@prefix dbpprop:	<http://dbpedia.org/property/> .
@prefix dbpedia:	<http://dbpedia.org/resource/> .
dbpedia:Pentecost	dbpprop:relatedto	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Lag_BaOmer	dbpprop:relatedto	dbpedia:Shavuot .
<http://dbpedia.org/resource/HRT3M_Purim_%26_Shavuot>	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot ,
		dbpedia:Shavuot .
@prefix rdf:	<http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#> .
@prefix ns3:	<http://dbpedia.org/class/yago/> .
dbpedia:Shavuot	rdf:type	ns3:Vacation115137890 ,
		ns3:SpringHolidays ,
		ns3:JewishHolyDays .
@prefix owl:	<http://www.w3.org/2002/07/owl#> .
dbpedia:Shavuot	owl:sameAs	<http://rdf.freebase.com/ns/guid.9202a8c04000641f8000000000179d3b> .
@prefix foaf:	<http://xmlns.com/foaf/0.1/> .
@prefix ns6:	<http://en.wikipedia.org/wiki/> .
dbpedia:Shavuot	foaf:page	ns6:Shavuot ;
	dbpprop:reference	<http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=177&letter=P> .
@prefix rdfs:	<http://www.w3.org/2000/01/rdf-schema#> .
dbpedia:Shavuot	rdfs:label	"Shavuot"@sv ,
		"Shavuot"@es ,
		"\u0160avu'ot"@cs ,
		"Chavouot"@fr ,
		"S\u00E1vu\u00F3t"@hu ,
		"Szawuot"@pl ,
		"Xavuot"@ca ,
		"\u0428\u0430\u0432\u0443\u043E\u0442"@ru ,
		"\u015Eavuot"@ro ,
		"Shavuot"@en ,
		"Shavuot"@it ,
		"Shavuot"@pt ,
		"Schawuot"@de ,
		"Sjabu\u00F3t"@no ,
		"Sjavoeot"@nl ,
		"\u0160avuot"@fi .
@prefix dbpedia-owl:	<http://dbpedia.org/ontology/> .
dbpedia:Shavuot	dbpedia-owl:thumbnail	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Julius_Schnorr_von_Carolsfeld-_Ruth_im_Feld_des_Boaz.jpg/200px-Julius_Schnorr_von_Carolsfeld-_Ruth_im_Feld_des_Boaz.jpg> ;
	dbpprop:abstract	"Sjavoeot, ook gespeld als Sjawoe'ot of Sjawoeoth, is het joodse Wekenfeest dat zeven weken na Pesach wordt gevierd. Het is tevens het einde van de omertelling. Oorspronkelijk was het het feest waarop de 'eerstelingen' van de oogst (datgene wat het eerst wordt geoogst) aan God werden geofferd (Sjavoeot is van oorsprong een oogstfeest), maar later werd dat de herdenking van het verkrijgen van de Thora (de wet, met name de Tien Geboden) op de Sina\u00EFberg; dit wordt Matan Tora (geven van de Thora) genoemd. Volgens latere joodse verklaringen is het proces van het ontvangen van de Thora toen echter pas begonnen en is dat een continu doorlopend proces. Vanwege het centraal stellen van de Thora bestudeert men tijdens dit feest de Thora plus allerlei commentaren daarop. Het is gebruikelijk om op de eerste nacht van Sjavoeot de gehele nacht wakker te blijven en in de synagoge of beet midrasj te leren tot de ochtend en dan vroeg sjachariet te gaan bidden. Voor deze nacht is een speciaal leerprogramma beschikbaar dat elk jaar op die nacht wordt beoefend; het bestaat uit bepaalde selecties uit de Talmoed. Dit leerprogramma heet de 'orde van de nacht van Sjavoeot' (tikkun leil shavuot). Daarnaast is het gebruikelijk om melkproducten te nuttigen zoals kaas. Tijdens sjachariet worden extra gebeden gezegd waaronder het Aramese Akdamut en wordt er uit de Thora gelezen: op de eerste dag Exodus 19:1-20:23, en op de tweede dag Deuteronomium 14:22-16:17. De maftir leest op de eerste dag Numeri 28:26-31, en de haftara is op de eerste dag Ezechi\u00EBl 1:1-18 en 3:12. Op de tweede dag leest de maftir hetzelfde als op de eerste dag, maar de haftara is dan Habakuk 2:20-3:19. Verder wordt het boek Ruth gelezen waarmee men ook de relatie met het oogstaspect van dit feest wil aangeven. Na Sjavoeot zijn huwelijken weer toegestaan, mogen mannen zich weer scheren en mag er weer naar instrumentale muziek worden geluisterd. Al deze activiteiten waren tijdens de omertelling die met Pesach begon verboden (met uitzondering van Lag BaOmer)."@nl ,
		"Sjabu&oacute;t (fra hebraisk \u05E9\u05B8\u05C1\u05D1\u05D5\u05BC\u05E2\u05D5\u05B9\u05EA, \u0161\u0101bu\u2018\u014Dt), ogs\u00E5 kalt ukefesten eller j\u00F8disk pinse, er en j\u00F8disk h\u00F8ytid som finner sted syv uker (49 dager) etter pesah. P\u00E5 det religi\u00F8se planet er sjabu\u00F3t en feiring av at Moses tok imot Tor\u00E1en fra Gud p\u00E5 Sinaifjellet &#8212; men sjabu\u00F3t er ogs\u00E5 en innh\u00F8stingsfest for bl.a. hvete, og feires derfor n\u00E5r hveten er moden."@no ,
