@prefix owl:	<http://www.w3.org/2002/07/owl#> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	owl:sameAs	<http://rdf.freebase.com/ns/guid.9202a8c04000641f8000000000009322> .
@prefix foaf:	<http://xmlns.com/foaf/0.1/> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	foaf:page	<http://en.wikipedia.org/wiki/Apostles%27_Creed> .
@prefix dbpprop:	<http://dbpedia.org/property/> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	dbpprop:reference	<http://www.cprf.co.uk/languages.htm> ,
		<http://www.marysrosaries.com/Rosary_prayers_in_different_languages.html> ,
		<http://www.wlsessays.net/subject/A/Apostles%27+Creed> ,
		<http://www.avemariapress.com/itemdetail.cfm?nItemid=917%27%27The> .
@prefix rdfs:	<http://www.w3.org/2000/01/rdf-schema#> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	rdfs:label	"Apostoliska trosbek\u00E4nnelsen"@sv ,
		"Credo dos Ap\u00F3stolos"@pt ,
		"Simbolo degli apostoli"@it ,
		"\u4F7F\u5F92\u4FE1\u6761"@ja ,
		"Apostles' Creed"@en ,
		"Apostolische geloofsbelijdenis"@nl ,
		"Symbole des ap\u00F4tres"@fr ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438"@uk ,
		"Apo\u0161tolsk\u00E9 vyzn\u00E1n\u00ED"@cs ,
		"Apostolisches Glaubensbekenntnis"@de ,
		"Den apostoliske trosbekjennelse"@no ,
		"\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93"@zh ,
		"Apostoli hitvall\u00E1s"@hu ,
		"Credo dels Ap\u00F2stols"@ca ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0435\u0440\u044B"@ru ,
		"Apostolinen uskontunnustus"@fi ,
		"Apostolski symbol wiary"@pl ;
	dbpprop:abstract	"Apo\u0161tolsk\u00E9 vyzn\u00E1n\u00ED (t\u00E9\u017E Symbolum Apostolicum \u2013 Apo\u0161tolsk\u00FD symbol) je jedno ze z\u00E1kladn\u00EDch vyzn\u00E1n\u00ED k\u0159es\u0165ansk\u00E9 v\u00EDry, kter\u00E9 uzn\u00E1vaj\u00ED v podstat\u011B v\u0161ichni k\u0159es\u0165an\u00E9. Vznikalo mezi 2. a 9. stolet\u00EDm a dodnes se u\u017E\u00EDv\u00E1 v liturgii\u00A0z\u00E1padn\u00ED c\u00EDrkve, a\u0165 katolick\u00E9, anglik\u00E1nsk\u00E9 \u010Di evangelick\u00E9. Zvl\u00E1\u0161t\u011B u\u017E\u00EDvan\u00E9 je c\u00EDrkv\u00ED na Z\u00E1pad\u011B. Apo\u0161tolsk\u00E9 vyzn\u00E1n\u00ED stoj\u00ED i na za\u010D\u00E1tku modlitby r\u016F\u017Eence. Trojit\u00E1 struktura vyzn\u00E1n\u00ED odr\u00E1\u017E\u00ED z\u00E1kladn\u00ED nauku, kterou vyzn\u00E1n\u00ED tvrd\u00ED, toti\u017E v trojici osob v jednom Bohu. Podle legendy apo\u0161tolov\u00E9 sepsali toto vyzn\u00E1n\u00ED des\u00E1t\u00E9ho dne po Je\u017E\u00ED\u0161ov\u011B nanebevstoupen\u00ED. A\u010D lze o p\u016Fvodu t\u00E9to legendy pochybovat, p\u0159esto jednotliv\u00E9 body nauky obsa\u017Een\u00E9 ve vyzn\u00E1n\u00ED jsou p\u0159\u00EDtomn\u00E9 v k\u0159es\u0165anstv\u00ED ji\u017E v dob\u011B apo\u0161tol\u016F, tak\u017Ee se lze domn\u00EDvat, \u017Ee po\u010D\u00E1tky tohoto vyzn\u00E1n\u00ED opravdu sahaj\u00ED do doby na konci 1. stolet\u00ED. Nejstar\u0161\u00ED podobou tohoto vyzn\u00E1n\u00ED je z\u0159ejm\u011B ot\u00E1zkov\u00E1 k\u0159estn\u00ED podoba tohoto vyzn\u00E1n\u00ED u Hippolyta \u0158\u00EDmsk\u00E9ho. Sou\u010Dasn\u00E1 podoba kr\u00E9da poch\u00E1z\u00ED ze spis\u016F Caesaria z Arles. Toto vyzn\u00E1n\u00ED bylo prokazateln\u011B u\u017E\u00EDv\u00E1no jako souhrn k\u0159es\u0165ansk\u00E9ho u\u010Den\u00ED pro kandid\u00E1ty k\u0159tu v \u0158\u00EDm\u011B."@cs ,
		"Az Apostoli hitvall\u00E1s a kereszt\u00E9ny egyh\u00E1z egyik legfontosabb \u00E9s legismertebb hitvall\u00E1sa. A nyugati kereszt\u00E9nys\u00E9gben ez a legelterjedtebb hitvall\u00E1s, a katolikus \u00E9s a protest\u00E1ns egyh\u00E1zakban sz\u00E9les k\u00F6rben ismert. Az ortodox egyh\u00E1zak nem haszn\u00E1lj\u00E1k, b\u00E1r mindegyik\u00FCk elismeri hitvall\u00E1sk\u00E9nt. H\u00E1romosztat\u00FA hitvall\u00E1s, teh\u00E1t h\u00E1rom ban vallja meg a Szenth\u00E1roms\u00E1g h\u00E1rom szem\u00E9ly\u00E9be vetett hitet. Szerkezet\u00E9ben \u00E9s sz\u00F3haszn\u00E1lat\u00E1ban is hasonl\u00EDt a Nicea-konstantin\u00E1polyi hitvall\u00E1shoz, viszont j\u00F3val r\u00F6videbb ann\u00E1l; mind a k\u00E9t hitvall\u00E1st k\u00F6zkelet\u0171leg Hiszekegynek is nevezik."@hu ,
		"Apostolinen uskontunnustus on kristillinen uskontunnustus, yksi niin sanotuista kolmesta vanhan kirkon uskontunnustuksesta. Sit\u00E4 ei k\u00E4ytet\u00E4 it\u00E4isess\u00E4 kirkossa. Apostolinen uskontunnustus syntyi ensimm\u00E4isell\u00E4 tai toisella vuosisadalla Rooman seurakunnassa. On esitetty, ett\u00E4 se muotoiltiin kirjalliseen muotoon gnostilaisuutta vastaan. Se on ollut l\u00E4nnen kirkolle (siis Rooman patriarkaatin valtapiirille) aina t\u00E4rke\u00E4, mutta it\u00E4isess\u00E4 kirkossa sit\u00E4 ei ole omaksuttu. Se tuli osaksi varhaisen kirkon j\u00E4rjestyst\u00E4 vuonna 325 kristillisten seurakuntien j\u00E4rjest\u00E4ytyess\u00E4 Nikean kirkolliskokouksessa, kun keisari Konstantinus Suuri lopetti kristittyjen vainot Rooman valtakunnassa. Kristillisten kirkkojen mukaan Apostolinen uskontunnustus keskittyy ilmaisemaan kristillisen uskon ja evankeliumin ytimen. Se syntyi tarpeesta puolustaa kristillist\u00E4 uskoa valheellisia syyt\u00F6ksi\u00E4 ja ep\u00E4luuloja vastaan. Kirkkojen mukaan evankeliumin keskeinen oppi on koottu Apostolisessa uskontunnustuksessa tiivistettyyn muotoon. T\u00E4ss\u00E4kin on lukuisia eroja kirkkokuntien v\u00E4lill\u00E4."@fi ,
