@prefix owl:	<http://www.w3.org/2002/07/owl#> .
@prefix yago:	<http://mpii.de/yago/resource/> .
@prefix dbpedia:	<http://dbpedia.org/resource/> .
yago:Breton_language	owl:sameAs	dbpedia:Breton_language .
@prefix dbpprop:	<http://dbpedia.org/property/> .
dbpedia:Breton_people	dbpprop:langs	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Languages_of_France	dbpprop:regional	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:France_in_the_Middle_Ages	dbpprop:commonLanguages	dbpedia:Breton_language .
@prefix rdf:	<http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#> .
@prefix ns5:	<http://dbpedia.org/class/yago/> .
dbpedia:Breton_language	rdf:type	ns5:LanguagesOfFrance .
@prefix opencyc:	<http://sw.opencyc.org/2008/06/10/concept/> .
dbpedia:Breton_language	rdf:type	opencyc:Mx4rvVj8VZwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		owl:Thing ,
		opencyc:Mx4rvVjxUJwpEbGdrcN5Y29ycA ,
		ns5:Language106282651 .
@prefix dbpedia-owl:	<http://dbpedia.org/ontology/> .
dbpedia:Breton_language	rdf:type	dbpedia-owl:Language .
@prefix foaf:	<http://xmlns.com/foaf/0.1/> .
dbpedia:Breton_language	foaf:homepage	<http://www.ofis-bzh.org/index.php> ;
	dbpprop:name	"Breton"@en ;
	owl:sameAs	<http://rdf.freebase.com/ns/guid.9202a8c04000641f800000000000bc0d> .
@prefix ns9:	<http://sw.opencyc.org/concept/> .
dbpedia:Breton_language	owl:sameAs	ns9:Mx4rvVjSfZwpEbGdrcN5Y29ycA .
@prefix ns10:	<http://umbel.org/umbel/ne/wikipedia/> .
dbpedia:Breton_language	owl:sameAs	ns10:Breton_language ,
		opencyc:Mx4rvVjSfZwpEbGdrcN5Y29ycA ;
	foaf:name	"Breton" ,
		"Brezhoneg" .
@prefix ns11:	<http://en.wikipedia.org/wiki/> .
dbpedia:Breton_language	foaf:page	ns11:Breton_language ;
	dbpedia-owl:region	dbpedia:Brittany ;
	dbpedia-owl:states	dbpedia:France ;
	dbpprop:reference	<http://skol.keravon.com/> ,
		<http://blog.breizh.bz/> ,
		<http://www.preder.net/klask.php?yez=english> ,
		<http://www.cuab.org/> ,
		<http://www.ofis-bzh.org/index.php> ,
		<http://www.breizh.net/icdbl/saozg/endangered.htm> ,
		<http://www.breizh.net/saozneg/mahtmls.php> ,
		<http://www.omniglot.com/writing/breton.htm> ,
		<http://www.summerlands.com/crossroads/celticlanguage/labara6.html> ,
		<http://www.miejipang-jpn2.net//untitled3.html> .
@prefix rdfs:	<http://www.w3.org/2000/01/rdf-schema#> .
dbpedia:Breton_language	rdfs:label	"\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\u8A9E"@ja ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u043D\u0441\u043A\u0438\u0439 \u044F\u0437\u044B\u043A"@ru ,
		"Bretonca"@tr ,
		"Bretonische Sprache"@de ,
		"L\u00EDngua bret\u00E3"@pt ,
		"J\u0119zyk breto\u0144ski"@pl ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u043D\u0441\u044C\u043A\u0430 \u043C\u043E\u0432\u0430"@uk ,
		"Breton nyelv"@hu ,
		"Bretoni"@fi ,
		"Breton"@fr ,
		"Bretonsk"@no ,
		"Breton language"@en ,
		"Idioma bret\u00F3n"@es ,
		"Bretonska"@sv ,
		"Bretons"@nl ,
		"Breton\u0161tina"@cs ,
		"\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED"@zh ,
		"Bret\u00F3"@ca ,
		"Lingua bretone"@it ,
		"Limba breton\u0103"@ro ;
	dbpedia-owl:thumbnail	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Britonia6hcentury.png/200px-Britonia6hcentury.png> .
@prefix ns13:	<http://dbpedia.org/ontology/Language/> .
dbpedia:Breton_language	ns13:region	dbpedia:Brittany ;
	ns13:states	dbpedia:France ;
	dbpprop:abstract	"Bretonska \u00E4r ett keltiskt spr\u00E5k som talas av delar av befolkningen i Bretagne. Det \u00E4r n\u00E4rmast sl\u00E4kt med kymriskan i Wales samt med korniskan som talas i Cornwall, och anses ha anl\u00E4nt till Bretagne p\u00E5 600-talet d\u00E5 kelter flydde fr\u00E5n de brittiska \u00F6arna undan anglosaxarna. Bretonska talas framf\u00F6r allt i Bretagnes v\u00E4stra delar, men spr\u00E5ket minskar i storlek. Det \u00E4r inte ett officiellt spr\u00E5k varken i Frankrike eller i Bretagne, eftersom det i den franska konstitutionen st\u00E5r att franskan \u00E4r Frankrikes enda officiella spr\u00E5k. D\u00E4remot har bretonskan erk\u00E4nts som ett av Frankrikes regionala spr\u00E5k. Bretonskan har fyra olika konsonantmutationer. Dess fonologi k\u00E4nns igen p\u00E5 de ofta f\u00F6rekommande nasalljuden, n\u00E5got som inte \u00E5terfinns i n\u00E5got annat nu levande keltiskt spr\u00E5k. Dessa nasalljud \u00E5terges i spr\u00E5ket med bokstaven \u00D1 och indikerar att den f\u00F6reg\u00E5ende vokalen skall uttalas nasalt. TV Breizh, en lokal bretonsk tv-kanal, s\u00E4nder vissa av sina program p\u00E5 bretonska."@sv ,
		"Il bretone (nome nativo brezhoneg) \u00E8 una lingua celtica insulare del gruppo brittonico."@it ,