		"Shavuot, (\"sette settimane\") \u00E8 una delle tre feste bibliche di pellegrinaggio. Tra le maggiori festivit\u00E0 ebraiche, \u00E8 anche conosciuta come festa delle settimane. Gli ebrei di lingua greca diedero il nome di pentecoste (\u03C0\u03B5\u03BD\u03C4\u03B7\u03BA\u03CC\u03C3\u03C4\u03B7) poich\u00E9 cade 50 giorni dopo Pesach. Escludendo il giorno stesso di Pesach, la festa cade 49 giorni pi\u00F9 tardi. Questa festa pone termine al Conteggio dell'Omer. Shavuot ha numerosi aspetti che ne hanno determinato i vari nomi con cui viene identificato. Nel Tanakh \u00E8 chiamata \"Festa della mietitura\" (\u05D7\u05D2 \u05D4\u05E7\u05E6\u05D9\u05E8, \"Hag ha-Katsir\"; Esodo. 23;16) e \"Festa delle settimane\" (\u05D7\u05D2 \u05E9\u05D1\u05E2\u05D5\u05EA, \"Hag Shavuot\"; ib. 34;22; Deut. 16;10) ed ancora \"Festa delle primizie\" (\u05D9\u05D5\u05DD \u05D4\u05D1\u05DB\u05D5\u05E8\u05D9\u05DD, \"Yom ha-Bikkurim\"; Num. 28;26)."@it ,
		"\u0160avuot on yksi juutalaisten kolmesta pyhiinvaellusjuhlasta. \u0160avuot eli viikkojen juhla p\u00E4\u00E4tt\u00E4\u00E4 pesahista alkaneen omer-laskennan, joka kest\u00E4\u00E4 49 p\u00E4iv\u00E4\u00E4 eli seitsem\u00E4n viikkoa. \u0160avuot on my\u00F6s sadonkorjuujuhla ja kes\u00E4n alkamisen juhla. Raamatussa juhlaan viitataan useilla nimill\u00E4: leikkuujuhla, viikkojuhla ja ensimm\u00E4isten hedelmien juhla . Uudessa testamentissa siit\u00E4 k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n nimityst\u00E4 helluntai, ja kristillinen helluntai onkin suunnilleen samaan aikaan kuin juutalaisten \u0160avuot. \u0160avuotia vietet\u00E4\u00E4n sivan-kuun kuudentena p\u00E4iv\u00E4n\u00E4. Monissa juutalaisyhteis\u00F6iss\u00E4 Israelin ulkopuolella sit\u00E4 vietet\u00E4\u00E4n kahden p\u00E4iv\u00E4n ajan. \u0160avuot on pesahin ja sukkotin ohella yksi Toorassa s\u00E4\u00E4detyist\u00E4 vuotuisista pyhiinvaellusjuhlista, \u0161alo\u0161 regalim. Termin alkuper\u00E4 on heprean sana regel, jalka. Kysymyksess\u00E4 ovat kolme juhlaa, jolloin juutalaisten tulisi vaeltaa Jerusalemin temppeliin erityisi\u00E4 juhlamenoja varten."@fi ,
		"\u0428\u0430\u0432\u0443\u043E\u0301\u0442 (\u0438\u0432\u0440. \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA&lrm;, \u0432 \u0430\u0448\u043A\u0435\u043D\u0430\u0437\u0441\u043A\u043E\u043C \u043F\u0440\u043E\u0438\u0437\u043D\u043E\u0448\u0435\u043D\u0438\u0438 \u0428\u0432\u0443\u0301\u044D\u0441 \u0438\u043B\u0438 \u0428\u0432\u0438\u0301\u0435\u0441), \u041F\u044F\u0442\u0438\u0434\u0435\u0441\u044F\u0442\u043D\u0438\u0446\u0430 \u2014 \u0435\u0432\u0440\u0435\u0439\u0441\u043A\u0438\u0439 \u043F\u0440\u0430\u0437\u0434\u043D\u0438\u043A, \u043E\u0442\u043C\u0435\u0447\u0430\u0435\u043C\u044B\u0439 6 \u0441\u0438\u0432\u0430\u043D\u0430, \u043D\u0430 50 \u0434\u0435\u043D\u044C \u043E\u043C\u0435\u0440\u0430. \u041E\u0441\u043D\u043E\u0432\u043D\u043E\u0439 \u0440\u0435\u043B\u0438\u0433\u0438\u043E\u0437\u043D\u044B\u0439 \u0441\u043C\u044B\u0441\u043B \u043F\u0440\u0430\u0437\u0434\u043D\u0438\u043A\u0430 \u2014 \u0434\u0430\u0440\u043E\u0432\u0430\u043D\u0438\u0435 \u0435\u0432\u0440\u0435\u044F\u043C \u0422\u043E\u0440\u044B \u043D\u0430 \u0433\u043E\u0440\u0435 \u0421\u0438\u043D\u0430\u0439 \u043F\u0440\u0438 \u0418\u0441\u0445\u043E\u0434\u0435 \u0438\u0437 \u0415\u0433\u0438\u043F\u0442\u0430. \u0417\u0430 \u043F\u0440\u0435\u0434\u0435\u043B\u0430\u043C\u0438 \u042D\u0440\u0435\u0446 \u0418\u0441\u0440\u0430\u044D\u043B\u044C \u043F\u0440\u0430\u0437\u0434\u043D\u0438\u043A \u043E\u0442\u043C\u0435\u0447\u0430\u0435\u0442\u0441\u044F 2 \u0434\u043D\u044F."@ru ,
		"Shavuot, veckofesten, firas sju veckor efter pesach och varar under tv\u00E5 dagar. Shavuot betyder just veckor. Ursprungligen var shavuot en sk\u00F6rdefest men har under \u00E5rens lopp f\u00E5tt en djupare mening som en helg som firas till minnet av den dagen d\u00E5 Israels folk fick Toran av Gud vid berget Sinai. Shavout \u00E4r grunden till kristendomens pingst."@sv ,