		"Den apostoliske trosbekjennelse (eller Apostolicum) er en kristen trosbekjennelse som kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. \u00E5r 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst. Betegnelsen Den apostoliske trosbekjennelse er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene. Navnet kommer av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i Det nye testamente, det vil si apostlenes etterlatte tekster. Dette skiller den fra Den nikenske trosbekjennelse, som har elementer som er mer fortolkende. Selv om man ikke finner teksten til Den apostoliske trosbekjennelse i eksakt form helt tilbake til de f\u00F8rste \u00E5rhundrer, finner man bekjennelsesformler som er forl\u00F8pere til denne teksten. F\u00F8rst og fremst gjelder dette Den gammelromerske bekjennelsen som g\u00E5r tilbake til det 2. \u00E5rhundre og er sv\u00E6rt lik Den apostoliske bekjennelse. Det er heller ikke vanskelig \u00E5 f\u00F8lge linjen helt tilbake til NT hvor man finner mange s\u00E5kalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter som for eksempel Matt 16,16; 1 Kor 12,3; 8,6; Apg 8,37 og 2 Kor 13,13. Den apostoliske trosbekjennelse (og den gammelromerske) ble brukt i den vestlige kirke. For den \u00F8stlige kirke ble Den nikenske trosbekjennelse mest sentral. Apostolicum var helt fra starten av en d\u00E5psbekjennelse. Det er den fortsatt i dag, men i tillegg er den ogs\u00E5 brukt som bekjennelse i menighetens hovedgudstjeneste i protestantiske kirker. Den nikenske trosbekjennelsen brukes vanligvis bare p\u00E5 spesielle dager i kirke\u00E5ret. I Den katolske kirke brukes den ofte ved d\u00E5p utenfor messen, mens man i messen heller bruker den noe lengre nikenske trosbekjennelse. Den brukes ogs\u00E5 i rosenkransb\u00F8nnen."@no ,
		"O Credo dos Ap\u00F3stolos, as vezes chamado de S\u00EDmbolo dos Ap\u00F3stolos, \u00E9 uma profiss\u00E3o de f\u00E9 crist\u00E3, um credo ou um \"s\u00EDmbolo\". \u00C9 amplamente utilizado por muitas Denomina\u00E7\u00F5es Crist\u00E3s para prop\u00F3sitos lit\u00FArgicos e catequ\u00E9ticos, mais visivelmente pelas Igrejas lit\u00FArgicas de tradi\u00E7\u00E3o ocidental, incluindo o Rito latino da Igreja Cat\u00F3lica, o Rito oriental das Igrejas Ortodoxas Orientais, o Luteranismo e o Anglicanismo. As especifica\u00E7\u00F5es teol\u00F3gicas desse credo parecem ter sido originalmente formuladas como uma refuta\u00E7\u00E3o do Gnosticismo, uma antiga heresia. Isso pode ser visto em quase toda frase. Por exemplo, o credo afirma que o Cristo, Jesus, nasceu, sofreu e morreu na cruz. Isso parece ser uma afirma\u00E7\u00E3o direta contra o ensinamento herege de que o Cristo apenas aparentou ser homem e n\u00E3o sofreu nem morreu de verdade. O Credo dos Ap\u00F3stolos, da mesma forma que outros credos batismais, \u00E9 admirado como um exemplo do ensinamento dos ap\u00F3stolos e uma defesa do Evangelho de Cristo. O nome do Credo \u00E9 originado de uma lenda, que estima-se ser do quinto s\u00E9culo, de que por inspira\u00E7\u00E3o do Esp\u00EDrito Santo, ap\u00F3s o Pentecostes, cada um dos Doze Ap\u00F3stolos ditou uma parte do credo. Ele \u00E9 tradicionalmente dividido em doze artigos. Como o credo foi originado nos prim\u00F3rdios do cristianismo, ele n\u00E3o abrange alguns assuntos cristol\u00F3gicos definidos no Credo Niceno e em outros credos crist\u00E3os. Portanto, nada \u00E9 dito explicitamente sobre a divindade de Jesus ou do Esp\u00EDrito Santo. Isso o faz aceit\u00E1vel para muitos Arianos e Unit\u00E1rios. Da mesma forma, ele n\u00E3o abrange muitas outras quest\u00F5es teol\u00F3gicas que se tornaram objetos de disputa s\u00E9culos ap\u00F3s seu surgimento."@pt ,