		"The Breton language (Brezhoneg) is a Celtic language spoken in Brittany (Breizh/Bretagne), France."@en ,
		"\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\uFF08Brezhoneg\uFF0C\u6CD5\u6587\u53EBBreton\uFF09\u662F\u6CD5\u56FD\u897F\u90E8\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u7684\u5C11\u6570\u6C11\u65CF\u8BED\u8A00\uFF0C\u5C5E\u4E8E\u5370\u6B27\u8BED\u7CFB\u7684\u51EF\u5C14\u7279\u8BED\u65CF\uFF08\u5E0C\u814A\u6587Keltoi \u51EF\u5C14\u7279\u4EBA\uFF09\u3002\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\u6700\u63A5\u8FD1\u5EB7\u6C83\u5C14\u8BED\u548C\u5A01\u5C14\u58EB\u8BED\u3002 \u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\u7684\u6700\u53E4\u8001\u7684\u8BCD\u5178\u4E3A Jehan Lagadec \u7F16\u5199\u7684\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED-\u6CD5\u8BED/\u62C9\u4E01\u6587\u4E09\u8BED\u5BF9\u7167\u8BCD\u5178\uFF08Catholicon\uFF09\uFF0C1499\u5E74\u51FA\u7248\u3002\u8FD9\u4E5F\u662F\u5728\u6CD5\u56FD\u571F\u5730\u53D1\u8868\u7684\u7B2C\u4E00\u672C\u8BCD\u5178\u3002"@zh ,
		"A breton nyelv (Brezhoneg) a franciaorsz\u00E1gi Bretagne tartom\u00E1nyban \u00E9s a Franciaorsz\u00E1ghoz tartoz\u00F3 Saint-Pierre \u00E9s Miquelon szigeteken besz\u00E9lt kelta nyelv. F\u0151k\u00E9nt m\u00E1sodik nyelvk\u00E9nt besz\u00E9lik, igen kevesen vannak azok, akiknek ez az anyanyelv\u00FCk. A breton volt a hivatalos nyelve az 1514-ig fenn\u00E1ll\u00F3 Bretagne-i Hercegs\u00E9gnek. Ma besz\u00E9l\u0151inek sz\u00E1ma 250 000 k\u00F6r\u00FCl van."@hu ,
		"El bret\u00F3n (ar brezhoneg) es una lengua c\u00E9ltica insular de la rama brit\u00F3nica, al igual que el gal\u00E9s, con el cual est\u00E1 muy relacionada. A lo largo de su historia ha sido muy influenciado por el franc\u00E9s en tal modo que parte del l\u00E9xico proviene de esta lengua. El bret\u00F3n se habla esencialmente en el oeste de Breta\u00F1a, pero se est\u00E1 intentando recuperar y/o implantar en todo el territorio, tanto donde tradicionalmente no se habl\u00F3 como donde no se habla desde hace siglos."@es ,
		"Das Bretonische (breton. Brezhoneg) ist eine keltische Sprache. Es geh\u00F6rt wie das Walisische, das Kumbrische (ausgestorben) und das Kornische zur Untergruppe der britannischen Sprachen. Sie wird in der Bretagne von den Bretonen gesprochen und ist damit die einzige moderne keltische Sprache, die auf dem europ\u00E4ischen Festland verbreitet ist. Hauptverbreitungsgebiet sind das D\u00E9partement Finist\u00E8re (Penn ar Bed) und der jeweils westliche Teil der D\u00E9partements C\u00F4tes-d\u2019Armor (Aodo\u00F9-an-Arvor) und Morbihan (Mor-bihan)."@de ,
		"O bret\u00E3o (Brezhoneg, c\u00F3digo ISO 639 br ou bre) \u00E9 uma l\u00EDngua celta falada na zona ocidental da Bretanha, conhecida como Baixa Bretanha (Breizh Isel). Intimamente relacionado com o c\u00F3rnico e com o gal\u00EAs, um pouco mais distante do ga\u00E9lico irland\u00EAs e ga\u00E9lico escoc\u00EAs, o bret\u00E3o \u00E9 a \u00FAnica l\u00EDngua celta sem estatuto oficialmente reconhecido. Faz parte da familia indo-europ\u00E9ia."@pt ,
		"Bretonsk (eller brezhoneg, som spr\u00E5ket heter p\u00E5 bretonsk) er et keltisk spr\u00E5k, som tales av et mindretall i Bretagne - som ligger i Nordvest-Frankrike mellom Den engelske kanal og Biskaya. Cirka 260 000 forst\u00E5r og snakker spr\u00E5ket (telling 1999), men det fortrenges langsomt av fransk og d\u00F8r etter hvert ut, selv om det er befolkningens opprinnelige spr\u00E5k. Dette skyldes to forhold: At bretonerne selv velger \u00E5 l\u00E6re barna fransk ettersom dette er helt n\u00F8dvendig i jobbsammenheng, men f\u00F8rst og fremst skyldes det at fransk skal v\u00E6re bruksspr\u00E5k i alle offisielle sammenhenger. Spr\u00E5ket var opprinnelig identisk med det keltiske spr\u00E5ket som ble talt i England. Det kom til det \u00ABLille Britannia\u00BB fra \u00ABStor-Britannia\u00BB med keltiske utvandrere, som var blitt fordrevet av angelsakserne i det 6. og 7. \u00E5rhundre. Vikingene har ogs\u00E5 satt sitt preg p\u00E5 spr\u00E5ket; ett trivielt eksempel p\u00E5 dette er at ordet \u00ABja\u00BB betyr det samme p\u00E5 bretonsk som det gj\u00F8r p\u00E5 norsk. I den 5. republikks forfatning heter det i innledningen etter den seneste endringen: \u00AB La langue de la R\u00E9publique est le fran\u00E7ais\u00BB (\u00ABRepublikkens spr\u00E5k er fransk. \u00BB) Denne endringen kom i stand etter at Frankrike i 1993 nektet \u00E5 signere et europeisk traktat som tok sikte p\u00E5 \u00E5 ivareta europeiske minoritetsspr\u00E5k (\u00ABEuropeisk pakt for regions- eller minoritetsspr\u00E5k\u00BB). Frem til 1951 forb\u00F8d franske