		"\u015Eavuot este o s\u0103rb\u0103toare evreiasc\u0103 care cade \u00EEn ziua a \u015Fasea a lunii Sivan (sf\u00E2r\u015Fitul lunii mai- \u00EEnceputul lunii iunie). Ea eternizeaz\u0103 momentul c\u00EEnd Legea divin\u0103 Tora a fost dat\u0103 poporului evreu pe muntele Sinai. Este una din a\u015Fa-numitele \"\u015Falo\u015F regalim\", adic\u0103 cele trei evenimente festivalice c\u00E2nd evreii f\u0103ceau pelerinaj la Ierusalim. Celebrarea \u015Eavuotului este direct legat\u0103 de ziua Pesahului (Pa\u015Ftelui). Tora porunce\u015Fte s\u0103 se numere \u015Fapte s\u0103pt\u0103m\u00E2ni numite \"Omer\", \u00EEncep\u00E2nd cu a doua zi a Pa\u015Ftelui, p\u00E2n\u0103 la data marcat\u0103 ca \u015Eavuot. Aceast\u0103 num\u0103rare a zilelor ar exprima ahtierea poporului dup\u0103 cuv\u00E2ntul divinit\u0103\u0163ii exprimat \u00EEn Tora. La s\u0103rb\u0103toarea Pesah, evreii serbeaz\u0103 eliberarea din robia faraonului, iar la \u015Eavuot - primirea Legii (Tora) care i-a consacrat, dup\u0103 tradi\u0163ia iudaic\u0103 antic\u0103, \u00EEntr-un popor dedicat slujirii lui Dumnezeu. S\u0103rb\u0103toarea \u015Eavuot este legat\u0103 de mai multe aspecte ale vie\u0163ii evreie\u015Fti. mai ales din timpul practic\u0103rii agriculturii \u00EEn Palestina antic\u0103, (\u0162ara lui Israel,\u0162ara Sf\u00E2nt\u0103) \u015Fi de aceea poart\u0103 \u00EEn Biblie mai multe denumiri: S\u0103rb\u0103toarea s\u0103pt\u0103m\u00E2nilor(\u05D7\u05D2 \u05D4\u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA Hag ha\u015Eavuot), Festivalul seceri\u015Fului(\u05D7\u05D2 \u05D4\u05E7\u05E6\u05D9\u05E8 Hag haKa\u0163ir), Ziua primelor roade(\u05D9\u05D5\u05DD \u05D4\u05D1\u05DB\u05D5\u05E8\u05D9\u05DD Iom haBikurim). Talmudul se refer\u0103 la acest\u0103 s\u0103rb\u0103toare ca A\u0163eret, deoarece reprezint\u0103 o des\u0103v\u00E2r\u015Fire a activit\u0103\u0163ilor din timpul \u015Fi de dup\u0103 zilele de Pesah. Deoarece \u015Eavuot se s\u0103rb\u0103tore\u015Fte dup\u0103 50 de zile de la Pa\u015Fte, cre\u015Ftinii \u00EEl numesc Pentecostul. Pe l\u00E2ng\u0103 semnifica\u0163ia d\u0103ruirii Torei pe muntele Sinai, \u015Eavuot este legat de sezonul recoltei gr\u00E2nelor, care dura \u015Fapte s\u0103pt\u0103m\u00EEni \u015Fi era un timp al bucuriei. Acest sezon \u00EEncepea cu recolta orzului la Pesah \u015Fi se termina cu recolta gr\u00E2ului la \u015Eavuot. \u00CEn perioada c\u00EEnd exista Templul din Ierusalim, se ofereau dou\u0103 p\u00E2ini de gr\u00E2u ca jertf\u0103. De s\u0103rb\u0103toarea \u015Eavuot evreii antici aduceau ca jertf\u0103 primele roade ale anului. Aceste roade (bikurim) erau luate din \u015Fapte specii pentru care era sl\u0103vit p\u0103m\u00E2ntul Israelului: gr\u00E2ul, orzul, smochinele, strugurii, rodiile, m\u0103slinele \u015Fi curmalele. Fiind o societate agrar\u0103, fiecare \u0163\u0103ran lega o panglic\u0103 de fiecare fruct copt. Apoi primele fructe coapte erau culese \u015Fi aduse \u00EEn Ierusalim ca ofrand\u0103 lui Dumnezeu. Celebrarea s\u0103rb\u0103torii \u015Eavuot se deosebe\u015Fte de celelalte pentru c\u0103 ea nu are un set de porunci (mi\u0163vot) direct prescrise \u00EEn Tora altele dec\u00EEt ab\u0163inerea de la munc\u0103, serviciile de rug\u0103ciuni speciale \u015Fi m\u00EEnc\u0103rurile festive. Oricum, \u015Fi la aceast\u0103 s\u0103rb\u0103toare sunt p\u0103strate numeroase obiceiuri tradi\u0163ionale, care \u00EEn cercurile evreie\u015Fti ortodoxe au valoare de lege. Aceste tradi\u0163ii sunt: \u05D0\u05E7\u05D3\u05DE\u05D5\u05EA \u2013 Akdamut, lectura unui poem liturgic \u00EEn timpul \u015Eavuot la rug\u0103ciunea de diminea\u0163\u0103; \u05D7\u05DC\u05D1 \u2013 Halav (lapte), consumarea laptelui \u015Fi a produselor lactate; \u05E8\u05D5\u05EA \u2013 Rut, lectura c\u0103r\u0163ii \u201ERut\u201D din Biblie la serviciul religios de diminea\u0163\u0103; \u05D9\u05E8\u05E7 \u2013 Yerek, decorarea casei \u015Fi a sinagogii cu fructe \u015Fi legume; \u05EA\u05D5\u05E8\u05D4 \u2013 Tora, studiul nocturn al Torei. Akdamut este un poem liturgic scris \u00EEn limba arameic\u0103,care pream\u0103re\u015Fte \u00EEnsemn\u0103tatea lui Dumnezeu, a Torei \u015Fi a Israelului. Este recitat public \u00EEn sinagog\u0103 \u00EEn prima zi a s\u0103rb\u0103torii de \u015Eavuot. A fost compus de Rabi Meir din Worms, al c\u0103rui fiu a fost omor\u00E2t \u00EEn timpul Cruciadei din 1096. Rabi Meir \u015Fi-a ap\u0103rat credin\u0163a \u00EEntr-o disput\u0103 cu preo\u0163ii locali, dup\u0103 ce a scris poemul \u00EEntr-un acrostih \u00EEn care fiecare vers se termin\u0103 cu silaba \"ta\" (\u05EA\u05D0), con\u0163in\u00E2nd ultima \u015Fi prima liter\u0103 a alfabetului ebraic \u015Fi simboliz\u00E2nd astfel infinitatea Torei. Melodia care \u00EEnso\u0163e\u015Fte de obicei acest poem are un caracter de grandoare \u015Fi triumf. Comunit\u0103\u0163ile sefarde nu recit\u0103 acest poem dar includ \u00EEn serviciul divin de sear\u0103 o