		"Chrze\u015Bcija\u0144stwoPlik:ChristianitySymbolWhite. PNG PodstawyJezus Chrystus Ko\u015Bci\u00F3\u0142 \u00B7 Teologia \u00B7 Nowe Przymierze Aposto\u0142owie \u00B7 Kr\u00F3lestwo Bo\u017Ce \u00B7 Ewangelia BibliaStary Testament \u00B7 Nowy Testament Kanon \u00B7 Ksi\u0119gi deuterokanoniczne Apokryfy \u00B7 Septuaginta \u00B7 Wulgata Dekalog \u00B7 Kazanie na g\u00F3rze Polskie przek\u0142ady Biblii TeologiaTr\u00F3jca \u015Awi\u0119ta: Ojciec, Syn, Duch \u015Awi\u0119ty Stworzenie \u015Bwiata \u00B7 Upadek cz\u0142owieka \u0141aska Bo\u017Ca \u00B7 Wiara \u00B7 Usprawiedliwienie Zbawienie \u00B7 U\u015Bwi\u0119cenie \u00B7 Przeb\u00F3stwienie Nabo\u017Ce\u0144stwo \u00B7 Liturgia \u00B7 Sakramenty Eschatologia \u00B7 Apologetyka HistoriaSobory powszechne \u00B7 Chrystianizacja Schizma wschodnia \u00B7 Krucjaty \u00B7 Reformacja Antytrynitaryzm \u00B7 Augustianizm \u00B7 Tomizm Ikonografia \u00B7 Arminianizm \u00B7 Episkopalizm Prezbiterianizm \u00B7 Kongregacjonalizm Fundamentalizm \u00B7 Liberalizm WyznaniaPrawos\u0142awie i ortodoksjaCerkiew prawos\u0142awna \u00B7 Staroobrz\u0119dowcy Ko\u015Bcio\u0142y asyryjskie \u00B7 Ko\u015Bcio\u0142y orientalneKatolicyzmKo\u015Bci\u00F3\u0142 katolicki Starokatolicyzm \u00B7 Mariawityzm \u00B7 Polskokatolicyzm Anglokatolicyzm \u00B7 Tradycjonalizm \u00B7 LiberalizmProtestantyzmLuteranizm \u00B7 Kalwinizm \u00B7 Anglikanizm Anabaptyzm \u00B7 Mennonici \u00B7 Unitarianizm Baptyzm \u00B7 Metodyzm \u00B7 Adwentyzm Bracia plymuccy \u00B7 Ko\u015Bcio\u0142y Chrystusowe Ruch u\u015Bwi\u0119ceniowy \u00B7 Pentekostalizm Ewangelicyzm \u00B7 EwangelikalizmRestoracjonizmJedno\u015Bciowcy \u00B7 Chrystadelfianie Badacze Pisma \u015Awi\u0119tego \u00B7 \u015Awiadkowie Jehowy Ruch \u015Awi\u0119tych w Dniach Ostatnich PostacieAposto\u0142 Pawe\u0142 \u00B7 Aposto\u0142 Piotr \u00B7 Aposto\u0142 Jan Ojcowie Ko\u015Bcio\u0142a \u00B7 Atanazy \u00B7 Ariusz Marcjon \u00B7 Anzelm z Canterbury Augustyn z Hippony \u00B7 Tomasz z Akwinu Marcin Luter \u00B7 Jan Kalwin \u00B7 John Wesley Arcybiskup Canterbury \u00B7 Papie\u017C katolicki Ekumeniczny Patriarcha KonstantynopolaPortal \u00B7 Kategoria Ten szablon: poka\u017C \u2022 dyskusja \u2022 edytujApostolski symbol wiary (\u0142ac. credo \u2013 wierz\u0119), w skr\u00F3cie Symbol Apostolski to jedno z najwcze\u015Bniejszych i najprostszych sformu\u0142owa\u0144 chrze\u015Bcija\u0144skiego wyznania wiary. Wed\u0142ug legendy \u015Bredniowiecznej Symbol Apostolski zosta\u0142 skomponowany przez Dwunastu Aposto\u0142\u00F3w w dniu Zes\u0142ania Ducha \u015Awi\u0119tego tak, \u017Ce ka\u017Cdy z aposto\u0142\u00F3w wyg\u0142osi\u0142 jeden z dwunastu fragment\u00F3w Symbolu. Jednak najwcze\u015Bniejsze wzmianki o nim pochodz\u0105 z prze\u0142omu IV i V wieku, a czas jego powstania jest niepewny. Jego obecna forma wykszta\u0142ci\u0142a si\u0119 zapewne w efekcie d\u0142ugotrwa\u0142ego procesu historycznego mi\u0119dzy II a VI wiekiem. Sk\u0142ad Apostolski uznawany jest przez r\u00F3\u017Cne wyznania zachodniego chrze\u015Bcija\u0144stwa uznaj\u0105ce nauk\u0119 o Tr\u00F3jcy \u015Awi\u0119tej: Ko\u015Bci\u00F3\u0142 rzymskokatolicki, Ko\u015Bcio\u0142y starokatolickie, Ko\u015Bci\u00F3\u0142 anglika\u0144ski, liczne Ko\u015Bcio\u0142y protestanckie. W Ko\u015Bciele rzymskokatolickim odczytywany podczas nabo\u017Ce\u0144stw ku czci Maryi, \u015Awi\u0119tych czy Koronki do Bo\u017Cego Mi\u0142osierdzia."@pl ,
		"Den apostoliska trosbek\u00E4nnelsen \u00E4r den \u00E4ldsta av de tre s\u00E5 kallade ekumeniska huvudsymbola. Den har sitt ursprung i den fornkristna f\u00F6rsamlingen i Rom, 200-talets b\u00F6rjan, och dess namn \u00E4r tidigast dokumenterat i ett brev fr\u00E5n Ambrosius cirka 390. Det \u00E4r en l\u00E4ngre version av den gammalromerska trosbek\u00E4nnelsen. Den kallas apostolisk, eftersom den anses vara en p\u00E5litlig sammanfattning av apostlarnas tro s\u00E5 som den uttrycks i Nya Testamentet. Texten bygger delvis p\u00E5 aposteln Paulus definition av kristen tro i Romarbrevets fr\u00E5n 60-talet: \u201DTy om du med din mun bek\u00E4nner att Jesus \u00E4r herre, och i ditt hj\u00E4rta tror att Gud har uppv\u00E4ckt honom fr\u00E5n de d\u00F6da, skall du bli r\u00E4ddad. \u201D Klyftan mellan judendomen och den v\u00E4xande kristna r\u00F6relsen blev under 100-talet allt tydligare samtidigt som behovet av en kort sammanfattning av den kristna tron blev allt st\u00F6rre bland annat f\u00F6r att tydligg\u00F6ra avgr\u00E4nsningen mot andra religi\u00F6sa r\u00F6relser som till exempel gnosticismen. Den apostoliska trosbek\u00E4nnelsen beh\u00F6ver inte, till skillnad fr\u00E5n Paulus definition i Romarbrevet, den judiska religionens kontext f\u00F6r att vara begriplig f\u00F6r icke-judar. Efter att ursprungligen anv\u00E4nts framf\u00F6r allt som dopbek\u00E4nnelse, \u00E4r den nu den mest anv\u00E4nda av de f\u00E4rdigformulerade kristna trosbek\u00E4nnelserna. Texten \u00E4r belagd i ett par varianter, b\u00E5de p\u00E5 latin och koin\u00E9grekiska, f\u00F6re \u00E5r 341 och fick sin slutgiltiga spr\u00E5kliga form under 700-talet. Den \u00E4r ok\u00E4nd inom \u00F6stkyrkan, d\u00E4r man enbart anv\u00E4nder den Nicaenska trosbek\u00E4nnelsen. I Sverige f\u00F6rekommer tv\u00E5 \u00F6vers\u00E4ttningar, en \u00E4ldre och en nyare. Den nyare anv\u00E4nds dock inte av alla kyrkosamfund."@sv ,