myndigheter all undervisning p\u00E5 bretonsk, en politikk som m\u00E5 ses i sammenheng med landets dype \u00F8nske om \u00E5 l\u00F8fte opp fransk som det fremste verdensspr\u00E5ket. Etter en viss kulturell oppblomstring i kj\u00F8lvannet av radikale bretoneres politiske frigj\u00F8ringskamp p\u00E5 nittensyttitallet, opplever spr\u00E5ket i v\u00E5re dager en renessanse blant unge bretonere. Nye, digitale medier har forsterket denne tendensen. Bretonsk inndeles i 4 dialekter, hvor tre, Kerneweg, Leoneg, Tregereg (ogs\u00E5 kalt \u00ABKLT\u00BB), har mange fellestrekk, mens den fjerde, Gwenedeg, avviker betydelig. Av dem er det kun den siste (Gwenedeg, eller Vannes-dialekten), som muligens rommer elementer av det opprinnelige, galliske spr\u00E5ket. I 1908 fikk KLT-dialektene felles rettskrivning, og i 1941 ble ogs\u00E5 Vannes-dialekten innlemmet i denne felles ortografien som den dag i dag er gjeldende for hele det bretonske spr\u00E5ket."@no ,
		"Bretonca, Hint-Avrupa dil ailesinin Kelt koluna ait dildir. Fransa'nin Breton b\u00F6lgesi'nin resm\u00EE dili. Fransa'daki Bretanya ve tarih\u00EE bak\u0131mdan Bretanya'nin bir par\u00E7as\u0131 olan Loire-Atlantik b\u00F6lgesinin baz\u0131 sakinleri taraf\u0131ndan konu\u015Fulmaktad\u0131r."@tr ,
		"El bret\u00F3 \u00E9s una llengua celta parlada a l'oest de Bretanya, a Fran\u00E7a. Est\u00E0 en retroc\u00E9s tot i els intents per revifar-la, es calcula que el parlen unes 500.000 persones (m\u00E9s d'un mili\u00F3 a principis del segle XX). Est\u00E0 documentat des del segle V i parteix de la llengua dels immigrants de l'Illa de Bretanya o Gran Bretanya, amb una petita influ\u00E8ncia de la llengua de G\u00E0l\u00B7lia. Com a caracter\u00EDstiques ling\u00FC\u00EDstiques, cal destacar que els pronoms es fusionen amb les preposicions, i que l'ordre de la frase \u00E9s molt flexible. Usen l'alfabet llat\u00ED i s'utilitza majoritariament la grafia unificada o est\u00E0ndard per\u00F2 hi ha dos altres sistemes d'ortografia en \u00FAs (l'elaborat pel canonge Fransez Falc'hun i l'altre anomenat interdialectal). Els primers escrits en bret\u00F3 es remunten al segle IX. Actualment, per\u00F2, l'estatus legal advers i l'exclusi\u00F3 total de la vida p\u00FAblica i a l'escola han frenat considerablement la transmissi\u00F3 de la llengua. \u00C9s per aix\u00F2 que la UNESCO considera el bret\u00F3 com una de les lleng\u00FCes europees m\u00E9s seriosament amena\u00E7ades d'extinci\u00F3."@ca ,
		"\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\u8A9E (Breton/Brezhoneg) \u306F\u3001\u30D6\u30EA\u30C8\u30F3\u8A9E\u7CFB\u30B1\u30EB\u30C8\u8AF8\u8A00\u8A9E\u306E\u4E00\u3064\u3067\u3042\u308A\u3001\u30D6\u30EB\u30BF\u30FC\u30CB\u30E5\u8A9E\u3068\u3082\u8A00\u308F\u308C\u3066\u3044\u308B\u3002 \uFF62\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\uFF63\uFF08Breton)\uFF09\u3068\u3044\u3046\u5358\u8A9E\u304C\u3001\u30D5\u30E9\u30F3\u30B9\u8A9E\u306E\uFF62\u30D6\u30EB\u30BF\u30FC\u30CB\u30E5\u8A9E\uFF63\u306B\u5F53\u305F\u308B\u610F\u5473\u3060\u304C\u3001\u65E5\u672C\u8A9E\u3067\uFF62\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\uFF63\u3060\u3051\u3067\u306F\u306A\u304F\u3001\uFF62\u8A9E\uFF63\u3092\u3064\u3051\u308B\u7FD2\u6163\u304C\u3042\u308B\u305F\u3081\u3001\u65E5\u672C\u8A9E\u306B\u304A\u3044\u3066\u306F\uFF62\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\u8A9E\uFF63\u3068\u3044\u3046\u8868\u73FE\u304C\u4E00\u822C\u7684\u3067\u3042\u308B\u3002 \u30D5\u30E9\u30F3\u30B9\u306E\u30D6\u30EB\u30BF\u30FC\u30CB\u30E5\u5730\u65B9\u3067\u4F7F\u308F\u308C\u3066\u3044\u308B\u304C\u3001\u4E3B\u306B\u8A71\u8005\u304C\u9AD8\u9F62\u8005\u3067\u3042\u308A\u3001\u4ECA\u5F8C\u6B7B\u8A9E\u306B\u306A\u308B\u53EF\u80FD\u6027\u304C\u9AD8\u3044\u3068\u307F\u306A\u3055\u308C\u3066\u3044\u308B\u3002 \u30E8\u30FC\u30ED\u30C3\u30D1\u5927\u9678\u306B\u6B8B\u308B\u30B1\u30EB\u30C8\u8A9E\u3067\u3042\u308B\u304C\u3001\u5927\u9678\u7CFB\u306E\u30B1\u30EB\u30C8\u8A9E\uFF08\u30B4\u30FC\u30EB\u8A9E\uFF09\u3067\u306F\u306A\u304F\u3001\u5CF6\u5DBC\u30B1\u30EB\u30C8\u8A9E\u306B\u5206\u985E\u3055\u308C\u308B\u3002\u30B3\u30FC\u30F3\u30A6\u30A9\u30FC\u30EB\u8A9E\u3084\u30A6\u30A7\u30FC\u30EB\u30BA\u8A9E\u3068\u8FD1\u304F\u3001\u4E94\u4E16\u7D00\u304B\u3089\u516D\u4E16\u7D00\u306B\u304B\u3051\u3066\u30D6\u30EA\u30C6\u30F3\u5CF6\u304B\u3089\u6D41\u5165\u3057\u305F\u3002 \u5E7E\u3064\u304B\u306E\u8A00\u8A9E\u8981\u7D20\u306F\u30B4\u30FC\u30EB\u8A9E\u306B\u7531\u6765\u3059\u308B\u4ED6\u3001\u8A9E\u5F59\u306E\u4E00\u90E8\u306B\u30E9\u30C6\u30F3\u8A9E\u306E\u5F71\u97FF\u304C\u898B\u3089\u308C\u308B\u3002 \u56DB\u65B9\u8A00\u304C\u3042\u308B\u304C\u3001\u30D5\u30E9\u30F3\u30B9\u8A9E\u306E\u666E\u53CA\u306B\u4F34\u3044\u8A71\u3057\u624B\u306E\u6570\u306F\u6E1B\u5C11\u3092\u7D9A\u3051\u3066\u3044\u308B\u3002\u4ECA\u65E5\u3067\u306F\u7DCF\u3058\u3066\u4E94\u5341\u4E07\u4EBA\u307B\u3069\u3068\u3055\u308C\u3001\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\u8A9E\u306E\u5358\u8A00\u8A9E\u8A71\u8005\u306F\u5B58\u5728\u3057\u306A\u3044\u3002\u30D5\u30E9\u30F3\u30B9\u306E\u653F\u5E9C\u627F\u8A8D\u8A00\u8A9E\u3067\u306F\u306A\u3044\u3082\u306E\u306E\u3001\u5FA9\u6A29\u304C\u8A66\u307F\u3089\u308C\u3066\u3044\u308B\u3002\u30AB\u30F3\u30DA\u30FC\u30EB\u306A\u3069\u30D6\u30EB\u30BF\u30FC\u30CB\u30E5\u306E\u4E3B\u8981\u90FD\u5E02\u3067\u306F\u753A\u306E\u6848\u5185\u677F\u306B\u30D5\u30E9\u30F3\u30B9\u8A9E\u3068\u30D6\u30EC\u30A4\u30B9\u8A9E\u3092\u4F75\u8A18\u3059\u308B\u307B\u304B\u3001\u9280\u884C\u306EATM\u306E\u8868\u793A\u306A\u3069\u306B\u3082\u7A4D\u6975\u7684\u306B\u4F7F\u308F\u308C\u3066\u3044\u308B\u3002\u307E\u305F\u30D6\u30EB\u30C8\u30F3\u8A9E\u306E\u5C0F\u5207\u624B\u3092\u767A\u884C\u3057\u3066\u3044\u308B\u9280\u884C\u3082\u3042\u308B\u3002"@ja ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u0301\u043D\u0441\u043A\u0438\u0439 \u044F\u0437\u044B\u0301\u043A (\u0431\u0440\u0435\u0442. brezhoneg) \u043E\u0442\u043D\u043E\u0441\u0438\u0442\u0441\u044F \u043A \u043A\u0435\u043B\u044C\u0442\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0433\u0440\u0443\u043F\u043F\u0435 \u0438\u043D\u0434\u043E\u0435\u0432\u0440\u043E\u043F\u0435\u0439\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0441\u0435\u043C\u044C\u0438 \u044F\u0437\u044B\u043A\u043E\u0432, \u0432\u0435\u0441\u044C\u043C\u0430 \u0431\u043B\u0438\u0437\u043A\u0438\u0439 \u043A \u0432\u0430\u043B\u043B\u0438\u0439\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443, \u043A\u043E\u0440\u043D\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443 (\u043E\u0441\u043E\u0431\u0435\u043D\u043D\u043E \u043A \u043F\u043E\u0441\u043B\u0435\u0434\u043D\u0435\u043C\u0443) \u0438 \u0440\u043E\u0434\u0441\u0442\u0432\u0435\u043D\u043D\u044B\u0439 \u0433\u0430\u043B\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443. \u0420\u0430\u0441\u043F\u0440\u043E\u0441\u0442\u0440\u0430\u043D\u0451\u043D \u043D\u0430 \u0441\u0435\u0432\u0435\u0440\u043E-\u0437\u0430\u043F\u0430\u0434\u0435 \u0424\u0440\u0430\u043D\u0446\u0438\u0438 \u0432 \u0411\u0440\u0435\u0442\u0430\u043D\u0438, \u0432 \u043E\u0441\u043D\u043E\u0432\u043D\u043E\u043C \u0432 \u0434\u0435\u043F\u0430\u0440\u0442\u0430\u043C\u0435\u043D\u0442\u0435 \u0424\u0438\u043D\u0438\u0441\u0442\u0435\u0440 (Penn ar Bed) \u0438 \u043D\u0430 \u0437\u0430\u043F\u0430\u0434\u0435 \u0434\u0435\u043F\u0430\u0440\u0442\u0430\u043C\u0435\u043D\u0442\u043E\u0432 \u041A\u043E\u0442-\u0434\u2019\u0410\u0440\u043C\u043E\u0440 (Aodo\u00F9-an-Arvor) \u0438 \u041C\u043E\u0440\u0431\u0438\u0430\u043D (Mor-bihan)."@ru ,
		"Breton\u0161tina, bretonsky: Brezhoneg [brezonek], je keltsk\u00FD jazyk, kter\u00FDm hovo\u0159\u00ED asi p\u016Fl milionu Bretonc\u016F na Breta\u0148sk\u00E9m poloostrov\u011B v severoz\u00E1padn\u00ED Francii. Breton\u0161tina n\u00E1le\u017E\u00ED mezi tzv. britansk\u00E9 neboli P-keltsk\u00E9 jazyky a je bl\u00EDzce p\u0159\u00EDbuzn\u00E1 s korn\u0161tinou a vel\u0161tinou, jazyky, kter\u00FDmi se hovo\u0159ilo, respektive hovo\u0159\u00ED, na jihoz\u00E1pad\u011B Velk\u00E9 Brit\u00E1nie. Z t\u00E9to oblasti tak\u00E9 na p\u0159elomu 5. a 6. stolet\u00ED na\u0161eho letopo\u010Dtu p\u0159es mo\u0159e p\u0159es\u00EDdlili p\u0159edkov\u00E9 dne\u0161n\u00EDch Bretonc\u016F. Jestli\u017Ee od st\u0159edov\u011Bku ustupovala v\u00FDchodn\u00ED hranice roz\u0161\u00ED\u0159en\u00ED breton\u0161tiny jen zvolna, v d\u016Fsledku dlouhodob\u00E9 ofici\u00E1ln\u00ED francouzsk\u00E9 politiky, p\u0159ipou\u0161t\u011Bj\u00EDc\u00ED jako jedinou \u00FA\u0159edn\u00ED \u0159e\u010D francouz\u0161tinu, se b\u011Bhem 20. stolet\u00ED po\u010Det u\u017Eivatel\u016F breton\u0161tiny v\u00FDrazn\u011B sn\u00ED\u017Eil. Breton\u0161tina nen\u00ED ani dnes uzn\u00E1na jako \u00FA\u0159edn\u00ED jazyk a jen mal\u00E9 procento d\u011Bt\u00ED, pov\u011Bt\u0161inou na soukrom\u00FDch \u0161kol\u00E1ch, podstupuje vyu\u010Dov\u00E1n\u00ED v breton\u0161tin\u011B."@cs ,