enumerare a celor 613 porunci ale Torei. \u00CEn Evul Mediu exista o tradi\u0163ie de a impune copiilor s\u0103 ling\u0103 mierea de pe o sc\u00E2ndur\u0103 av\u00E2nd inscrip\u0163ia unor fragmente din Tora. Tradi\u0163ia de a consuma produsele lactate are c\u00E2teva explica\u0163ii tradi\u0163ionale, una fiind amintirea cuvintelor lui David despre Tora ca fiind ca \"lapte \u015Fi miere sub limb\u0103\". O alt\u0103 explica\u0163ie este c\u0103 \u00EEnaintea d\u0103ruirii Torei evreii nu cuno\u015Fteau \u00EEnc\u0103 legile dietetice de alimenta\u0163ie \u015Fi pe cele ale t\u0103ierii rituale a animalelor dup\u0103 noua lege religioas\u0103, \u015Fi de aceea au consumat \u00EEntr-o perioad\u0103 numai lactate. Lectura c\u0103r\u0163ii Rut aminte\u015Fte de s\u0103rb\u0103toarea seceri\u015Fului \u015Fi de dorin\u0163a ei de a deveni cu trup \u015Fi suflet membr\u0103 a poporului evreu prin acceptarea Torei. \u00CEn secolul al XII-lea \u00EEn Fran\u0163a a ap\u0103rut obiceiul de a dedica noaptea de \u015Eavuot lecturii \u015Fi studiului Torei. Cabali\u015Ftii din evul mediu au stabilit o list\u0103 de texte religioase care sunt citite de aceast\u0103 s\u0103rb\u0103toare."@ro ,
		"Shavuot is a Jewish holiday that occurs on the sixth day of the Hebrew month of Sivan (late May or early June). Shavuot commemorates the anniversary of the day God gave the Torah to Moses and the Israelites at Mount Sinai. It is one of the shalosh regalim, the three Biblical pilgrimage festivals. It marks the conclusion of the Counting of the Omer. The date of Shavuot is directly linked to that of Passover. The Torah mandates the seven-week Counting of the Omer, beginning on the second day of Passover and immediately followed by Shavuot. This counting of days and weeks is understood to express anticipation and desire for the Giving of the Torah. On Passover, the Jewish people were freed from their enslavement to Pharaoh; on Shavuot they were given the Torah and became a nation committed to serving God. In the Bible, Shavuot is called the Festival of Weeks; Festival of Reaping, and Day of the First Fruits. The Mishnah and Talmud refer to Shavuot as Atzeret, as it provides closure for the festival activities during and following the holiday of Passover. Since Shavuot occurs 50 days after Passover, Christians gave it the name Pentecost. According to Jewish tradition, Shavuot is celebrated in the Land of Israel for one day and in the diaspora (outside of Israel) for two days. Reform Jews celebrate only one day, even in the diaspora."@en ,
		"Soubor:Loudspeaker. svg \u0160avu'ot je \u017Eidovsk\u00FD sv\u00E1tek, kter\u00FD p\u0159ipad\u00E1 na 6. a 7. den \u017Eidovsk\u00E9ho m\u011Bs\u00EDce sivan (konec kv\u011Btna nebo za\u010D\u00E1tek \u010Dervna). P\u0159ipom\u00EDn\u00E1 den, kdy Hospodin daroval Moj\u017E\u00ED\u0161ovi T\u00F3ru na ho\u0159e Sinaj. Jedn\u00E1 se o druh\u00FD ze t\u0159\u00ED poutn\u00EDch sv\u00E1tk\u016F . Zna\u010D\u00ED konec po\u010D\u00EDt\u00E1n\u00ED omeru. Datum kon\u00E1n\u00ED sv\u00E1tku se p\u0159\u00EDmo odv\u00EDj\u00ED od sv\u00E1tku Pesach. T\u00F3ra ukl\u00E1d\u00E1 po sedm t\u00FDdn\u016F po\u010D\u00EDtat omer, co\u017E za\u010D\u00EDn\u00E1 druh\u00FD den sv\u00E1tku Pesach a kon\u010D\u00ED pr\u00E1v\u011B t\u00EDmto sv\u00E1tkem (7 t\u00FDdn\u016F a 1 den). Toto po\u010D\u00EDt\u00E1n\u00ED dn\u016F a t\u00FDdn\u016F se ch\u00E1pe jako vyj\u00E1d\u0159en\u00ED p\u0159\u00E1n\u00ED a o\u010Dek\u00E1v\u00E1n\u00ED nad darov\u00E1n\u00EDm T\u00F3ry. O Pesachu byl \u017Eidovsk\u00FD n\u00E1rod osvobozen od sv\u00E9ho zotro\u010Den\u00ED faraonem a o \u0160avu'otu mu byla darov\u00E1na T\u00F3ra a stal se n\u00E1rodem zav\u00E1zan\u00FDm slu\u017Eb\u011B Hospodinu. \u0160avu'ot m\u00E1 mnoho aspekt\u016F a jako d\u016Fsledek je naz\u00FDv\u00E1n r\u016Fzn\u00FDmi jm\u00E9ny. V T\u00F3\u0159e je naz\u00FDv\u00E1n Sv\u00E1tek t\u00FDdn\u016F; Sv\u00E1tek sklizn\u011B \u010Di Den prvn\u00EDho ovoce . Mi\u0161na a Talmud zmi\u0148uj\u00ED \u0160avu'ot jako Aceret . Jeliko\u017E se \u0160avu'ot kon\u00E1 50 dn\u00ED po Pesachu, z\u00EDskal od k\u0159es\u0165an\u016F ozna\u010Den\u00ED Pentecost . Podle \u017Eidovsk\u00E9 tradice se \u0160avu'ot slav\u00ED v Izraeli pouze jeden den, zat\u00EDmco v diaspo\u0159e (mimo Izrael) dva dny. Reformn\u00ED \u017Did\u00E9 slav\u00ED sv\u00E1tek i mimo Izrael pouze jeden den."@cs ,
