw\u025C\u02D0ld\u02CCwa\u026Ad\u02C8w\u025Bb] ist ein \u00FCber das Internet abrufbares Hypertext-System. Es wurde am 6. August 1991 weltweit zur allgemeinen Benutzung freigegeben. Zur Nutzung des World Wide Web wird ein Webbrowser ben\u00F6tigt, welcher die Daten vom Webserver holt und zum Beispiel auf dem Bildschirm anzeigt. Der Benutzer kann den Hyperlinks im Dokument folgen, die auf andere Dokumente verweisen, gleichg\u00FCltig ob sie auf demselben Webserver oder einem anderen gespeichert sind."@de ,
		"D\u00FCnya \u00C7ap\u0131nda A\u011F, \u00F6r\u00FCmcek a\u011Flar\u0131 gibi birbiriyle ba\u011Flant\u0131l\u0131 sayfalardan, \u0130nternet \u00FCzerinde \u00E7al\u0131\u015Fan ve \"www\" ile ba\u015Flayan adreslerdeki sayfalar\u0131n g\u00F6r\u00FCnt\u00FClenmesini sa\u011Flayan servistir. \u0130nternet ve web terimleri ayn\u0131 olguyu tan\u0131mlamaz. Zira web sadece internet \u00FCzerinde \u00E7al\u0131\u015Fan bir servistir. Web kavram\u0131, CERN'de bir bilgisayar programc\u0131s\u0131 olan Tim Berners-Lee'nin HTML adl\u0131 bilgisayar dilini bulup geli\u015Ftirmesiyle olu\u015Fmu\u015Ftur."@tr ;
	foaf:depiction	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b2/WWW_logo_by_Robert_Cailliau.svg> .
@prefix skos:	<http://www.w3.org/2004/02/skos/core#> .
@prefix ns12:	<http://dbpedia.org/resource/Category:> .
dbpedia:World_Wide_Web	skos:subject	ns12:Internet_history ,
		<http://dbpedia.org/resource/Category:1992_introductions> ,
		ns12:Whole_Earth ,
		ns12:English_inventions ,
		ns12:Scientific_revolution ,
		ns12:Hypertext ,
		ns12:Information_Age ,
		ns12:Human-computer_interaction ,
		ns12:New_encyclopedism ,
		ns12:World_Wide_Web .
@prefix ns13:	<http://dbpedia.org/resource/Template:> .
dbpedia:World_Wide_Web	dbpprop:wikiPageUsesTemplate	ns13:lang ,
		ns13:portal ,
		ns13:as_of ,
		ns13:dmoz ,
		ns13:otheruses4 ;
	dbpprop:otheruses4Property	"WorldWideWeb"@en ,
		"WWW (disambiguation)"@en ,
		"the system of interlinked hypertext documents"@en ,
		"the web browser"@en ,
		"other uses for \"WWW\""@en ;
	dbpprop:langProperty	"zh"@en ,
		<http://dbpedia.org/resource/Wikt:%E4%B8%87%E7%BB%B4%E7%BD%91> ;
	dbpprop:dmozProperty	"Computers/Internet/Web_Design_and_Development"@en ,
		"Web Design and Development"@en ;
	dbpprop:portalProperty	"Crystal_Clear_app_browser.png"@en ,
		"Internet"@en ;
	dbpprop:asOfProperty	2009 ,
		5 ,
		3 .
@prefix ns14:	<http://www4.wiwiss.fu-berlin.de/flickrwrappr/photos/> .
dbpedia:World_Wide_Web	dbpprop:hasPhotoCollection	ns14:World_Wide_Web .
dbpedia:Dreamlords	dbpedia-owl:platform	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns15:	<http://dbpedia.org/ontology/VideoGame/> .
dbpedia:Dreamlords	ns15:platform	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:platforms	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns16:	<http://dbpedia.org/ontology/Company/> .
dbpedia:GMA_New_Media	ns16:product	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpedia-owl:product	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:products	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:OnClassical	dbpprop:availability	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:SuperMemo	dbpprop:operatingSystem	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Team_and_Concepts	dbpedia-owl:industry	dbpedia:World_Wide_Web ;
	ns16:industry	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:industry	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:The_Christian_Science_Monitor	dbpedia-owl:format	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns17:	<http://dbpedia.org/ontology/Newspaper/> .
dbpedia:The_Christian_Science_Monitor	ns17:format	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:format	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Dub_dub_dub	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Villasur_de_Herreros	dbpprop:subdivisionType	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Robert_Cailliau	dbpprop:shortDescription	dbpedia:World_Wide_Web .
<http://dbpedia.org/resource/Surfing_%28disambiguation%29>	dbpprop:disambiguates	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpedia-owl:industry	dbpedia:World_Wide_Web ;
	ns16:industry	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:industry	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Kansas_City_Kansan	dbpedia-owl:format	dbpedia:World_Wide_Web ;
	ns17:format	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:format	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns18:	<http://dbpedia.org/ontology/Software/> .
dbpedia:Microsoft_Office_2010	ns18:platform	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpedia-owl:platform	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:platform	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Jon_Lebkowsky	dbpprop:subject	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix ns19:	<http://dbpedia.org/ontology/TelevisionShow/> .
dbpedia:Starship_Exeter	ns19:network	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpedia-owl:network	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:network	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Terra_Est_Quaestuosa	dbpedia-owl:platform	dbpedia:World_Wide_Web ;
	ns15:platform	dbpedia:World_Wide_Web ;
	dbpprop:platforms	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Net_surfer	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Netsurfing	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:WWW	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Surf_the_Net	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:WWW2006	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:WWW2007	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Www2006	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Www2007	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Surfing_the_net	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:The_Web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:The_web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:WorldWide_Web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Worldwide_Web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Worldwide_web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Triple_dub	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Tripple_W	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Web-surfers	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Web_surfer	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Web_surfing	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Websurfer	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Websurfing	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:World-Wide_Web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:World-wide_web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:World_Wide_web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:World_wide_web	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Web-based_technologies	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Webland	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:WWW2	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:World-wide_page	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Www	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Www2	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
dbpedia:Www_g	dbpprop:redirect	dbpedia:World_Wide_Web .
@prefix yago:	<http://mpii.de/yago/resource/> .
yago:World_Wide_Web	owl:sameAs	dbpedia:World_Wide_Web .