		"Le breton (brezhoneg en breton) \u2014 anciennement, et parfois p\u00E9jorativement, bas-breton \u2014 est une langue celtique dite insulaire, c\u2019est-\u00E0-dire originaire de l'\u00EEle de Bretagne, et appartenant au groupe brittonique. Son histoire en Bretagne \u00AB\u00A0continentale\u00A0\u00BB commence \u00E0 la fin de l\u2019Antiquit\u00E9 et la langue s\u2019y implante autour du V si\u00E8cle \u00E0 la faveur des migrations de populations bretonnes vers la p\u00E9ninsule armoricaine. On parle g\u00E9n\u00E9ralement du : Vieux breton, du V si\u00E8cle au XI si\u00E8cle. Breton moyen, du XII si\u00E8cle au XVI si\u00E8cle. Breton moderne, du XVII si\u00E8cle \u00E0 nos jours. Cette langue est traditionnellement parl\u00E9e dans la partie occidentale de la Bretagne \u00E0 partir d'une ligne allant de Saint-Brieuc (au nord) \u00E0 Gu\u00E9rande (au sud). De nos jours, la Bretagne compte quatre langues d' origines diverses, en plus du fran\u00E7ais : le breton, langue celtique parl\u00E9e principalement en Basse-Bretagne, le gallo, parl\u00E9 dans la majeure partie de la Haute-Bretagne, l'angevin parl\u00E9 dans le Pays de la M\u00E9e et le poitevin (improprement appel\u00E9 poitevin-saintongeais selon d'autres) parl\u00E9 dans le sud du Pays de Retz, ces trois derni\u00E8res appartiennent au groupe des langues d'o\u00EFl (dont est issu le fran\u00E7ais). Une personne qui parle breton est dite \u00AB bretonnante \u00BB, terme ancien en fran\u00E7ais, encore le plus employ\u00E9 de nos jours. Cependant, est apparu depuis quelques ann\u00E9es dans les m\u00E9dias le terme de plus en plus employ\u00E9 \u00AB brittophone \u00BB. Des controverses sur l\u2019\u00E9tat de la langue bretonne existent, comme dans d'autres langues, entre les partisans d\u2019un breton populaire et les partisans d\u2019une langue \"purifi\u00E9e\", n\u2019utilisant pas ou tr\u00E8s peu d\u2019emprunts au fran\u00E7ais. De plus, ces controverses portent aussi sur l\u2019\u00E9criture de la langue, entre la graphie dite \u00AB unifi\u00E9e \u00BB, ou litt\u00E9ralement \u00AB \u00E0 l\u2019unification parachev\u00E9e \u00BB, dite aussi KLTG, cr\u00E9\u00E9e dans le but de faire une synth\u00E8se de ces quatre parlers; celle dite \u00AB universitaire \u00BB, bas\u00E9e sur la phonologie, elle regroupe le KLT d\u2019un c\u00F4t\u00E9 et poss\u00E8de une variante pour le parler vannetais; et celle dite \u00AB interdialectale \u00BB, bas\u00E9e sur l\u2019\u00E9tymologie et dont le but, de la m\u00EAme fa\u00E7on que l\u2019\u00E9criture dite unifi\u00E9e, est de faire une synth\u00E8se des parlers KLTG en un syst\u00E8me orthographique coh\u00E9rent."@fr ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u043D\u0441\u044C\u043A\u0430 \u043C\u043E\u0432\u0430 \u2014 \u043C\u043E\u0432\u0430 \u0456\u043D\u0434\u043E\u0454\u0432\u0440\u043E\u043F\u0435\u0439\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u0441\u0456\u043C'\u0457, \u043A\u0435\u043B\u044C\u0442\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u043C\u043E\u0432\u043D\u043E\u0457 \u0440\u043E\u0434\u0438\u043D\u0438, \u0431\u0440\u0438\u0442\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u0433\u0440\u0443\u043F\u0438. \u041F\u043E\u0448\u0438\u0440\u0435\u043D\u0430 \u043D\u0430 \u043F\u0456\u0432\u043D\u043E\u0447\u0456 \u0424\u0440\u0430\u043D\u0446\u0456\u0457, \u043D\u0430 \u043F\u0456\u0432\u043E\u0441\u0442\u0440\u043E\u0432\u0456 \u0411\u0440\u0435\u0442\u0430\u043D\u044C."@uk ,
		"J\u0119zyk breto\u0144ski \u2013 j\u0119zyk z grupy bryta\u0144skiej (p-celtyckiej) j\u0119zyk\u00F3w celtyckich. Pos\u0142uguje si\u0119 nim blisko 400 tys. Breto\u0144czyk\u00F3w, zamieszkuj\u0105cych doln\u0105 (zachodni\u0105) Bretani\u0119. Uznany zosta\u0142 przez pa\u0144stwo francuskie za tzw. j\u0119zyk regionalny. Posiada 4 najwa\u017Cniejsze dialekty: kornwelski, leo\u0144ski, treguirski i wanetejski. Najstarsze zabytki literatury w j\u0119zyku breto\u0144skim pochodz\u0105 z IX wieku. Celtowie, z kt\u00F3rych j\u0119zyka rozwin\u0105\u0142 si\u0119 p\u00F3\u017Aniej breto\u0144ski, przybyli do Bretanii w V-VI wieku n.e. z po\u0142udniowo-zachodniej Brytanii. Ich migracja by\u0142a wymuszona najazdem germa\u0144skich Sas\u00F3w. J\u0119zyk breto\u0144ski jest blisko spokrewniony z j\u0119zykiem kornijskim (kornickim), kt\u00F3ry rozwija\u0142 si\u0119 w Kornwalii. Jeszcze w XII wieku m\u00F3wi\u0105cy tymi j\u0119zykami mogli si\u0119 swobodnie porozumie\u0107. Najnowszy sonda\u017C (z kwietnia 1997) okre\u015Bla liczb\u0119 britofon\u00F3w (os\u00F3b m\u00F3wi\u0105cych po breto\u0144sku) jako 240 000 os\u00F3b, co stanowi 20% populacji na zach\u00F3d od linii Paimpol-Vannes. Te statystyki nie zmieni\u0142y si\u0119 od 1991 roku co t\u0142umaczy si\u0119 postarzeniem populacji oraz wyd\u0142u\u017Ceniem \u017Cycia w\u015Br\u00F3d os\u00F3b