		"Xavuot \u00E9s una festa religiosa jueva que se celebra el 6 de Sivan a Israel i que la di\u00E0spora celebra els dies 6 i 7 del mateix mes. Xavuot \u00E9s la segona de les tres grans festes de peregrinatge, sent les dues altres Sukkot i P\u00E9sah. Aquesta festa commemora, segons la tradici\u00F3 rab\u00EDnica, el lliurament de la Tor\u00E0 i els Deu manaments al Mont Sina\u00ED."@ca ,
		"A zsid\u00F3 napt\u00E1r szerint: sziv\u00E1n 6. A Gergely-napt\u00E1r szerint: 5766: 2006. j\u00FAnius 1. 5767: 2007. m\u00E1jus 23. 5768: 2008. j\u00FAnius 8. 5769: 2009. m\u00E1jus 29. 5770: 2010. m\u00E1jus 19. 5771: 2011. j\u00FAnius 8. A S\u00E1vu\u00F3t \u2013 a Hetek \u00FCnnepe (h\u00E9ber\u00FCl \u200F\u200F\u05E9\u05B8\u05C1\u05D1\u05D5\u05BC\u05E2\u05D5\u05B9\u05EA \u0161\u0101v\u00FB\u02BF\u00F4t hetek, asken\u00E1z kiejt\u00E9ssel Sov\u00FAajsz) a Szin\u00E1j hegyi t\u00F6rv\u00E9nyad\u00E1s eml\u00E9knapja, az \u00FAj keny\u00E9r \u00FCnnepe. A kereszt\u00E9ny kult\u00FAr\u00E1ban (m\u00E1s tartalommal) megfelel\u0151je a p\u00FCnk\u00F6sd."@hu ,
		"Szawuot - \u017Cydowskie \u015Awi\u0119to Tygodni, zwane te\u017C \u015Awi\u0119tem \u017Bniw lub Zielonymi \u015Awi\u0105tkami, obchodzone 6 dnia miesi\u0105ca siwan - w diasporze tak\u017Ce przez dzie\u0144 nast\u0119pny. Upami\u0119tnia ono nadanie Tory Moj\u017Ceszowi na g\u00F3rze Synaj. \u015Awi\u0119to to wi\u0105\u017Ce si\u0119 ponadto ze staro\u017Cytnymi obyczajami rolniczymi. Podczas \u015Bwi\u0119ta synagogi s\u0105 przystrojone na zielono. Cz\u0119\u015B\u0107 ortodoksyjnych \u017Cyd\u00F3w ca\u0142\u0105 noc sp\u0119dza na studiowaniu Tory (Tikkun Leil Szawuot), aby by\u0107 przygotowanym na jej ponowne przyj\u0119cie. Tradycyjne pokarmy \u015Bwi\u0105teczne to: dania z sera i mleka oraz specjalne bochenki z nowego zbo\u017Ca."@pl ,
		"es una de las tres fiestas de peregrinaje del Juda\u00EDsmo (Shalosh Regalim - \u05E9\u05DC\u05D5\u05E9 \u05E8\u05D2\u05DC\u05D9\u05DD). La festividad acaece exactamente 7 semanas despu\u00E9s del segundo d\u00EDa de P\u00E9saj. El nombre de la festividad tiene su origen en este hecho (Shavuot - \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA - es uno de los plurales de Shavua - \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2, semana. El otro plural es Shavuim que no lo relacionan con esta fiesta.). La festividad conmemora la entrega de la Tor\u00E1 por parte de Dios a Mois\u00E9s, en el Monte Sina\u00ED. La festividad tambi\u00E9n tiene un significado agr\u00EDcola: corresponde a la \u00E9poca del a\u00F1o en la que - en Israel en particular y en el hemisferio norte en general - se recogen los primeros frutos. Es por esto que la festividad tambi\u00E9n es llamada la Fiesta de las Primicias. Antiguamente, la ofrenda que se llevaba al Templo de Jerusal\u00E9n consist\u00EDa justamente de las primicias. Durante la festividad se acostumbra a comer l\u00E1cteos, acompa\u00F1ados por las siete especias caracter\u00EDsticas de Israel."@es ,
		"Shavuot \u00E9 o nome da festa judaica tamb\u00E9m conhecida como Festa das Colheitas ou Festa das Pr\u00EDmicias, celebrado no quinquag\u00E9simo dia do Sefirat Ha\u00F4mer. Devido a esta contagem, a festa \u00E9 tamb\u00E9m chamada de Pentecostes."@pt ,
		"Chavouot ou Shavouot est une f\u00EAte religieuse juive c\u00E9l\u00E9br\u00E9e le 6 (et le 7 pour les Juifs vivant en dehors de la Terre d'Isra\u00EBl) du mois juif de Sivan (MAI/JUIN). D'apr\u00E8s la tradition rabbinique, mais sans aucune base biblique, Chavouot comm\u00E9more le souvenir du don de la Torah et des Dix Commandements aux H\u00E9breux arriv\u00E9s au Mont Sina\u00EF, sept semaines apr\u00E8s avoir quitt\u00E9 l'esclavage en \u00C9gypte. Avec Souccot et Pessa'h, Chavouot est l'une des Trois F\u00EAtes de p\u00E8lerinage marquant l'ann\u00E9e juive. Chavouot est \u00E9galement le terme d'un jubil\u00E9, \u00E0 la fin du d\u00E9compte des 49 jours du Omer \u00E0 partir du second soir de Pessa'h."@fr ,