		"Il Credo o Simbolo apostolico (Symbolum apostolicum) presenta un'antichissima sintesi della fede cristiana. Fino al secolo XV venne attribuito agli stessi apostoli."@it ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0301\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u0301\u043C\u0432\u043E\u043B (\u0432\u0435\u0301\u0440\u044B) (\u043B\u0430\u0442. Symbolum Apostolorum) \u2014 \u0434\u0440\u0435\u0432\u043D\u0438\u0439 \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u0430\u043D\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0435\u0440\u044B. \u0421\u043E\u0432\u0440\u0435\u043C\u0435\u043D\u043D\u0430\u044F \u0444\u043E\u0440\u043C\u0430 \u0437\u0430\u0444\u0438\u043A\u0441\u0438\u0440\u043E\u0432\u0430\u043D\u0430 \u0432\u043F\u0435\u0440\u0432\u044B\u0435 \u0432 VI \u0432\u0435\u043A\u0435 \u0432 \u0437\u0430\u043F\u0438\u0441\u0438 \u0426\u0435\u0437\u0430\u0440\u044F \u0410\u0440\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u0433\u043E, \u043D\u043E \u043D\u0435 \u0432\u044B\u0437\u044B\u0432\u0430\u0435\u0442 \u0441\u043E\u043C\u043D\u0435\u043D\u0438\u044F \u0435\u0433\u043E \u0431\u043E\u043B\u0435\u0435 \u0434\u0440\u0435\u0432\u043D\u0435\u0435 \u043F\u0440\u043E\u0438\u0441\u0445\u043E\u0436\u0434\u0435\u043D\u0438\u0435, \u043F\u043E\u0441\u043A\u043E\u043B\u044C\u043A\u0443 \u043E\u043D \u0441 \u043F\u0435\u0440\u0432\u044B\u0445 \u0432\u0435\u043A\u043E\u0432 \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u0430\u043D\u0441\u0442\u0432\u0430 \u0438\u0441\u043F\u043E\u043B\u044C\u0437\u043E\u0432\u0430\u043B\u0441\u044F \u0440\u0438\u043C\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0446\u0435\u0440\u043A\u043E\u0432\u044C\u044E \u0432 \u0442\u0430\u0438\u043D\u0441\u0442\u0432\u0435 \u043A\u0440\u0435\u0449\u0435\u043D\u0438\u044F. \u041D\u0430\u0437\u0432\u0430\u043D \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u0438\u043C \u043F\u043E\u0441\u043A\u043E\u043B\u044C\u043A\u0443 \u043E\u043D, \u0441 \u043E\u0434\u043D\u043E\u0439 \u0441\u0442\u043E\u0440\u043E\u043D\u044B, \u044F\u0432\u043B\u044F\u0435\u0442\u0441\u044F \u0441\u0442\u0430\u0440\u0435\u0439\u0448\u0438\u043C \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u043E\u043C \u0432\u0435\u0440\u044B, \u0430 \u0441 \u0434\u0440\u0443\u0433\u043E\u0439 \u0441\u0442\u043E\u0440\u043E\u043D\u044B, \u043A\u0430\u043A \u0431\u044B \u0441\u0443\u043C\u043C\u0438\u0440\u0443\u0435\u0442 \u0443\u0447\u0435\u043D\u0438\u0435 \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u043E\u0432. \u0422\u0435\u043A\u0441\u0442 \u0410\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u0433\u043E \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u0430 \u0431\u044B\u043B \u0432\u0441\u0435\u0433\u0434\u0430 \u0448\u0438\u0440\u043E\u043A\u043E \u0440\u0430\u0441\u043F\u0440\u043E\u0441\u0442\u0440\u0430\u043D\u0451\u043D \u0432 \u0417\u0430\u043F\u0430\u0434\u043D\u043E\u0439 \u0426\u0435\u0440\u043A\u0432\u0438 \u0438 \u0438\u0441\u043F\u043E\u043B\u044C\u0437\u0443\u0435\u0442\u0441\u044F \u043D\u044B\u043D\u0435 \u0432 \u0431\u043E\u0433\u043E\u0441\u043B\u0443\u0436\u0435\u043D\u0438\u0438 \u0420\u0438\u043C\u0441\u043A\u043E-\u043A\u0430\u0442\u043E\u043B\u0438\u0447\u0435\u0441\u043A\u043E\u0439, \u0410\u043D\u0433\u043B\u0438\u043A\u0430\u043D\u0441\u043A\u043E\u0439 \u0438 \u043D\u0435\u043A\u043E\u0442\u043E\u0440\u044B\u0445 \u0438\u043D\u044B\u0445 \u043F\u0440\u043E\u0442\u0435\u0441\u0442\u0430\u043D\u0441\u043A\u0438\u0445, \u0430 \u0442\u0430\u043A\u0436\u0435 \u043F\u0440\u0430\u0432\u043E\u0441\u043B\u0430\u0432\u043D\u044B\u0445 \u0426\u0435\u0440\u043A\u0432\u0435\u0439 \u0437\u0430\u043F\u0430\u0434\u043D\u043E\u0433\u043E \u043E\u0431\u0440\u044F\u0434\u0430. \u0422\u0430\u043A\u0436\u0435 \u043E\u043D \u0432\u0445\u043E\u0434\u0438\u0442 \u0432 \u0441\u043E\u0441\u0442\u0430\u0432 \u043C\u043E\u043B\u0438\u0442\u0432\u044B \u0440\u043E\u0437\u0430\u0440\u0438\u044F. \u041F\u0440\u043E \u043E\u0442\u043B\u0438\u0447\u0438\u0435 \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u0433\u043E \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u0430 \u0432\u0435\u0440\u044B \u043E\u0442 \u041D\u0438\u043A\u0435\u043E-\u0426\u0430\u0440\u0435\u0433\u0440\u0430\u0434\u0441\u043A\u043E\u0433\u043E \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u0430 \u0432\u0435\u0440\u044B \u0441\u043C. \u0432 \u0441\u0442\u0430\u0442\u044C\u0435 \u041D\u0438\u043A\u0435\u043E-\u0426\u0430\u0440\u0435\u0433\u0440\u0430\u0434\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0435\u0440\u044B."@ru ,
		"Le Symbole des Ap\u00F4tres est une profession de foi chr\u00E9tienne. Elle est aussi connue sous le nom de Credo (je crois, son premier mot en latin), mais cet emploi est abusif car le Credo d\u00E9signe en principe le Symbole de Nic\u00E9e-Constantinople."@fr ,