starszych. Tylko 6% Breto\u0144czyk\u00F3w w wieku 40 lat m\u00F3wi po breto\u0144sku a je\u015Bli bada si\u0119 m\u0142odzie\u017C poni\u017Cej 20 roku \u017Cycia, jest ich tylko 1 %! \u015Arodowisko aktywist\u00F3w breto\u0144skich oraz os\u00F3b mieszkaj\u0105cych na wsch\u00F3d od linii Paimpol-Vanne w og\u00F3le nie pojawia si\u0119 w statystykach. Ze wzgl\u0119du na niewielk\u0105 liczb\u0119 dzieci m\u00F3wi\u0105cych w tym j\u0119zyku, raport UNESCO z 1993 roku zaklasyfikowa\u0142 breto\u0144ski jako j\u0119zyk powa\u017Cnie zagro\u017Cony. Bibliografia: BEDNARCZUK, L. 1988. J\u0119zyki celtyckie, [w:] L. Bednarczuk (red. ) J\u0119zyki indoeuropejskie. Tom II. Warszawa : PWN, s. 645-731. \u017BELAZNY, W. 2000. Francja wobec mniejszo\u015Bci narodowych. Etniczno\u015B\u0107, Etnopolityka, Etnosocjologia. Tyczyn : Wy\u017Csza Szko\u0142a Spo\u0142eczno-Gospodarcza w Tyczynie."@pl ,
		"Het Bretons of Bretoens (Brezhoneg) is een Eiland-Keltische taal, die ondanks haar classificatie op het vasteland wordt gesproken."@nl ,
		"Limba breton\u0103 este o limba celtic\u0103 vorbit\u0103 \u00EEn nordul Fran\u0163ei, \u00EEn regiunea Bretania ."@ro ,
		"Bretoni on kelttil\u00E4inen kieli, jota puhutaan Bretagnessa, Luoteis-Ranskassa bretonien keskuudessa. Bretoni ei kuitenkaan ole mannerkelttil\u00E4inen kieli (jota Ranskassa muinoin puhuttiin ja joka on jo ammoin h\u00E4vinnyt), vaan sen ensimm\u00E4iset puhujat olivat noin 400-luvulla Britanniasta siirtyneit\u00E4 kelttej\u00E4, mink\u00E4 vuoksi kieli muistuttaa kymri\u00E4 ja kornia. Kielt\u00E4 puhutaan Bretagnen lis\u00E4ksi Yhdysvalloissa. Toinen Bretagnen alueelisista kielist\u00E4 on latinalainen kieli gallo."@fi ;
	rdfs:comment	"Breton\u0161tina, bretonsky: Brezhoneg [brezonek], je keltsk\u00FD jazyk, kter\u00FDm hovo\u0159\u00ED asi p\u016Fl milionu Bretonc\u016F na Breta\u0148sk\u00E9m poloostrov\u011B v severoz\u00E1padn\u00ED Francii. Breton\u0161tina n\u00E1le\u017E\u00ED mezi tzv. britansk\u00E9 neboli P-keltsk\u00E9 jazyky a je bl\u00EDzce p\u0159\u00EDbuzn\u00E1 s korn\u0161tinou a vel\u0161tinou, jazyky, kter\u00FDmi se hovo\u0159ilo, respektive hovo\u0159\u00ED, na jihoz\u00E1pad\u011B Velk\u00E9 Brit\u00E1nie. Z t\u00E9to oblasti tak\u00E9 na p\u0159elomu 5. a 6."@cs ,
		"Bretonska \u00E4r ett keltiskt spr\u00E5k som talas av delar av befolkningen i Bretagne. Det \u00E4r n\u00E4rmast sl\u00E4kt med kymriskan i Wales samt med korniskan som talas i Cornwall, och anses ha anl\u00E4nt till Bretagne p\u00E5 600-talet d\u00E5 kelter flydde fr\u00E5n de brittiska \u00F6arna undan anglosaxarna. Bretonska talas framf\u00F6r allt i Bretagnes v\u00E4stra delar, men spr\u00E5ket minskar i storlek."@sv ,
		"\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\uFF08Brezhoneg\uFF0C\u6CD5\u6587\u53EBBreton\uFF09\u662F\u6CD5\u56FD\u897F\u90E8\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u7684\u5C11\u6570\u6C11\u65CF\u8BED\u8A00\uFF0C\u5C5E\u4E8E\u5370\u6B27\u8BED\u7CFB\u7684\u51EF\u5C14\u7279\u8BED\u65CF\uFF08\u5E0C\u814A\u6587Keltoi \u51EF\u5C14\u7279\u4EBA\uFF09\u3002\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\u6700\u63A5\u8FD1\u5EB7\u6C83\u5C14\u8BED\u548C\u5A01\u5C14\u58EB\u8BED\u3002 \u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED\u7684\u6700\u53E4\u8001\u7684\u8BCD\u5178\u4E3A Jehan Lagadec \u7F16\u5199\u7684\u5E03\u5217\u5854\u5C3C\u8BED-\u6CD5\u8BED/\u62C9\u4E01\u6587\u4E09\u8BED\u5BF9\u7167\u8BCD\u5178\uFF08Catholicon\uFF09\uFF0C1499\u5E74\u51FA\u7248\u3002\u8FD9\u4E5F\u662F\u5728\u6CD5\u56FD\u571F\u5730\u53D1\u8868\u7684\u7B2C\u4E00\u672C\u8BCD\u5178\u3002"@zh ,
		"Il bretone (nome nativo brezhoneg) \u00E8 una lingua celtica insulare del gruppo brittonico."@it ,
		"El bret\u00F3 \u00E9s una llengua celta parlada a l'oest de Bretanya, a Fran\u00E7a. Est\u00E0 en retroc\u00E9s tot i els intents per revifar-la, es calcula que el parlen unes 500.000 persones (m\u00E9s d'un mili\u00F3 a principis del segle XX). Est\u00E0 documentat des del segle V i parteix de la llengua dels immigrants de l'Illa de Bretanya o Gran Bretanya, amb una petita influ\u00E8ncia de la llengua de G\u00E0l\u00B7lia."@ca ,
		"El bret\u00F3n (ar brezhoneg) es una lengua c\u00E9ltica insular de la rama brit\u00F3nica, al igual que el gal\u00E9s, con el cual est\u00E1 muy relacionada. A lo largo de su historia ha sido muy influenciado por el franc\u00E9s en tal modo que parte del l\u00E9xico proviene de esta lengua. El bret\u00F3n se habla esencialmente en el oeste de Breta\u00F1a, pero se est\u00E1 intentando recuperar y/o implantar en todo el territorio, tanto donde tradicionalmente no se habl\u00F3 como donde no se habla desde hace siglos."@es ,