		"Schawuot (hebr. \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA f\u00FCr \u201EWochen\u201C, Einzahl schawua \u201EWoche\u201C; jiddisch Schwu'ess, Schwuos oder Schwijess) ist das j\u00FCdische Wochenfest, das ca. sieben Wochen bzw. 50 Tage nach dem Pessachfest gefeiert wird. In der hebr\u00E4ischen Bibel hat das Fest mehrere Namen, zum einen \u05D7\u05D2 \u05D4\u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA Wochenfest (2. Buch Moses 34,22 und 5. Buch Moses 16,10), \u05D7\u05D2 \u05D4\u05E7\u05E6\u05D9 Fest der Ernte (2. Buch Moses 23,16), \u05D9\u05D5\u05DD \u05D4\u05D1\u05DB\u05D5\u05E8\u05D9\u05DD Tag der Erstfr\u00FCchte (4. Buch Mose 28,26). Mischna und Talmud kennen das Fest auch als \u05E2\u05E6\u05E8\u05EA Atzeret feierliche Versammlung. Die vielen Namen spiegeln die verschiedenen Bedeutungen, die das Fest hat. So erinnern sich die Juden damit an den Empfang der zweiten Zehn Gebote am Berg Sinai. Die ersten zehn Gebote hat Mose, laut j\u00FCdischer und christlicher \u00DCberlieferung, zerschmettert, weil das J\u00FCdische Volk das Goldene Kalb anbetete. Darauf ging Mose wieder auf die Spitze des Sinais, um die neuen zehn Gebote zu erbitten. Dieses Mal mussten die Juden die zehn Gebote erkaufen, indem sie die 50 Tage vom Pessachfest bis Schawuot beteten. Beim ersten mal wurden die zehn Gebote ihnen geschenkt. Es ist au\u00DFerdem ein Erntedankfest, da zu dieser Zeit in Israel Weizen geerntet wird. Das Wochenfest wird jeweils am 6. Siwan gefeiert und bildet den Abschluss der Fr\u00FChlingsfeste, zu denen Pessach und das Omer-Z\u00E4hlen geh\u00F6ren. Lesungen des Buches Rut und die Zehn Gebote stehen im Mittelpunkt des Gottesdienstes. Die Synagoge wird geschm\u00FCckt, denn an diesem Tag symbolisiert sie den Sinai. Traditionell wird Milch getrunken und Honig gegessen, da die Tora mit Milch verglichen wird, die das Volk Israel wie ein unschuldiges Kind begierig trinkt. Viele Gl\u00E4ubige studieren die Nacht hindurch in der Synagoge die Tora und die M\u00E4nner tragen ihren Tallit (Gebetsschal), und ihre Gebetsriemen mit dem Glaubensbekenntnis darin. Da die Herabkunft des Geistes auf die J\u00FCnger Jesu laut der biblischen Apostelgeschichte am j\u00FCdischen Wochenfest geschah, wurde im Christentum Schawuot zum Pfingstfest."@de ;
	rdfs:comment	"Shavuot, veckofesten, firas sju veckor efter pesach och varar under tv\u00E5 dagar. Shavuot betyder just veckor. Ursprungligen var shavuot en sk\u00F6rdefest men har under \u00E5rens lopp f\u00E5tt en djupare mening som en helg som firas till minnet av den dagen d\u00E5 Israels folk fick Toran av Gud vid berget Sinai. Shavout \u00E4r grunden till kristendomens pingst."@sv ,
		"es una de las tres fiestas de peregrinaje del Juda\u00EDsmo (Shalosh Regalim - \u05E9\u05DC\u05D5\u05E9 \u05E8\u05D2\u05DC\u05D9\u05DD). La festividad acaece exactamente 7 semanas despu\u00E9s del segundo d\u00EDa de P\u00E9saj. El nombre de la festividad tiene su origen en este hecho (Shavuot - \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA - es uno de los plurales de Shavua - \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2, semana. El otro plural es Shavuim que no lo relacionan con esta fiesta.). La festividad conmemora la entrega de la Tor\u00E1 por parte de Dios a Mois\u00E9s, en el Monte Sina\u00ED."@es ,
		"Shavuot is a Jewish holiday that occurs on the sixth day of the Hebrew month of Sivan (late May or early June). Shavuot commemorates the anniversary of the day God gave the Torah to Moses and the Israelites at Mount Sinai. It is one of the shalosh regalim, the three Biblical pilgrimage festivals. It marks the conclusion of the Counting of the Omer. The date of Shavuot is directly linked to that of Passover."@en ,
		"A zsid\u00F3 napt\u00E1r szerint: sziv\u00E1n 6. A Gergely-napt\u00E1r szerint: 5766: 2006. j\u00FAnius 1. 5767: 2007. m\u00E1jus 23. 5768: 2008. j\u00FAnius 8. 5769: 2009. m\u00E1jus 29. 5770: 2010. m\u00E1jus 19. 5771: 2011. j\u00FAnius 8. A S\u00E1vu\u00F3t \u2013 a Hetek \u00FCnnepe (h\u00E9ber\u00FCl \u200F\u200F\u05E9\u05B8\u05C1\u05D1\u05D5\u05BC\u05E2\u05D5\u05B9\u05EA \u0161\u0101v\u00FB\u02BF\u00F4t hetek, asken\u00E1z kiejt\u00E9ssel Sov\u00FAajsz) a Szin\u00E1j hegyi t\u00F6rv\u00E9nyad\u00E1s eml\u00E9knapja, az \u00FAj keny\u00E9r \u00FCnnepe. A kereszt\u00E9ny kult\u00FAr\u00E1ban (m\u00E1s tartalommal) megfelel\u0151je a p\u00FCnk\u00F6sd."@hu ,
		"Shavuot, (\"sette settimane\") \u00E8 una delle tre feste bibliche di pellegrinaggio. Tra le maggiori festivit\u00E0 ebraiche, \u00E8 anche conosciuta come festa delle settimane. Gli ebrei di lingua greca diedero il nome di pentecoste (\u03C0\u03B5\u03BD\u03C4\u03B7\u03BA\u03CC\u03C3\u03C4\u03B7) poich\u00E9 cade 50 giorni dopo Pesach. Escludendo il giorno stesso di Pesach, la festa cade 49 giorni pi\u00F9 tardi. Questa festa pone termine al Conteggio dell'Omer. Shavuot ha numerosi aspetti che ne hanno determinato i vari nomi con cui viene identificato."@it ,