		"De apostolische geloofsbelijdenis (ook wel Apostolicum genoemd of De Twaalf Artikelen van het Geloof) is een van de centrale geloofsbelijdenissen uit het christendom. De apostolische geloofsbelijdenis is de eenvoudigste van de geloofsbelijdenissen. In tegenstelling tot de andere heeft het Apostolicum een liturgische achtergrond en is het niet het product van een intern christelijke theologische strijd over de rechte leer."@nl ,
		"Credo dels Ap\u00F2stols, a vegades anomenat S\u00EDmbol dels Ap\u00F2stols, \u00E9s una declaraci\u00F3 de principis de les creences cristianes, un credo o \"s\u00EDmbol\". \u00C9s \u00E0mpliament utilitzat per un nombre de denominacions cristianes per tant lit\u00FArgics catequ\u00EDstico i efectes, m\u00E9s visible per lit\u00FArgica Esgl\u00E9sies de tradici\u00F3 occidental, incl\u00F2s el ritu llat\u00ED de l'Esgl\u00E9sia Cat\u00F2lica Romana, el luteranisme, la comuni\u00F3 Anglicana, i l'ortod\u00F2xia occidental. Tamb\u00E9 \u00E9s utilitzat per presbiterians, m\u00E8todes, congregationalistes i molts baptistes. El teol\u00F2gica detalls d'aquest credo s'han formulat originalment com una refutaci\u00F3 de Gnosticisme, una heretgia. Aix\u00F2 pot ser vist en gaireb\u00E9 totes les paraules. Per exemple, el credo afirma que Crist, Jes\u00FAs, va n\u00E9ixer, patir i va morir a la creu. Aix\u00F2 sembla una declaraci\u00F3 directa contra l'ensenyament her\u00E9tic de que Crist nom\u00E9s semblava convertir-se en l'home i que no hi havia realment patit i mor, per\u00F2 nom\u00E9s va apar\u00E8ixer per a fer-ho. El Credo dels Ap\u00F2stols, aix\u00ED com d'altres credos baptismals, \u00E9s apreciat com un exemple dels \"ensenyaments i la defensa de l'Evangeli de Crist\" per part dels ap\u00F2stols."@ca ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438 \u2014 \u0434\u0440\u0435\u0432\u043D\u0456\u0439 \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u044F\u043D\u0441\u044C\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438. \u0421\u0443\u0447\u0430\u0441\u043D\u0430 \u0444\u043E\u0440\u043C\u0430 \u0437\u0430\u0444\u0456\u043A\u0441\u043E\u0432\u0430\u043D\u0430 \u0432\u043F\u0435\u0440\u0448\u0435 \u0432 VI \u0441\u0442\u043E\u043B\u0456\u0442\u0442\u0456 \u0432 \u0437\u0430\u043F\u0438\u0441\u0456 \u0426\u0435\u0437\u0430\u0440\u044F \u0410\u0440\u043B\u044C\u0441\u043A\u043E\u0433\u043E, \u0430\u043B\u0435 \u043D\u0435 \u0432\u0438\u043A\u043B\u0438\u043A\u0430\u0454 \u0441\u0443\u043C\u043D\u0456\u0432\u0443 \u0439\u043E\u0433\u043E \u0434\u0430\u0432\u043D\u0456\u0448\u0435 \u043F\u043E\u0445\u043E\u0434\u0436\u0435\u043D\u043D\u044F, \u043E\u0441\u043A\u0456\u043B\u044C\u043A\u0438 \u0432\u0456\u043D \u0437 \u043F\u0435\u0440\u0448\u0438\u0445 \u0441\u0442\u043E\u043B\u0456\u0442\u044C \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u044F\u043D\u0441\u0442\u0432\u0430 \u0432\u0438\u043A\u043E\u0440\u0438\u0441\u0442\u043E\u0432\u0443\u0432\u0430\u0432\u0441\u044F \u0440\u0438\u043C\u0441\u044C\u043A\u043E\u044E \u0446\u0435\u0440\u043A\u0432\u043E\u044E \u0432 \u0442\u0430\u0457\u043D\u0441\u0442\u0432\u0456 \u0445\u0440\u0435\u0449\u0435\u043D\u043D\u044F. \u041D\u0430\u0437\u0432\u0430\u043D\u0438\u0439 \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u0438\u043C \u043E\u0441\u043A\u0456\u043B\u044C\u043A\u0438 \u0432\u0456\u043D, \u0437 \u043E\u0434\u043D\u043E\u0433\u043E \u0431\u043E\u043A\u0443, \u0454 \u043D\u0430\u0439\u0441\u0442\u0430\u0440\u0448\u0438\u043C \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u043E\u043C \u0432\u0456\u0440\u0438, \u0449\u043E \u0441\u0445\u043E\u0434\u0438\u0442\u044C \u0434\u043E \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u0438\u0445 \u0447\u0430\u0441\u0456\u0432, \u0430 \u0437 \u0456\u043D\u0448\u043E\u0433\u043E \u0431\u043E\u043A\u0443, \u044F\u043A \u0431\u0438 \u043F\u0456\u0434\u0441\u0443\u043C\u043E\u0432\u0443\u0454 \u043D\u0430\u0432\u0447\u0430\u043D\u043D\u044F \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u0456\u0432. \u0422\u0435\u043A\u0441\u0442 \u0430\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u043E\u0433\u043E \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B\u0443 \u0432\u0456\u0440\u0438 \u0432\u0438\u043A\u043E\u0440\u0438\u0441\u0442\u0430\u0454\u0442\u044C\u0441\u044F \u0432 \u0431\u043E\u0433\u043E\u0441\u043B\u0443\u0436\u0456\u043D\u043D\u0456 \u0420\u0438\u043C\u043E-\u041A\u0430\u0442\u043E\u043B\u0438\u0446\u044C\u043A\u043E\u0457 \u0426\u0435\u0440\u043A\u0432\u0438. \u0422\u0430\u043A\u043E\u0436 \u0432\u0456\u043D \u0432\u0445\u043E\u0434\u0438\u0442\u044C \u0434\u043E \u0441\u043A\u043B\u0430\u0434\u0443 \u043C\u043E\u043B\u0438\u0442\u0432\u0438 \u0440\u043E\u0437\u0430\u0440\u0456\u044E. \u041A\u0440\u0456\u043C \u0442\u043E\u0433\u043E \u0439\u043E\u0433\u043E \u0432\u0438\u043A\u043E\u0440\u0438\u0441\u0442\u043E\u0432\u0443\u044E\u0442\u044C \u0443 \u0431\u043E\u0433\u043E\u0441\u043B\u0443\u0436\u0456\u043D\u043D\u044F\u0445 \u0430\u043D\u0433\u043B\u0456\u043A\u0430\u043D\u0438 \u0456 \u0434\u0435\u044F\u043A\u0456 \u0456\u043D\u0448\u0456 \u043F\u0440\u043E\u0442\u0435\u0441\u0442\u0430\u043D\u0442\u0441\u044C\u043A\u0456 \u0446\u0435\u0440\u043A\u0432\u0438. \u041F\u0440\u0430\u0432\u043E\u0441\u043B\u0430\u0432\u043D\u0430 \u0446\u0435\u0440\u043A\u0432\u0430 \u043D\u0435 \u0432\u0438\u043A\u043E\u0440\u0438\u0441\u0442\u043E\u0432\u0443\u0454 \u0446\u0435\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438."@uk ,