		"Bretonsk (eller brezhoneg, som spr\u00E5ket heter p\u00E5 bretonsk) er et keltisk spr\u00E5k, som tales av et mindretall i Bretagne - som ligger i Nordvest-Frankrike mellom Den engelske kanal og Biskaya. Cirka 260 000 forst\u00E5r og snakker spr\u00E5ket (telling 1999), men det fortrenges langsomt av fransk og d\u00F8r etter hvert ut, selv om det er befolkningens opprinnelige spr\u00E5k."@no ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u043D\u0441\u044C\u043A\u0430 \u043C\u043E\u0432\u0430 \u2014 \u043C\u043E\u0432\u0430 \u0456\u043D\u0434\u043E\u0454\u0432\u0440\u043E\u043F\u0435\u0439\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u0441\u0456\u043C'\u0457, \u043A\u0435\u043B\u044C\u0442\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u043C\u043E\u0432\u043D\u043E\u0457 \u0440\u043E\u0434\u0438\u043D\u0438, \u0431\u0440\u0438\u0442\u0441\u044C\u043A\u043E\u0457 \u0433\u0440\u0443\u043F\u0438. \u041F\u043E\u0448\u0438\u0440\u0435\u043D\u0430 \u043D\u0430 \u043F\u0456\u0432\u043D\u043E\u0447\u0456 \u0424\u0440\u0430\u043D\u0446\u0456\u0457, \u043D\u0430 \u043F\u0456\u0432\u043E\u0441\u0442\u0440\u043E\u0432\u0456 \u0411\u0440\u0435\u0442\u0430\u043D\u044C."@uk ,
		"Le breton (brezhoneg en breton) \u2014 anciennement, et parfois p\u00E9jorativement, bas-breton \u2014 est une langue celtique dite insulaire, c\u2019est-\u00E0-dire originaire de l'\u00EEle de Bretagne, et appartenant au groupe brittonique. Son histoire en Bretagne \u00AB\u00A0continentale\u00A0\u00BB commence \u00E0 la fin de l\u2019Antiquit\u00E9 et la langue s\u2019y implante autour du V si\u00E8cle \u00E0 la faveur des migrations de populations bretonnes vers la p\u00E9ninsule armoricaine."@fr ,
		"Limba breton\u0103 este o limba celtic\u0103 vorbit\u0103 \u00EEn nordul Fran\u0163ei, \u00EEn regiunea Bretania ."@ro ,
		"Het Bretons of Bretoens (Brezhoneg) is een Eiland-Keltische taal, die ondanks haar classificatie op het vasteland wordt gesproken."@nl ,
		"A breton nyelv (Brezhoneg) a franciaorsz\u00E1gi Bretagne tartom\u00E1nyban \u00E9s a Franciaorsz\u00E1ghoz tartoz\u00F3 Saint-Pierre \u00E9s Miquelon szigeteken besz\u00E9lt kelta nyelv. F\u0151k\u00E9nt m\u00E1sodik nyelvk\u00E9nt besz\u00E9lik, igen kevesen vannak azok, akiknek ez az anyanyelv\u00FCk. A breton volt a hivatalos nyelve az 1514-ig fenn\u00E1ll\u00F3 Bretagne-i Hercegs\u00E9gnek. Ma besz\u00E9l\u0151inek sz\u00E1ma 250 000 k\u00F6r\u00FCl van."@hu ,
		"J\u0119zyk breto\u0144ski \u2013 j\u0119zyk z grupy bryta\u0144skiej (p-celtyckiej) j\u0119zyk\u00F3w celtyckich. Pos\u0142uguje si\u0119 nim blisko 400 tys. Breto\u0144czyk\u00F3w, zamieszkuj\u0105cych doln\u0105 (zachodni\u0105) Bretani\u0119. Uznany zosta\u0142 przez pa\u0144stwo francuskie za tzw. j\u0119zyk regionalny. Posiada 4 najwa\u017Cniejsze dialekty: kornwelski, leo\u0144ski, treguirski i wanetejski. Najstarsze zabytki literatury w j\u0119zyku breto\u0144skim pochodz\u0105 z IX wieku."@pl ,
		"O bret\u00E3o (Brezhoneg, c\u00F3digo ISO 639 br ou bre) \u00E9 uma l\u00EDngua celta falada na zona ocidental da Bretanha, conhecida como Baixa Bretanha (Breizh Isel). Intimamente relacionado com o c\u00F3rnico e com o gal\u00EAs, um pouco mais distante do ga\u00E9lico irland\u00EAs e ga\u00E9lico escoc\u00EAs, o bret\u00E3o \u00E9 a \u00FAnica l\u00EDngua celta sem estatuto oficialmente reconhecido. Faz parte da familia indo-europ\u00E9ia."@pt ,
		"\u0411\u0440\u0435\u0442\u043E\u0301\u043D\u0441\u043A\u0438\u0439 \u044F\u0437\u044B\u0301\u043A (\u0431\u0440\u0435\u0442. brezhoneg) \u043E\u0442\u043D\u043E\u0441\u0438\u0442\u0441\u044F \u043A \u043A\u0435\u043B\u044C\u0442\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0433\u0440\u0443\u043F\u043F\u0435 \u0438\u043D\u0434\u043E\u0435\u0432\u0440\u043E\u043F\u0435\u0439\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0441\u0435\u043C\u044C\u0438 \u044F\u0437\u044B\u043A\u043E\u0432, \u0432\u0435\u0441\u044C\u043C\u0430 \u0431\u043B\u0438\u0437\u043A\u0438\u0439 \u043A \u0432\u0430\u043B\u043B\u0438\u0439\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443, \u043A\u043E\u0440\u043D\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443 (\u043E\u0441\u043E\u0431\u0435\u043D\u043D\u043E \u043A \u043F\u043E\u0441\u043B\u0435\u0434\u043D\u0435\u043C\u0443) \u0438 \u0440\u043E\u0434\u0441\u0442\u0432\u0435\u043D\u043D\u044B\u0439 \u0433\u0430\u043B\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u043C\u0443."@ru ,
		""@ja ,