		"\u0160avuot on yksi juutalaisten kolmesta pyhiinvaellusjuhlasta. \u0160avuot eli viikkojen juhla p\u00E4\u00E4tt\u00E4\u00E4 pesahista alkaneen omer-laskennan, joka kest\u00E4\u00E4 49 p\u00E4iv\u00E4\u00E4 eli seitsem\u00E4n viikkoa. \u0160avuot on my\u00F6s sadonkorjuujuhla ja kes\u00E4n alkamisen juhla. Raamatussa juhlaan viitataan useilla nimill\u00E4: leikkuujuhla, viikkojuhla ja ensimm\u00E4isten hedelmien juhla ."@fi ,
		"\u0428\u0430\u0432\u0443\u043E\u0301\u0442 (\u0438\u0432\u0440. \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA&lrm;, \u0432 \u0430\u0448\u043A\u0435\u043D\u0430\u0437\u0441\u043A\u043E\u043C \u043F\u0440\u043E\u0438\u0437\u043D\u043E\u0448\u0435\u043D\u0438\u0438 \u0428\u0432\u0443\u0301\u044D\u0441 \u0438\u043B\u0438 \u0428\u0432\u0438\u0301\u0435\u0441), \u041F\u044F\u0442\u0438\u0434\u0435\u0441\u044F\u0442\u043D\u0438\u0446\u0430 \u2014 \u0435\u0432\u0440\u0435\u0439\u0441\u043A\u0438\u0439 \u043F\u0440\u0430\u0437\u0434\u043D\u0438\u043A, \u043E\u0442\u043C\u0435\u0447\u0430\u0435\u043C\u044B\u0439 6 \u0441\u0438\u0432\u0430\u043D\u0430, \u043D\u0430 50 \u0434\u0435\u043D\u044C \u043E\u043C\u0435\u0440\u0430. \u041E\u0441\u043D\u043E\u0432\u043D\u043E\u0439 \u0440\u0435\u043B\u0438\u0433\u0438\u043E\u0437\u043D\u044B\u0439 \u0441\u043C\u044B\u0441\u043B \u043F\u0440\u0430\u0437\u0434\u043D\u0438\u043A\u0430 \u2014 \u0434\u0430\u0440\u043E\u0432\u0430\u043D\u0438\u0435 \u0435\u0432\u0440\u0435\u044F\u043C \u0422\u043E\u0440\u044B \u043D\u0430 \u0433\u043E\u0440\u0435 \u0421\u0438\u043D\u0430\u0439 \u043F\u0440\u0438 \u0418\u0441\u0445\u043E\u0434\u0435 \u0438\u0437 \u0415\u0433\u0438\u043F\u0442\u0430."@ru ,
		"Szawuot - \u017Cydowskie \u015Awi\u0119to Tygodni, zwane te\u017C \u015Awi\u0119tem \u017Bniw lub Zielonymi \u015Awi\u0105tkami, obchodzone 6 dnia miesi\u0105ca siwan - w diasporze tak\u017Ce przez dzie\u0144 nast\u0119pny. Upami\u0119tnia ono nadanie Tory Moj\u017Ceszowi na g\u00F3rze Synaj. \u015Awi\u0119to to wi\u0105\u017Ce si\u0119 ponadto ze staro\u017Cytnymi obyczajami rolniczymi. Podczas \u015Bwi\u0119ta synagogi s\u0105 przystrojone na zielono."@pl ,
		"Sjabu&oacute;t (fra hebraisk \u05E9\u05B8\u05C1\u05D1\u05D5\u05BC\u05E2\u05D5\u05B9\u05EA, \u0161\u0101bu\u2018\u014Dt), ogs\u00E5 kalt ukefesten eller j\u00F8disk pinse, er en j\u00F8disk h\u00F8ytid som finner sted syv uker (49 dager) etter pesah. P\u00E5 det religi\u00F8se planet er sjabu\u00F3t en feiring av at Moses tok imot Tor\u00E1en fra Gud p\u00E5 Sinaifjellet &#8212; men sjabu\u00F3t er ogs\u00E5 en innh\u00F8stingsfest for bl.a. hvete, og feires derfor n\u00E5r hveten er moden."@no ,
		"\u015Eavuot este o s\u0103rb\u0103toare evreiasc\u0103 care cade \u00EEn ziua a \u015Fasea a lunii Sivan (sf\u00E2r\u015Fitul lunii mai- \u00EEnceputul lunii iunie). Ea eternizeaz\u0103 momentul c\u00EEnd Legea divin\u0103 Tora a fost dat\u0103 poporului evreu pe muntele Sinai. Este una din a\u015Fa-numitele \"\u015Falo\u015F regalim\", adic\u0103 cele trei evenimente festivalice c\u00E2nd evreii f\u0103ceau pelerinaj la Ierusalim. Celebrarea \u015Eavuotului este direct legat\u0103 de ziua Pesahului (Pa\u015Ftelui)."@ro ,
		"Xavuot \u00E9s una festa religiosa jueva que se celebra el 6 de Sivan a Israel i que la di\u00E0spora celebra els dies 6 i 7 del mateix mes. Xavuot \u00E9s la segona de les tres grans festes de peregrinatge, sent les dues altres Sukkot i P\u00E9sah. Aquesta festa commemora, segons la tradici\u00F3 rab\u00EDnica, el lliurament de la Tor\u00E0 i els Deu manaments al Mont Sina\u00ED."@ca ,
		"Schawuot (hebr. \u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA f\u00FCr \u201EWochen\u201C, Einzahl schawua \u201EWoche\u201C; jiddisch Schwu'ess, Schwuos oder Schwijess) ist das j\u00FCdische Wochenfest, das ca. sieben Wochen bzw. 50 Tage nach dem Pessachfest gefeiert wird. In der hebr\u00E4ischen Bibel hat das Fest mehrere Namen, zum einen \u05D7\u05D2 \u05D4\u05E9\u05D1\u05D5\u05E2\u05D5\u05EA Wochenfest (2. Buch Moses 34,22 und 5. Buch Moses 16,10), \u05D7\u05D2 \u05D4\u05E7\u05E6\u05D9 Fest der Ernte (2. Buch Moses 23,16), \u05D9\u05D5\u05DD \u05D4\u05D1\u05DB\u05D5\u05E8\u05D9\u05DD Tag der Erstfr\u00FCchte (4. Buch Mose 28,26)."@de ,