		"\u4F7F\u5F92\u4FE1\u6761\uFF08\u3057\u3068\u3057\u3093\u3058\u3087\u3046\uFF09\u306F\u3001\u30AB\u30C8\u30EA\u30C3\u30AF\u6559\u4F1A\u3068\u30D7\u30ED\u30C6\u30B9\u30BF\u30F3\u30C8\u8AF8\u6D3E\u304C\u91CD\u3093\u3058\u308B\u57FA\u672C\u4FE1\u6761\u306E\u3072\u3068\u3064\u3002\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D4C\u3068\u3082\u3044\u308F\u308C\u308B\u3002"@ja ,
		"The Apostles' Creed, sometimes titled Symbol of the Apostles, is an early statement of Christian belief, a creed or \"symbol\". It is widely used by a number of Christian denominations for both liturgical and catechetical purposes, most visibly by liturgical Churches of Western tradition, including the Latin Rite of the Roman Catholic Church, Lutheranism, the Anglican Communion, and Western Orthodoxy. It is also used by Presbyterians, Methodists, and Congregationalists. The theological specifics of this creed appear to have been originally formulated as a refutation of Gnosticism, an early heresy. This can be seen in almost every phrase. For example, the creed states that Christ, Jesus, was born, suffered, and died on the cross. This seems to be a statement directly against the heretical teaching that Christ only appeared to become man and that he did not truly suffer and die but only appeared to do so. The Apostles' Creed, as well as other baptismal creeds, is esteemed as an example of the apostles' teachings and a defense of the Gospel of Christ. The name of the Creed comes from the probably fifth-century legend that, under the inspiration of the Holy Spirit after Pentecost, each of the Twelve Apostles dictated part of it. It is traditionally divided into twelve articles. Because of its early origin, it does not address some Christological issues defined in the later Nicene and other Christian Creeds. It thus says nothing explicitly about the divinity of either Jesus or of the Holy Spirit. This makes it acceptable to many Arians and Unitarians. Nor does it address many other theological questions that became objects of dispute centuries later."@en ,
		"Das Apostolische Glaubensbekenntnis ist eine fortgebildete Variante des sogenannten altr\u00F6mischen Glaubensbekenntnisses. Es ist umstritten, ob seine Urspr\u00FCnge in einer fr\u00FChen Ausformulierung der Regula fidei oder in einer Weiterentwicklung von Tauffragen zu suchen ist."@de ,
		"\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\uFF08\u6216\u5B97\u5F92\u4FE1\u7D93\uFF09\uFF0C\u662F\u50B3\u7D71\u57FA\u7763\u6559\u4E09\u5927\u300A\u4FE1\u7D93\u300B\u4E4B\u4E00\u3002\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\u88AB\u8996\u70BA\u65E9\u671F\u57FA\u7763\u6559\u6703\u4FE1\u4EF0\u7684\u6558\u8FF0\uFF0C\u5F88\u53EF\u80FD\u5BEB\u65BC\u7B2C\u4E00\u6216\u4E8C\u4E16\u7D00\u7684\u300C\u8FAF\u58EB\u6642\u671F\u300D\uFF0C\u4E3B\u8981\u76EE\u7684\u662F\u8981\u6F84\u6E05\u4FE1\u4EF0\u5167\u5BB9\uFF0C\u7279\u5225\u662F\u56DE\u61C9\u7576\u6642\u5DF2\u88AB\u5224\u4E3A\u5F02\u7AEF\u7684\u8AFE\u65AF\u5E95\u4E3B\u7FA9\u3002\u300A\u4FE1\u7D93\u300B\u5171\u670912\u53E5\uFF0C\u5206\u62103\u90E8\u5206\u5BEB\u4F5C\u3002\u7B2C\u4E00\u90E8\u5206\u76F8\u4FE1\u5168\u80FD\u7684\u7236\u795E\uFF0C\u7528\u4F86\u5C0D\u6297\u99AC\u5409\u5B89\u6D3E\u3002\u7B2C\u4E8C\u90E8\u5206\u76F8\u4FE1\u8036\u7A4C\u57FA\u7763\u662F\u5B8C\u5168\u7684\u795E\u4E5F\u662F\u5B8C\u5168\u7684\u4EBA\uFF0C\u7528\u4F86\u5C0D\u6297\u55E3\u5B50\u8AD6\u3001\u5E7B\u5F71\u8AAA\u3001\u795E\u683C\u552F\u4E00\u8AD6\u3002\u7B2C\u4E09\u90E8\u5206\u76F8\u4FE1\u8056\u9748\u3001\u6559\u6703\u3001\u8D66\u7F6A\u53CA\u5FA9\u6D3B\uFF0C\u9664\u4E86\u5C0D\u6297\u795E\u683C\u552F\u4E00\u8AD6\u5916\uFF0C\u4E5F\u6F84\u6E05\u8AFE\u65AF\u5E95\u6D3E\u9760\u77E5\u8B58\u5F97\u6551\u7684\u8AD6\u9EDE\u3002 \u96D6\u7136\u5F88\u591A\u4EBA\u4EE5\u70BA\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\u662F\u7531\u4F7F\u5F92\u5BEB\u6210\u7684\uFF0C\u4F46\u5F8C\u4F86\u8B49\u5BE6\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\u662F\u5728\u4F7F\u5F92\u4EA1\u6545\u5F8C\u624D\u9010\u6F38\u7DE8\u5BEB\u6210\u73FE\u4ECA\u7684\u6A23\u672C\uFF0C\u6700\u65E9\u53EF\u8FFD\u6EAF\u81F3250\u5E74\u4EE5\u524D\u8FAF\u58EB\u6642\u671F\u7684\u4FE1\u4EF0\u6A19\u6E96\u3002\u4E4B\u6240\u4EE5\u6703\u88AB\u7A31\u70BA\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\uFF0C\u662F\u56E0\u5176\u4FE1\u4EF0\u4E2D\u5FC3\u662F\u5EFA\u7ACB\u5728\u4F7F\u5F92\u7684\u6559\u5C0E\u4E0A\u3002 \u800C\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\u9019\u500B\u540D\u8A5E\u5247\u81F3\u516B\u4E16\u7D00\u624D\u51FA\u73FE\u3002\u73FE\u4ECA\uFF0C\u6B64\u300A\u4FE1\u7D93\u300B\u901A\u7528\u7684\u6587\u672C\u57FA\u672C\u5B9A\u578B\u65BC6-7\u4E16\u7D00\u3002\u8056\u516C\u6703\u3001\u7F85\u99AC\u5929\u4E3B\u6559\u3001\u6771\u90E8\u6B63\u6559\u6703\u3001\u6771\u65B9\u6B63\u6559\u6703\u548C\u57FA\u7763\u65B0\u6559\u7684\u8DEF\u5FB7\u4F1A\u5728\u8A31\u591A\u5100\u5F0F\u88E1\u6703\u980C\u5FF5\u6B64\u7D93\u3002 \u6B64\u300A\u4FE1\u7D93\u300B\u4E26\u4E0D\u50CF\u5F8C\u4F86\u7684\u300A\u5C3C\u5409\u4E9E\u4FE1\u7D93\u300B\u4EE5\u53CA\u5176\u4ED6\u300A\u4FE1\u7D93\u300B\u90A3\u6A23\u9032\u4E00\u6B65\u63A2\u8A0E\u8036\u7A4C\u57FA\u7763\u7684\u672C\u6027\u3002\u6545\u6B64\uFF0C\u5728\u300A\u5C3C\u897F\u4E9E\u4FE1\u7D93\u300B\u95E1\u660E\u8036\u7A4C\u8207\u795E\u672C\u8CEA\u76F8\u540C\u6B64\u6559\u7FA9\u524D\uFF0C\u5169\u500B\u88AB\u8996\u70BA\u7570\u7AEF\u7684\u4E9E\u5229\u70CF\u6D3E\u548C\u795E\u9AD4\u4E00\u4F4D\u6D3E\u7684\u8A31\u591A\u6559\u6703\u4EBA\u58EB\u4E5F\u5BA3\u7A31\u63A5\u53D7\u300A\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D93\u300B\u3002"@zh ;
	rdfs:comment	"Credo dels Ap\u00F2stols, a vegades anomenat S\u00EDmbol dels Ap\u00F2stols, \u00E9s una declaraci\u00F3 de principis de les creences cristianes, un credo o \"s\u00EDmbol\". \u00C9s \u00E0mpliament utilitzat per un nombre de denominacions cristianes per tant lit\u00FArgics catequ\u00EDstico i efectes, m\u00E9s visible per lit\u00FArgica Esgl\u00E9sies de tradici\u00F3 occidental, incl\u00F2s el ritu llat\u00ED de l'Esgl\u00E9sia Cat\u00F2lica Romana, el luteranisme, la comuni\u00F3 Anglicana, i l'ortod\u00F2xia occidental."@ca ,
		"Den apostoliska trosbek\u00E4nnelsen \u00E4r den \u00E4ldsta av de tre s\u00E5 kallade ekumeniska huvudsymbola. Den har sitt ursprung i den fornkristna f\u00F6rsamlingen i Rom, 200-talets b\u00F6rjan, och dess namn \u00E4r tidigast dokumenterat i ett brev fr\u00E5n Ambrosius cirka 390. Det \u00E4r en l\u00E4ngre version av den gammalromerska trosbek\u00E4nnelsen. Den kallas apostolisk, eftersom den anses vara en p\u00E5litlig sammanfattning av apostlarnas tro s\u00E5 som den uttrycks i Nya Testamentet."@sv ,
		"Das Apostolische Glaubensbekenntnis ist eine fortgebildete Variante des sogenannten altr\u00F6mischen Glaubensbekenntnisses. Es ist umstritten, ob seine Urspr\u00FCnge in einer fr\u00FChen Ausformulierung der Regula fidei oder in einer Weiterentwicklung von Tauffragen zu suchen ist."@de ,
		"Az Apostoli hitvall\u00E1s a kereszt\u00E9ny egyh\u00E1z egyik legfontosabb \u00E9s legismertebb hitvall\u00E1sa. A nyugati kereszt\u00E9nys\u00E9gben ez a legelterjedtebb hitvall\u00E1s, a katolikus \u00E9s a protest\u00E1ns egyh\u00E1zakban sz\u00E9les k\u00F6rben ismert. Az ortodox egyh\u00E1zak nem haszn\u00E1lj\u00E1k, b\u00E1r mindegyik\u00FCk elismeri hitvall\u00E1sk\u00E9nt. H\u00E1romosztat\u00FA hitvall\u00E1s, teh\u00E1t h\u00E1rom ban vallja meg a Szenth\u00E1roms\u00E1g h\u00E1rom szem\u00E9ly\u00E9be vetett hitet."@hu ,
		"Den apostoliske trosbekjennelse (eller Apostolicum) er en kristen trosbekjennelse som kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. \u00E5r 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst. Betegnelsen Den apostoliske trosbekjennelse er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene. Navnet kommer av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i Det nye testamente, det vil si apostlenes etterlatte tekster."@no ,
		""@zh ,
		"Chrze\u015Bcija\u0144stwoPlik:ChristianitySymbolWhite."@pl ,
		"Apostolinen uskontunnustus on kristillinen uskontunnustus, yksi niin sanotuista kolmesta vanhan kirkon uskontunnustuksesta. Sit\u00E4 ei k\u00E4ytet\u00E4 it\u00E4isess\u00E4 kirkossa. Apostolinen uskontunnustus syntyi ensimm\u00E4isell\u00E4 tai toisella vuosisadalla Rooman seurakunnassa. On esitetty, ett\u00E4 se muotoiltiin kirjalliseen muotoon gnostilaisuutta vastaan. Se on ollut l\u00E4nnen kirkolle (siis Rooman patriarkaatin valtapiirille) aina t\u00E4rke\u00E4, mutta it\u00E4isess\u00E4 kirkossa sit\u00E4 ei ole omaksuttu."@fi ,
		"Le Symbole des Ap\u00F4tres est une profession de foi chr\u00E9tienne. Elle est aussi connue sous le nom de Credo (je crois, son premier mot en latin), mais cet emploi est abusif car le Credo d\u00E9signe en principe le Symbole de Nic\u00E9e-Constantinople."@fr ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u044C\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438 \u2014 \u0434\u0440\u0435\u0432\u043D\u0456\u0439 \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u044F\u043D\u0441\u044C\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0456\u0440\u0438."@uk ,