		"Bretoni on kelttil\u00E4inen kieli, jota puhutaan Bretagnessa, Luoteis-Ranskassa bretonien keskuudessa. Bretoni ei kuitenkaan ole mannerkelttil\u00E4inen kieli (jota Ranskassa muinoin puhuttiin ja joka on jo ammoin h\u00E4vinnyt), vaan sen ensimm\u00E4iset puhujat olivat noin 400-luvulla Britanniasta siirtyneit\u00E4 kelttej\u00E4, mink\u00E4 vuoksi kieli muistuttaa kymri\u00E4 ja kornia. Kielt\u00E4 puhutaan Bretagnen lis\u00E4ksi Yhdysvalloissa. Toinen Bretagnen alueelisista kielist\u00E4 on latinalainen kieli gallo."@fi ,
		"The Breton language (Brezhoneg) is a Celtic language spoken in Brittany (Breizh/Bretagne), France."@en ,
		"Das Bretonische (breton. Brezhoneg) ist eine keltische Sprache. Es geh\u00F6rt wie das Walisische, das Kumbrische (ausgestorben) und das Kornische zur Untergruppe der britannischen Sprachen. Sie wird in der Bretagne von den Bretonen gesprochen und ist damit die einzige moderne keltische Sprache, die auf dem europ\u00E4ischen Festland verbreitet ist."@de ,
		"Bretonca, Hint-Avrupa dil ailesinin Kelt koluna ait dildir. Fransa'nin Breton b\u00F6lgesi'nin resm\u00EE dili. Fransa'daki Bretanya ve tarih\u00EE bak\u0131mdan Bretanya'nin bir par\u00E7as\u0131 olan Loire-Atlantik b\u00F6lgesinin baz\u0131 sakinleri taraf\u0131ndan konu\u015Fulmaktad\u0131r."@tr ;
	foaf:depiction	<http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f9/Britonia6hcentury.png> .
@prefix skos:	<http://www.w3.org/2004/02/skos/core#> .
@prefix ns15:	<http://dbpedia.org/resource/Category:> .
dbpedia:Breton_language	skos:subject	ns15:Breton_language ,
		ns15:Languages_of_France ,
		ns15:Endangered_Celtic_languages .
@prefix ns16:	<http://dbpedia.org/resource/Template:> .
dbpedia:Breton_language	dbpprop:wikiPageUsesTemplate	ns16:infobox_language ,
		ns16:wikiversity ,
		ns16:wikibooks ,
		ns16:wikisourcelang ;
	dbpprop:iso	"bre"@en ,
		"br"@en ;
	dbpprop:familycolor	"Indo-European"@en ;
	dbpprop:fam	dbpedia:Celtic_languages ,
		dbpedia:Brythonic_languages ,
		dbpedia:Insular_Celtic_languages ;
	dbpprop:wikibooksProperty	"Breton"@en ,
		"Brezhoneg"@en ;
	dbpprop:nativename	"Brezhoneg"@en ;
	dbpprop:pronunciation	"/b\u027Ee.\u02C8z\u00F5\u02D0.n\u025Bk/"@en ;
	dbpprop:region	dbpedia:Brittany ;
	dbpprop:wikisourcelangProperty	"Breton"@en ,
		"Degemer:Brezhoneg"@en ,
		"Brezhoneg"@en ;
	dbpprop:states	dbpedia:France ;
	dbpprop:wikiversityProperty	"Topic:Breton"@en ,
		"Breton lessons"@en .
@prefix ns17:	<http://www4.wiwiss.fu-berlin.de/flickrwrappr/photos/> .
dbpedia:Breton_language	dbpprop:hasPhotoCollection	ns17:Breton_language .
@prefix ns18:	<http://www.w3.org/2006/03/wn/wn20/instances/> .
dbpedia:Breton_language	dbpprop:wordnet_type	ns18:synset-language-noun-1 .
<http://dbpedia.org/resource/Brest%2C_France>	dbpprop:ipa2Property	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Carn	dbpedia-owl:language	dbpedia:Breton_language .
@prefix ns19:	<http://dbpedia.org/ontology/Work/> .
dbpedia:Carn	ns19:language	dbpedia:Breton_language ;
	dbpprop:language	dbpedia:Breton_language .
<http://dbpedia.org/resource/British_language_%28Celtic%29>	dbpprop:extinct	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Breton_alphabet	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
<http://dbpedia.org/resource/Ma%C3%ABl_%28given_name%29>	dbpprop:origin	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Brythonic_languages	dbpprop:child	dbpedia:Breton_language .
<http://dbpedia.org/resource/Celtic_League_%28political_organisation%29>	dbpedia-owl:language	dbpedia:Breton_language .
@prefix ns20:	<http://dbpedia.org/ontology/PopulatedPlace/> .
<http://dbpedia.org/resource/Celtic_League_%28political_organisation%29>	ns20:language	dbpedia:Breton_language ;
	dbpprop:languages	dbpedia:Breton_language ;
	dbpprop:shortDescription	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Angevin_Empire	dbpprop:commonLanguages	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Breton	dbpprop:disambiguates	dbpedia:Breton_language .
<http://dbpedia.org/resource/Breton_%28language%29>	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language ;
	dbpprop:origin	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Corentin	dbpprop:disambiguates	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Geriadur_Brezhoneg_an_Here	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Armoric_language	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Brezhoneg	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Armorican_language	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Geriadur_brezhoneg_an_here	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .
dbpedia:Llydaweg	dbpprop:redirect	dbpedia:Breton_language .