		"Chavouot ou Shavouot est une f\u00EAte religieuse juive c\u00E9l\u00E9br\u00E9e le 6 (et le 7 pour les Juifs vivant en dehors de la Terre d'Isra\u00EBl) du mois juif de Sivan (MAI/JUIN). D'apr\u00E8s la tradition rabbinique, mais sans aucune base biblique, Chavouot comm\u00E9more le souvenir du don de la Torah et des Dix Commandements aux H\u00E9breux arriv\u00E9s au Mont Sina\u00EF, sept semaines apr\u00E8s avoir quitt\u00E9 l'esclavage en \u00C9gypte."@fr ,
		"Soubor:Loudspeaker. svg \u0160avu'ot je \u017Eidovsk\u00FD sv\u00E1tek, kter\u00FD p\u0159ipad\u00E1 na 6. a 7. den \u017Eidovsk\u00E9ho m\u011Bs\u00EDce sivan (konec kv\u011Btna nebo za\u010D\u00E1tek \u010Dervna). P\u0159ipom\u00EDn\u00E1 den, kdy Hospodin daroval Moj\u017E\u00ED\u0161ovi T\u00F3ru na ho\u0159e Sinaj. Jedn\u00E1 se o druh\u00FD ze t\u0159\u00ED poutn\u00EDch sv\u00E1tk\u016F . Zna\u010D\u00ED konec po\u010D\u00EDt\u00E1n\u00ED omeru. Datum kon\u00E1n\u00ED sv\u00E1tku se p\u0159\u00EDmo odv\u00EDj\u00ED od sv\u00E1tku Pesach."@cs ,
		"Shavuot \u00E9 o nome da festa judaica tamb\u00E9m conhecida como Festa das Colheitas ou Festa das Pr\u00EDmicias, celebrado no quinquag\u00E9simo dia do Sefirat Ha\u00F4mer. Devido a esta contagem, a festa \u00E9 tamb\u00E9m chamada de Pentecostes."@pt ,
		"Sjavoeot, ook gespeld als Sjawoe'ot of Sjawoeoth, is het joodse Wekenfeest dat zeven weken na Pesach wordt gevierd. Het is tevens het einde van de omertelling."@nl ;
	foaf:depiction	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/35/Julius_Schnorr_von_Carolsfeld-_Ruth_im_Feld_des_Boaz.jpg> .
@prefix skos:	<http://www.w3.org/2004/02/skos/core#> .
@prefix ns10:	<http://dbpedia.org/resource/Category:> .
dbpedia:Shavuot	skos:subject	ns10:Jewish_holy_days ,
		ns10:Tabernacle_and_Jerusalem_Temples ,
		ns10:Spring_holidays ,
		ns10:Shavuot .
@prefix ns11:	<http://dbpedia.org/resource/Template:> .
dbpedia:Shavuot	dbpprop:wikiPageUsesTemplate	ns11:audio ,
		ns11:infobox_holiday ;
	dbpprop:type	"Jewish"@en ;
	dbpprop:ends	"7th  day of Sivan"@en ;
	dbpprop:observedby	dbpedia:Judaism ,
		dbpedia:Jew ;
	dbpprop:relatedto	"Passover, which precedes Shavuot."@en .
@prefix ns12:	<http://dbpedia.org/resource/Shavuot/> .
dbpedia:Shavuot	dbpprop:relatedInstance	ns12:bibleverse-lb10 ,
		ns12:bibleverse-lb11 ,
		ns12:bibleverse-lb12 ,
		ns12:bibleverse-lb1 ,
		ns12:bibleverse-lb2 ,
		ns12:bibleverse-lb3 ,
		ns12:bibleverse-lb4 ,
		ns12:bibleverse-nb4 ,
		ns12:bibleverse-nb5 ,
		ns12:bibleverse-nb6 ,
		ns12:bibleverse-lb5 ,
		ns12:bibleverse-lb6 ,
		ns12:bibleverse-lb7 ,
		ns12:bibleverse-lb8 ,
		ns12:bibleverse-lb9 ,
		ns12:bibleverse-nb1 ,
		ns12:bibleverse-nb2 ,
		ns12:bibleverse-nb3 ,
		ns12:bibleverse-lb13 ,
		ns12:bibleverse-lb14 ;
	dbpprop:caption	"Ruth the Moabite"@en ;
	dbpprop:audioProperty	"Shavuot"@en ,
		"He-Shavuot.ogg"@en ,
		"Yi-Shavuos.ogg"@en ,
		"Shavuos"@en ;
	dbpprop:holidayName	"Shavuot"@en ;
	dbpprop:nickname	"English: \"Festival of Weeks\""@en ;
	dbpprop:begins	"6th day of Sivan"@en ;
	dbpprop:celebrations	"Festive meals. All-night Torah study. Recital of Akdamut liturgical poem in  Ashkenazic synagogues. Reading of the Book of Ruth. Eating of dairy foods. Decoration of homes and synagogues with greenery."@en ;
	dbpprop:significance	dbpedia:The_Exodus ,
		dbpedia:Three_Pilgrim_Festivals ,
		dbpedia:History_of_ancient_Egypt ,
		dbpedia:Biblical_Mount_Sinai ,
		dbpedia:Counting_of_the_Omer ,
		dbpedia:Ten_Commandments ,
		dbpedia:Land_of_Israel ,
		dbpedia:Children_of_Israel .
@prefix ns13:	<http://www4.wiwiss.fu-berlin.de/flickrwrappr/photos/> .
dbpedia:Shavuot	dbpprop:hasPhotoCollection	ns13:Shavuot .
<http://dbpedia.org/resource/Shavu%27ot>	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot ,
		dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Festival_of_the_Weeks	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Hag_Shavuot	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Shavuoth	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Shabuot	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Shavuos	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Feast_of_Weeks	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
dbpedia:Feast_of_the_Torah	dbpprop:redirect	dbpedia:Shavuot .
@prefix yago:	<http://mpii.de/yago/resource/> .
yago:Shavuot	owl:sameAs	dbpedia:Shavuot .