		"Il Credo o Simbolo apostolico (Symbolum apostolicum) presenta un'antichissima sintesi della fede cristiana. Fino al secolo XV venne attribuito agli stessi apostoli."@it ,
		"De apostolische geloofsbelijdenis (ook wel Apostolicum genoemd of De Twaalf Artikelen van het Geloof) is een van de centrale geloofsbelijdenissen uit het christendom. De apostolische geloofsbelijdenis is de eenvoudigste van de geloofsbelijdenissen. In tegenstelling tot de andere heeft het Apostolicum een liturgische achtergrond en is het niet het product van een intern christelijke theologische strijd over de rechte leer."@nl ,
		"\u0410\u043F\u043E\u0301\u0441\u0442\u043E\u043B\u044C\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u0301\u043C\u0432\u043E\u043B (\u0432\u0435\u0301\u0440\u044B) (\u043B\u0430\u0442. Symbolum Apostolorum) \u2014 \u0434\u0440\u0435\u0432\u043D\u0438\u0439 \u0445\u0440\u0438\u0441\u0442\u0438\u0430\u043D\u0441\u043A\u0438\u0439 \u0441\u0438\u043C\u0432\u043E\u043B \u0432\u0435\u0440\u044B."@ru ,
		"O Credo dos Ap\u00F3stolos, as vezes chamado de S\u00EDmbolo dos Ap\u00F3stolos, \u00E9 uma profiss\u00E3o de f\u00E9 crist\u00E3, um credo ou um \"s\u00EDmbolo\". \u00C9 amplamente utilizado por muitas Denomina\u00E7\u00F5es Crist\u00E3s para prop\u00F3sitos lit\u00FArgicos e catequ\u00E9ticos, mais visivelmente pelas Igrejas lit\u00FArgicas de tradi\u00E7\u00E3o ocidental, incluindo o Rito latino da Igreja Cat\u00F3lica, o Rito oriental das Igrejas Ortodoxas Orientais, o Luteranismo e o Anglicanismo."@pt ,
		"Apo\u0161tolsk\u00E9 vyzn\u00E1n\u00ED (t\u00E9\u017E Symbolum Apostolicum \u2013 Apo\u0161tolsk\u00FD symbol) je jedno ze z\u00E1kladn\u00EDch vyzn\u00E1n\u00ED k\u0159es\u0165ansk\u00E9 v\u00EDry, kter\u00E9 uzn\u00E1vaj\u00ED v podstat\u011B v\u0161ichni k\u0159es\u0165an\u00E9. Vznikalo mezi 2. a 9. stolet\u00EDm a dodnes se u\u017E\u00EDv\u00E1 v liturgii\u00A0z\u00E1padn\u00ED c\u00EDrkve, a\u0165 katolick\u00E9, anglik\u00E1nsk\u00E9 \u010Di evangelick\u00E9. Zvl\u00E1\u0161t\u011B u\u017E\u00EDvan\u00E9 je c\u00EDrkv\u00ED na Z\u00E1pad\u011B. Apo\u0161tolsk\u00E9 vyzn\u00E1n\u00ED stoj\u00ED i na za\u010D\u00E1tku modlitby r\u016F\u017Eence."@cs ,
		"The Apostles' Creed, sometimes titled Symbol of the Apostles, is an early statement of Christian belief, a creed or \"symbol\". It is widely used by a number of Christian denominations for both liturgical and catechetical purposes, most visibly by liturgical Churches of Western tradition, including the Latin Rite of the Roman Catholic Church, Lutheranism, the Anglican Communion, and Western Orthodoxy. It is also used by Presbyterians, Methodists, and Congregationalists."@en ,
		"\u4F7F\u5F92\u4FE1\u6761\uFF08\u3057\u3068\u3057\u3093\u3058\u3087\u3046\uFF09\u306F\u3001\u30AB\u30C8\u30EA\u30C3\u30AF\u6559\u4F1A\u3068\u30D7\u30ED\u30C6\u30B9\u30BF\u30F3\u30C8\u8AF8\u6D3E\u304C\u91CD\u3093\u3058\u308B\u57FA\u672C\u4FE1\u6761\u306E\u3072\u3068\u3064\u3002\u4F7F\u5F92\u4FE1\u7D4C\u3068\u3082\u3044\u308F\u308C\u308B\u3002"@ja .
@prefix skos:	<http://www.w3.org/2004/02/skos/core#> .
@prefix ns5:	<http://dbpedia.org/resource/Category:> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	skos:subject	ns5:Book_of_Concord ,
		<http://dbpedia.org/resource/Category:Christian_confessions%2C_creeds_and_statements_of_faith> ,
		<http://dbpedia.org/resource/Category:4th-century_Christian_texts> ,
		ns5:Ancient_Christian_controversies .
@prefix ns6:	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed/> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed>	dbpprop:relatedInstance	ns6:bibleverse1 ,
		ns6:bibleverse2 ;
	dbpprop:hasPhotoCollection	<http://www4.wiwiss.fu-berlin.de/flickrwrappr/photos/Apostles%27_Creed> ;
	dbpprop:disambiguates	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
@prefix dbpedia:	<http://dbpedia.org/resource/> .
dbpedia:Apostolic_Statement_of_Faith	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:Apostolic_creed	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostles%E2%80%99_Creed>	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:Symbol_of_the_Apostles	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:Symbolum_Apostolicum	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:Symbolum_Apostolorum	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
<http://dbpedia.org/resource/Apostle%27s_Creed>	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> ,
		<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:Apostles_Creed	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:The_Apostles_creed	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .
dbpedia:The_apostles_creed	dbpprop:redirect	<http://dbpedia.org/resource/Apostles%27_Creed> .